Equinors selskapshistorie i korte trekk

Den norske stats oljeselskap a.s – Statoil – ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972. Det var et heleid statsaksjeselskap underlagt Departementet for industri og håndverk, fra 1978 Olje- og energidepartementet. Hovedkontoret ble lagt til Stavanger.[REMOVE]Fotnote: Denne fakta-artikkelen bygger på innholdet i nettsiden https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/52950/endringshistorie. Denne nettsiden ble lastet ned i januar 2020, men er ikke lenger tilgjengelig.

Vedtekter og oppbygging

Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønsket om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av, for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal oljeindustri. Formålsparagrafen til statsoljeselskapet lød slik: Statoil skal selv, eller gjennom andre selskap, «drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.»

Statoils vedtekter ble ikke vedtatt i Stortinget før i mars 1974. De inkluderte paragrafer som påla styret å drøfte sentrale saker med industriministeren (senere med olje- og energiministeren). Stortinget vedtok at regjeringen årlig skulle legge fram en melding om Statoils «planer og prosjekter med økonomiske oversikter og andre saker av vesentlig prinsipiell eller politisk betydning.»

Så tidlig som i 1973 startet selskapet et arbeid for å sikre seg petrokjemisk industri. Etter lobbyvirksomhet og oppkjøp endte det med helt eierskap i Rafsnes-anlegget i Bamble samt delt eierskap med Norsk Hydro i Mongstad-raffineriet.

Statoil var tidlig ute med moderniseringsplaner for raffineriet på Mongstad, noe som etter hvert førte til at Norsk Hydro solgte sin andel til Statoil, og Statoil stod igjen som eneansvarlig for en oppgradering.

Statoil ble raskt landets største oljeselskap. Selskapets første rettighetsandel var i Statfjordfeltet, hvor produksjonen begynte i 1979. Da Statoil i 1981 ble operatør for Gullfaksfeltet, var det det første norske oljeselskapet med operatøransvar. I 1987 ble selskapet operatør for Statfjord.

Statoil satset også på å forhandle petroleumsprodukter. Fra 1. januar 1980 ble Norsk Olje A/S (Norol) innlemmet i Statoil.

SDØE

I 1985 ble et system med direkte statlige eierandeler i olje- og gassfeltene innført. SDØE, som er forkortelsen for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, var da en ordning for forvaltning av norsk statlig engasjement i petroleumssektoren. Ordningen innebar at Statoils størrelse ble noe redusert ved at Statoils eierinteresser i de fleste utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel ble splittet i en økonomisk andel til Statoil og en økonomisk andel til staten. Staten fikk dermed en direkte eierandel i de fleste olje- og gassfeltene på sokkelen. Ordningen berørte ikke operatørforholdene. Statoil var forretningsfører og sto for alt salg av petroleum for SDØE.

SDØE utgjorde en stor del av petroleumsvirksomheten og stod i 2000 for i overkant av 40 prosent av de totale investeringene på sokkelen. Samme år mottok staten om lag 100 milliarder kroner i inntekter fra SDØE.[REMOVE]Fotnote: http://www.snl.no/SDØE

Delprivatiseringsreformen

18. juni 2001 ble Statoil børsnotert og skiftet navn til Statoil ASA. Fra da av var Statoil et delprivatisert statsaksjeselskap hvor staten var majoritetseier.[REMOVE]Fotnote: Saksnummer Stortinget sakid=(20602) Saksnummer Stortinget sakid=(21571) Stortinget åpnet da for at det kunne selges aksjer tilsvarende 15–25 prosent av Statoils verdi.[REMOVE]Fotnote: – St.prp.nr.68 (2000-2001) – Budsjettkonsekvensar for 2001 knytta til gjennomføring av tilrådde tiltak i St.prp.nr. 36 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE.
– St.prp.nr.36 Vedl. (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvalting av SDØE.
– St.prp.nr.36 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE.
– Innst.S.nr.198 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE. Statens eierandel var etter børsnoteringen 81,7 prosent.

Som del av samme reform ble det opprettet et nytt statsaksjeselskap for ivaretakelse av SDØE, kalt Petoro, og det ble opprettet et nytt statsaksjeselskap for transport av naturgass, kalt Gassco.

6. juli 2004 solgte staten seg ytterligere ned i Statoil ASA. Olje- og energidepartementet solgte da 100 millioner aksjer gjennom et såkalt blokksalg etter stengetid på Oslo Børs. Samlet realiserte staten 9,9 milliarder kroner på dette nedsalget og satt igjen med en eierandel i Statoil ASA på 77,1 prosent.[REMOVE]Fotnote: Pressemelding nr 80/04, OED

Nedsalget til investorer og til nærmere 20 000 privatpersoner fortsatte 25. februar 2005. Etter dette salget hadde staten en eierandel på 70,9 prosent av aksjene i Statoil.[REMOVE]Fotnote: Pressemelding Nr.: 30/05, OED

Olje- og energidivisjonen i Norsk Hydro fusjoneres med Statoil

Styrene i Statoil ASA (Statoil) og Norsk Hydro ASA (Hydro) meddelte 18. desember 2006 at de var enige om å anbefale sammenslåing mellom Hydros petroleumsvirksomhet og Statoil ASA overfor sine aksjeeiere.[REMOVE]Fotnote: Saksnummer Stortinget sakid=(36997)

Fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydros olje- og energidivisjon ble gjennomført 1. oktober 2007. Selskapet skiftet samtidig navn til StatoilHydro. Staten eide da 62,5 prosent av aksjene i StatoilHydro.[REMOVE]Fotnote: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stprp/20062007/Stprp-nr-60-2006-2007-.html?id=461986 Den 2. november 2009 skiftet selskapet navn igjen til Statoil ASA.[REMOVE]Fotnote: Saksnummer Stortinget sakid=(49302) https://www.equinor.com/news/archive/2009/11/02/02NovStatoilHydroBecomesStatoil

Som følge av sammenslåingen ble det med virkning fra 1. januar 2011 foretatt en endring i Statoil sin organisasjonsstruktur som gjenspeilte selskapets økte virksomhet i USA spesielt og internasjonalt generelt.[REMOVE]Fotnote: Meld.St.13 (2010-2011) Aktivt eierskap, s. 95. De syv forretningsområdene var:
– Forretningsområdet «Utvikling og produksjon – Norge» har ansvar for Statoils oppstrømsvirksomhet på norsk sokkel.
– Forretningsområdet «Utvikling og produksjon – Nord-Amerika» har ansvar for Statoils samlede oppstrømsvirksomhet i USA og Canada.
– Forretningsområdet «Utvikling og produksjon – internasjonalt» har ansvar for Statoils øvrige internasjonale oppstrømsvirksomhet.
– Forretningsområdet «Markedsføring, prosessering og fornybar energi» har ansvar for selskapets olje- og gasshandel, selskapets landanlegg samt utviklingen og driften av fornybar energi.
– Forretningsområdet «Teknologi, prosjekter og boring» har ansvar for teknologiutvikling, planlegging og gjennomføring av prosjekter og boring.
– Forretningsområdet «Leting» har det samlede ansvar for all letevirksomhet i selskapet, og vil samarbeide tett med selskapets tre oppstrømsområder.
– Forretningsområdet «Global strategi- og forretningsutvikling» har ansvar for strategiutviklingen og koordinering av selskapets forretningsutvikling.

Fra olje- og gasselskap til energiselskap

Styret fremmet 15. mars 2018 forslag om at Statoil skulle skifte navn til Equinor. Navnendringen ble godkjent på Statoils generalforsamling 15. mai 2018, og ble innført med virkning fra 16. mai.
Formålet med navnendringen var at det nye navnet skal gjenspeile at selskapet går fra å være et olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no

Den statlige eierandelen i Equinor gjennom Olje- og energidepartementet er 67 prosent.

Ifølge statens eierberetning for 2018 er Equinor ASA et internasjonalt teknologibasert energiselskap hvor hovedaktiviteten er produksjon av olje og gass. Selskapet har også nedstrømsvirksomhet og aktivitet innenfor fornybar energi, herunder vindkraft til havs og solenergi. Selskapet har [per 2018] virksomhet i over 30 land. Equinor er blant verdens største nettoselgere av råolje og kondensat, og er en av de største leverandørene av naturgass til det europeiske markedet. Ved utgangen av 2018 hadde selskapet om lag 20 500 ansatte.

Equinor er fortsatt notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange og har hovedkontor i Stavanger. Målet med statens eierskap i Equinor er at selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag med sikte på å levere konkurransemessig avkastning. Videre skal statens eierskap bidra til å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk industrikonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge.[REMOVE]Fotnote: Statens eierberetning 2018, s. 52