Johan Sverdrup og kraft fra land

De fire første plattformene på Johan Sverdrup ble ferdigstilt i 2019, mens en femte plattform sto ferdig i 2022.[REMOVE]Fotnote: Prosjektmilepæler og fase 2 Johan Sverdrup fase 2, Equinors nettsted lest 19. november 2021: https://www.equinor.com/no/energi/johan-sverdrup Alle plattformene ble tilrettelagt for kraftforsyning fra et anlegg utenfor Kårstø, via to parallelle kabler, hver med en lengde på omtrent 200 km. Alternativet til kraft fra land ville ha vært å produsere strøm på en av plattformene på feltet ved bruk av gass eller diesel – med betydelige utslipp av CO₂.

Kostnaden for kraft fra land ble i 2018 kalkulert til omtrent 14 milliarder kroner.[REMOVE]Fotnote: Stortingsproposisjon 41 (2018-2019) s. 28. Utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn og anlegg og drift av områdeløsningen for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Hva var begrunnelsen for at et så dyrt og omfattende prosjekt ble vedtatt og gjennomført?

For og mot kraft fra land

For å finne svaret må en helt tilbake til 1980-årene da norske myndigheter for alvor fikk øynene opp for de uønskede effektene av for høye utslipp av klimagasser som CO₂. Norge ble gjennom Kyotoavtalen med i et internasjonalt samarbeid med siktemål om å stabilisere mengden klimagassutslipp.

Ett tiltak for å oppnå dette målet i Norge var innføring av CO₂-avgiften, som fra 1991 ble gjeldende for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Det gjorde det dyrere for oljeselskapene å operere med gamle ineffektive gasskraftverk på plattformene, som slapp ut mye CO₂. På tross av CO₂-avgiften økte utslippene fra olje og gassvirksomhet med 77,3 prosent fra 1990 til 2012.[REMOVE]Fotnote: Utslipp til luft, 1990-2012, statistikk fra Statistisk sentralbyrå publisert 30. januar 2014 https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar/2014-01-30 Veksten skyldtes blant annet at flere felt kom i produksjon på norsk sokkel.

For å dempe utslippsveksten var det behov for tiltak som reduserte utslippene av klimagasser offshore. Ulike konsepter for kraft fra land til installasjoner offshore har av den grunn vært debattert siden 1990-årene. En mulig måte å redusere CO₂-utslippene på var å la være å bruke gasskraftverk, og i stedet føre strøm produsert med ren vannkraft fra land ut til plattformene. I Norge kommer over 90 prosent av kraftproduksjonen fra vannkraft.[REMOVE]Fotnote: Energifakta Norge Kraftproduksjon lest 1. juli 2022 https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/

Helt siden 1996 har norske myndigheter gitt pålegg om å utrede kraft fra land i forbindelse med nye feltutbygginger og større ombygginger.

Et vanlig argument mot kraft fra land er at det er svært kostnadskrevende å installere, og da særlig på eksisterende plattformer. Dette bekreftes i en rekke rapporter og utredninger fra både myndighetsorganer, miljøorganisasjoner så vel som oljeselskaper. Investeringen kan likevel forsvares dersom feltets driftstid er lang, og flere felter kan samordnes.

En ulempe er at ved strømbrudd på land kan kraftforsyningen til plattformene avbrytes.[REMOVE]Fotnote: https://finansavisen.no/nyheter/energi/2021/11/11/7771269/johan-sverdrup-nede-pa-grunn-av-strombrudd Da må en ha et gasskraftverk i reserve. Et annet argument mot kraft fra land er at den gassen som spares ved å ikke bruke gassturbiner likevel blir solgt til forbruker og vil stå for utslipp fra et annet sted enn plattformen på norsk sokkel.

Et argument med høy relevans i år som 2022 med kraftkrise i Europa er at dersom kraft fra land installeres til mange felt, vil det føre til høyere strømforbruk i Norge. I nedbørsfattige år kan dette bidra til knapphet på strøm og bidra til høye strømpriser.

Til tross for motargumenter har flere felt på norsk sokkel i 2022 kraftforsyning fra land. Strømforbruket offshore utgjør noe under 10 prosent av det samlede norske strømforbruket.[REMOVE]Fotnote: Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm. Rapport utgitt av Statnett i 2019. https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/et-elektrisk-norge–fra-fossilt-til-strom.pdf

Troll og Valhall først ut

Den første plattformen som fikk strøm fra land i Norge var Troll A, en av tre plattformer på Trollfeltet. Helt siden driftsstart i 1996 har den fått all strømforsyning fra Kollsnes utenfor Bergen.

En hovedgrunn til at en slik løsning ble valgt for Troll A allerede i 1990, er den relativt korte avstanden til land (69 km). En annen viktig grunn var reduksjon av vekt og utstyrsmengde på plattformen. De oljeproduserende plattformene Troll B og Troll C er foreløpig ikke drevet med kraft
fra land, men det er planer for elektrifisering av disse.[REMOVE]Fotnote: Utbyggingsplaner for elektrifisering av Troll Vest overleveres myndighetene. Nyhet på Equinors nettsted publisert 23. april 2021. https://www.equinor.com/no/news/archive/20210423-development-plans-troll-west-electrification

Valhallfeltet var i 2013 det første hele feltet på norsk sokkel som baserte kraftforsyningen utelukkende på overføring via kraftkabel fra land. Dette var et pionerprosjekt som har vakt mye oppmerksomhet. Den nye plattformen Valhall PH ble installert i 2011, og den 30. januar 2012 ble systemet for kraft fra land offisielt overlevert til driftsavdelingen. Fra da av kunne det forsyne hele feltet med strøm. Produksjonsstart på Valhall PH var i januar 2013.

Senere har flere plattformer fått strøm fra land, og noen er under planlegging. (Se tabell nederst)[REMOVE]Fotnote: Hovedkilde er Oljedirektoratets kraft fra land rapport publisert i 2020 https://www.npd.no/fakta/publikasjoner/rapporter/rapportarkiv/kraft-fra-land-til-norsk-sokkel/4—felt-og-innretninger-med-kraft-fra-land/

Utsirahøyden

I juni 2014 ble det gjort et særskilt vedtak i Stortinget som innebar kraft fra land også til Johan Sverdrup og flere felt på Utsirahøyden: Edvard Grieg, Gina Krog, Ivar Aasen og Johan Sverdrup.[REMOVE]Fotnote: Referat fra Stortinget 12. juni 2014:  https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2013-2014/140612/6 Hovedargumentet bak dette vedtaket var at kraft fra land til olje- og gassinstallasjoner vil føre til en reduksjon av utslipp av klimagasser siden det meste av kraften som produseres i Norge kommer fra ren vannkraft.

Elektrifisering Utsirahøyden, animasjon. Foto: Equinor

Vedtaket skjedde omtrent ett år før plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup ble vedtatt i juni 2015.[REMOVE]Fotnote: Norges største industriprosjekt – utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet med status for olje- og gassvirksomheten, behandlet i Stortinget 18. juni 2015. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61836 Byggetrinn 2 på Johan Sverdrup ble godkjent ved et særskilt vedtak i Stortinget i april 2019.[REMOVE]Fotnote: Stortingsproposisjon 41 (2018-2019): Utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn og anlegg og drift av områdeløsningen for kraft fra land til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog, Behandlet i Stortinget 29. april 2019. Vedtakene har blitt fattet etter diskusjon om både kostnadsnivå og strømforbruk. En ulempe ved kraftoverføring over lange avstander er at det skjer en del tap av strøm. For å redusere krafttapet brukes likestrøm i stedet for vekselstrøm til overføring i lange sjøkabler.[REMOVE]Fotnote: Teknologi for kraft fra land. Del av Oljedirektoratet kraft fra land rapport 2020.  https://www.npd.no/fakta/publikasjoner/rapporter/rapportarkiv/kraft-fra-land-til-norsk-sokkel/3—teknologi-for-kraft-fra-land/

Senere har også kraftforsyning fra land til feltene Sleipner og Gudrun blitt vedtatt.[REMOVE]Fotnote: Delelektrifisering av Sleipner godkjent, nyhet publisert på Equinors nettsted 11. februar 2021 https://www.equinor.com/no/news/archive/20210211-partial-sleipner-electrifiction-approved

De høye strømprisene som oppsto etter at strømkabelen «North Sea Link» kom i drift i oktober 2021, satte fart i debatten og motstanden mot å føre kraft fra land til offshore-installasjoner.

I 2022 har strømprisene mangedoblet seg i Sør-Norge. Det skyldes ikke bare eksport av strøm til utlandet, men at det samtidig har vært lite nedbør og mindre tilgang på vannkraft. Norsk energi har blitt mer etterspurt på grunn av krigen mellom Russland og Ukraina, som har ført til energikrise i Europa. Når Norge samtidig er inne i et «grønt skifte» der en stor del av bilparken har blitt elektrifisert for å redusere utslipp av CO_2, og skip og fly også skal elektrifiseres, har strømmen blitt mer dyrebar. Utbygging av vindkraft til lands og til havs for å produsere enda mer ren energi er sterkt omdiskutert på grunn av inngrepene det fører til i naturen.

Elektrifisering av sokkelen er en av brikkene i diskusjonen om hva vi skal bruke ren energi til i Norge. Argumentene for og mot er fortsatt gyldige. Det er opp til politikerne i Norge hvordan argumentene blir vektet og hvilke beslutninger som blir tatt framover.

Et alternativ til kraft fra land er flytende offshore-vindmølleparker. Rettighetshaverne på feltene Gullfaks og Snorre besluttet i 2019 at feltene delvis skal forsynes med kraft fra flytende havvind. Vindkraftanlegget Hywind Tampen er nå under utbygging og planlegges satt i drift i 2022.

Tabell 1: Plattformer tilknyttet kraft fra land

Kilder

Ordering Power from Shore An STS analysis of electrification of the Norwegian Continental Shelf

Kristoffer Lorentsen https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/48537/lorentsen-ordering_power_from_shore.pdf?sequence=1

Kraftkampen En casestudie av elektrifiseringen av Utsirahøyden Philip Isaac Rudolfsen Nur Masteroppgave ved institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo våren 2017.

Representantforslag fra Listhaug, Saudland og Halleland: «Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land». https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2020-2021/dok8-202021-144s/?m=0