Johan Sverdrup og kraft fra landHavvind i Sør-Korea

Aasta Hansteen – et lite funn med stort rør

text_format
Aasta Hansteen ligger langt nord i Norskehavet og er feltet som produserer fra størst vanndyp på norsk sokkel. Den opprinnelige skuffelsen over begrensede volum ble etter hvert snudd til tilfredshet med en lønnsom utbygging. Utbyggingen medførte også legging av Polarled, en «motorvei for gass» som skulle forenkle utviklingen av flere gassfunn.
Av Björn Lindberg, Norsk Oljemuseum
- Aasta Hansteen. Foto: Roar Lindefjeld og Bo B. Randulff/Equinor

Etter to forrykende tiår på sokkelen med store funn og gigantiske utbygninger, var norsk sokkel på 1990-tallet over i en moden fase. En nedgang i antall og størrelse på nye funn gjorde at selskap vendte seg mot deler av sokkelen som var mindre utforsket.

I 15. konsesjonsrunde ble det for første gang tildelt utvinningstillatelser på dypt vann i Norskehavet. Den mest ettertraktede av disse var et område rett vest for Kristiansund hvor det store gassfeltet Ormen Lange ble påvist i 1997. Dypt vann betyr også vanskeligere utbygninger, og dermed trengtes det større funn for å få lønnsomhet.

Det var samtidig forhåpninger om å gjøre funn også andre steder enn på Ormen Lange.

Statoil ble tildelt operatørskapet på lisens PL217 som inneholdt en geologisk struktur kalt Vemadomen, og BP ble tildelt operatørskapet på nabolisens PL218 over Nykhøgda.

Equinor, statoil, industriminne, 50 år
Kart (høyre) med detaljutsnitt (venstre) som viser Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet og Polarled. Feltet består av fire funn: 6706/12-1, 6706/12-2 (Snefrid Nord), 6707/10-1 Aasta Hansteen, 6707/10-2S. Kilde: Oljedirektoratet

Området ligger i den nordlige delen av Norskehavet, 120 kilometer nordvest for Norne, som da var det nordligste feltet i produksjon. BP var først ute med å bore sin brønn, i 1997, men ble skuffet over å finne kun gass, ikke olje. Statoil boret sin brønn i nabolisensen påfølgende år, og ble også skuffet over at funnet inneholdt ubetydelige mengder gass.

Nye tak

Området lå brakk i en rekke år, før Statoil overtok operatørskapet av lisens PL217 i 2006, med en intensjon om å både vurdere eksisterende funn for utbygging samt å lete videre. Flere brønner ble boret de kommende årene, med både positive og negative resultat.

Kilde: Oljedirektoratet og Rystad Energy

Plan om utbygging og drift (PUD) ble levert inn i 2013 og omfattet tre separate forekomster: Luva, Haklang og Snefrid Sør. Etter hvert ble også Snefrid Nord-funnet inkludert, og utbyggingen startet i 2018. Alle navnene er knyttet til Harald Hårfagre – han hadde tilnavnet Luva, var gift med Snefrid Svåsedotter og kjempet mot blant andre Tore Haklang i slaget ved Hafrsfjord.

Funnene utgjorde feltet Aasta Hansteen. Navnet på feltet kommer fra forfatteren, feministen og den første norske kvinnen som levde av kunsten.

Feltet ble bygd ut med en Spar-plattform, en flytende innretning med et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen. Utbyggingen omfattet også to havbunnsrammer med fire brønner i hver og to havbunnsrammer med én brønn i hver. Vanndybden på feltet er 1270 meter, og er med det rekord på norsk sokkel.

Polarled – med god plass

Olje kan enkelt transporteres med skip fra felt til kunde. Like enkelt er det ikke med gass, hvor det er nødvendig med rørledning (før gassen eventuelt kjøles ned og kan transporteres med skip, såkalt LNG). Gassrørledningen Polarled var derfor en viktig del av eksportløsningen for Aasta Hansteen. Den er hele 482 km lang fra feltet til endestasjonen Nyhamna.

Solitaire legger Polarled, sommeren 2015. Foto: SAR helikopter Heidrun/Equinor

Polarled ble lagt av verdens største rørleggingsfartøy «Solitaire», og hele 40 000 rørlengder ble brukt. Røret er 36 tommer i diameter, og kan frakte 58 MSm³ per dag. Produksjonen til Aasta Hansteen er rundt 20 MSm³ per dag[REMOVE]Fotnote: Dette tilsvarer 222 millioner kWh, eller nesten 14 000 ganger en gjennomsnittlig norsk husstands årlige forbruk., så det er altså betydelig overkapasitet.

Polarled åpnet opp for at det kunne letes etter mindre mengder gass i Norskehavet, og funn som ikke var store nok til egen infrastruktur kunne benytte seg av Polarled for å transportere gassen. Det finnes seks tilknytningspunkter på rørledninger hvor eksisterende og kommende funn er tenkt å kunne koble seg på, men foreløpig har dette kun skjedd fra Dvalinfeltet (som sender gassen via Heidrun og så til Polarled).

Det ble av enkelte spådd at Polarled ville påføre staten tap på over 10 milliarder kroner, ikke minst da de planlagte Kristin- og Linnorm-funnene ble besluttet lagt på is grunnet manglende lønnsomhet.[REMOVE]Fotnote: https://www.nrk.no/norge/spar-milliardtap-pa-gigant-ror-1.14084171

Men utbyggingen ble gjennomført under budsjett, og ble satt i produksjon i 2018. Med gassprisene i 2022 går det fort å tjene inn investeringene både på installasjonene og rørledningen.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no/news/archive/2015/09/29/29SepPolarled

Det er i løpet av høsten 2022 ventet en uvanlig stor mengde PUD-er ettersom de som leveres inn da vil falle inn under det gunstige midlertidige skatteregimet som ble innført tidlig i Covid-pandemien. Blant disse finnes Asterix-funnet (90 km vest for Aasta Hansteen, funnet i 2009), som er ventet å bli utbygd med en eksportløsning via Aasta Hansteen og Polarled.

Fotnoter

    close Lukk