Havvind i Sør-KoreaKlimaveikartet

Utbygging av Johan Sverdrup

text_format
Johan Sverdrup-feltet ble i 2019 beregnet til å være det tredje største oljefeltet på norsk sokkel. Utbyggingen av feltet var et stort prosjekt, så stort at det ble karakterisert som «Norges største industriprosjekt». Det ble organisert i to byggetrinn.
Av Gunleiv Hadland, Norsk Oljemuseum
- Johan Sverdrup komplett feltsenter – fase 1 – før produksjonsstart. Med midlertidig overnattingsrigg Haven tilkoblet. Foto: Espen Rønnevik/Øyvind Gravås/Equinor

Det var funnene av Aldous og Avaldsnes som viste seg å henge sammen som ett funn, og i januar 2012 fikk navnet «Johan Sverdrup-feltet».[REMOVE]Fotnote: Storfunn får nytt navn. Pressemelding fra Olje- og energidepartementet Publisert 17. januar 2012 https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/oed/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2012/storfunn-far-nytt-navn/id669906/ Med forventede ressurser på 2,7 milliarder fat oljeekvivalenter var det et stort felt.

Navnet Johan Sverdrup var en oppi gjenkalling av grunnleggeren av partiet Venstre, stortingspresident og Norges statsminister fra 1884 til 1889. Sverdrup var en viktig pådriver for innføringen av et parlamentarisk styresett i Norge. Slik ble viktigheten av feltet understreket.

I tiden «dåpen» ble det arbeidet med planer for feltutbygging. I februar 2014 ble det presentert et utbyggingskonsept med fire plattformer tilknyttet havbunnsinstallasjoner. På grunn av størrelsen på feltet ble det lagt opp til to byggetrinn. Kraft fra land til flere felt i området Utsirahøyden skulle bli installert i andre byggetrinn. Det ble besluttet å legge en første kabel til byggetrinn én, og deretter en ny til byggetrinn to, sammen med en femte plattform.

Første byggetrinn

Fra 2015 til 2019 ble feltet bygget ut med fire plattformer. Disse utgjør et feltsenter med boligplattform (LQ), prosessplattform (P1), boreplattform (DP) og stigerørsplattform (RP). Alle fire plattformene ble installert med stålunderstell. Bakgrunnen for valg av tradisjonelt stålunderstell var det forholdsvis moderate havdypet på omtrent 110 meter. Ved større havdyp enn 200 meter vil det være mer aktuelt med for eksempel flytende installasjoner knyttet til havbunnsbrønner.[REMOVE]Fotnote: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/63070/Larsen_Master.pdf

På den «grunne» Utsirahøyden kunne dykkere utføre mer installasjonsarbeid enn ved prosjekter på dypere vann hvor det måtte brukes dykkerfri undervannsteknologi. Fordelen med bruk av dykkere var at de kunne utføre arbeid rimeligere og mer fleksibelt.

Til å installere overbygningen på plattformene ble tungløftefartøyet «Pioneer Spirit» tatt i bruk. Fartøyet kunne løfte opptil 48 000 tonn i ett løft.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/news/archive/04jun2018-johan-sverdrup-drilling-platform-installed Og med løftet av prosessplattformen på nærmere 26 000 tonn ble det satt ny løfterekord offshore.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no/news/archive/2019-03-22-record-breaking-lift-johan-sverdrup

Pioneering Spirit. Foto: Espen Rønnevik/Roar Lindefjeld/Woldcam/Equinor

Utbyggingen omfattet også tre undervannsinstallasjoner for vanninjeksjon.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no/news/archive/2019-06-13-pipelines-marine-operations-johan-sverdrup Vanninjeksjon skjer for å holde produksjonen på et høyt nivå over tid, og for å få økt utnyttelse av ressursene. Produksjonsstart var 5. oktober 2019.

Første byggetrinn ble tilrettelagt for en produksjonskapasitet på 440 000 fat olje per dag, men i 2021 ble det økt til opp mot 535 000 fat olje per dag.

Andre byggetrinn

Fra 2018 ble det planlagt og startet opp bygging av plattform til andre byggetrinn, basert på tidligere inngåtte intensjonsavtaler. Planene for andre byggetrinn ble endelig godkjent av Stortinget 29. april 2019.[REMOVE]Fotnote: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=74452

Byggingen av en prosessplattform (P2) ble igangsatt i desember 2018, og den ble installert våren 2022. Det ble også installert en ny modul på stigerørsplattformen, og fem nye havbunnsrammer.

Sleipnir tungløftfartøy installerer den 5 000 tonns tunge modulen for stigerørsplattformen på Johan Sverdrup. Del av Johan Sverdrup fase 2-prosjektet. Foto: Jan Arne Wold/Even Kleppa/Equinor

Elektrifisering av Utsirahøyden var en del av andre byggetrinn. P2-plattformen ble derfor installert med en egen modul for forsyning av kraft fra land til felt i nærheten: Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg. I tillegg ble det tilrettelagt for delelektrifisering av Sleipner feltsenter via kabel fra Gina Krog. Videre ble feltene Gudrun, Utgard, Gungne, Sigyn og Solveig elektrifisert via kabel fra Sleipner.

Det ble vurdert å installere en egen ubemannet brønnhodeplattform til områder langt fra feltsenteret, men i stedet ble det valgt havbunnsinstallasjoner knyttet opp mot plattformen P2.[REMOVE]Fotnote: https://energi24.no/nyheter/velger-subsea-foran-bronnhodeplattform-avaldsnes
Produksjonsstart for andre byggetrinn planlegges mot slutten av 2022, med en økning av produksjonskapasiteten med 220 000 fat olje per dag.

Fotnoter

    close Lukk

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *