Potensiell storulykke på Songa EnduranceStatoil blir Equinor

Potensiale for havvind i Japan

text_format
Japan, som er et avansert samfunn med stort behov for energi, pekte seg tidlig ut som et marked for havvind. Landets ambisjon om å øke andelen fornybare energikilder har forsterket dette. Equinor etablerte kontor i Tokyo i 2018, med formål om å komme inn på fornybarmarkedet.
Av Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
- Japans flagg. Foto: Savvapanf Photo/Adobe Stock

Equinor ser på seg selv som en sterk aktør innen havvind – både når det gjelder fastmonterte og flytende havvindturbiner. I 2021 kunne selskapet skilte med at det forsynte én million europeiske hjem med kraft fra havvindparker. Fire havvindparker var i drift i Storbritannia og Tyskland, og flere prosjekter var under oppseiling nordøst i USA og i Østersjøen. Verdens første flytende havvindpark som skulle stå utenfor kysten av Skottland var under bygging. Og det ble bygd understell til flytende havvindmøller i Vats i Rogaland. Disse skulle stå på Tampen-området i Nordsjøen. Kunne markedet i Asia også utvikles?

Japans fornybar-ambisjoner

Businessdistriktet i Tokyo. Foto: Terje S. Knudsen

Japan er et velstående og høyteknologisk samfunn. Det er verdens tredje største økonomi, og med 126 millioner innbyggere og mye industri har landet et stort forbruk av energi. Men landet er fattig på energiressurser. 80 prosent av energien kommer fra importerte fossile brensler, noe som gjør Japan til verdens femte største utslippsland av klimagasser.

Myndighetene i Japan har gjennom mange år vist vilje til å redusere landets utslipp, og ikke bare det, landet har vært ledende i det internasjonale klimasamarbeidet. Japan var vert for Parisavtalens forløper, Kyotoprotokollen, som var den første forpliktende internasjonale klimaavtalen. Protokollen ble vedtatt i desember 1997 i Kyoto, men ble først gyldig 16. februar 2005. Da hadde 55 stater, inkludert Norge og Japan, blitt enige om konkrete tall og tidsfrister for kutt i klimagassutslipp for industriland.

Som industrinasjon har Japan lagt stor vekt på sikker og effektiv energiforsyning. Atomkraftverk har vært en nøkkel for å sikre dette. I 2010 gikk myndighetene ut med en plan om at halvparten av landets energiproduksjon skulle komme fra atomkraft innen 2030. Men ulykken ved Fukushima-kraftverket som skjedde etter et jordskjelv og en tsunami i 2011 satte en stopper for dette. I 2012 ble alle landets atomkraftverk midlertidig stengt ned for å etterse sikkerheten.

Etter atomkraftulykken vakte Statoils konsept for flytende havvind oppmerksomhet i Japan. Den japanske TV-kanalen Nippon TV reiste til Norge og filmet Hywind. Havvindmøllen ble vist foran 24 millioner seere. Journalisten som dekket saken, Takashi Yanagisawa, var imponert over teknologien.[REMOVE]Fotnote: S. Gimse, «Et reklameshow? En studie av Statoils satsing på havvindkraft, 2005-2017.” (Master, University of Oslo, 2020): 67.

Etter at landet skrev under på Parisavtalen i 2015, har Japan lagt om politikken til en kraftig satsning på fornybar energi. Det har ført til at spesielt bruk av solkraft har økt. Etter planen skal andelen fornybar energi være 22–24 prosent innen 2030, og det langsiktige målet er å redusere utslipp med 80 prosent innen 2050.[REMOVE]Fotnote: Steinar Andresen, https://cicero.oslo.no/no/utslippsgigantene/japan-ressursfattig-oyrike lest 27.10.2021.

Potensiale for havvind

Dreiningen i Japans energiforsyningspolitikk har gitt Equinor tro på at det vil være et stort potensial for å utvikle et energimarked for havvind i Japan. Landet består av 6850 øyer og har verdens sjette største havrom. Siden en stor del av havet rundt Japan er forholdsvis dypt, kan det egne seg for flytende vindteknologi.

Japan Wind Power Association har anslått Japans langsiktige potensial for vindkraft offshore til rundt 600 GW, mens installert kapasitet rundt 2019 var omtrent 50 MW.

En megawatt (MW) er en million (106) watt. Megawatt er en mye brukt måleenhet for effekt, og brukes blant annet til å angi effekten av mindre kraftverk. En gigawatt (GW) er en milliard (109) watt. Gigawatt brukes blant annet til å angi effekten av store kraftverk.

Med et så stort potensial i vindmarkedet har Equinor vurdert det som svært viktig å være til stede i Tokyo for å utvikle relasjoner med interessenter og få tilgang til forretningsmuligheter i den japanske havvindindustrien.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/where-we-are/japan

Samarbeidsavtale gir vind i seilene

«Equinor inngår samarbeid om havvind i Japan». Faksimile: VG, torsdag 10. september 2020

I september 2020 inngikk Equinor en samarbeidsavtale med to sentrale japanske aktører om felles deltagelse i Japans første storskala havvindauksjon. Sammen med Jera og J-Power skulle Equinor gjennomføre felles vurderinger og levere felles bud.

Jera var et forholdsvis nytt samarbeidsselskap, opprettet i 2015, og eid likt av to store japanske strømselskaper. J-Power var en japansk strømprodusent opprettet i 1952, og var den nest største vindkraftprodusenten på land i Japan. J-Power var også inne i havvindmarkedet som medeier i ett prosjekt i Japan og ett i Storbritannia.

For Equinor var etableringen av konsortiet helt i tråd med selskapets fornybarstrategi.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no/news/2020-02-06-climate-roadmap.html lest 27.10.2021. Målsettingen var å bygge ut i stor skala i kjerneområder. Dette kunne bli Equinors første havvindpark i Japan.[REMOVE]Fotnote: Uttalt av direktør for forretningsutvikling i Nye Energiløsninger i Equinor, Jens Økland.

Japanske myndigheter hadde øremerket områdene Yurihonjo og Noshiro utenfor det japanske prefekturet Akita for å bygge ut havvind.

Equinor ser for seg muligheter for videre satsing både for bunnfast og flytende havvind i Japan, siden havet utenfor Japan er dypere enn i andre deler av verden.[REMOVE]Fotnote: Pressemelding Equinor: 9. september 2020, Equinor inngår samarbeid om havvind i Japan

Lavkarbon teknologisamarbeid

I tillegg til havvind støtter Equinors kontor i Tokyo også andre forretningsaktiviteter i Japan, som industrisamarbeid for å utvikle og bruke teknologi for å redusere karbonavtrykket fra olje- og gassvirksomhet.[REMOVE]Fotnote: Equinor.com/en/where-we-are/japan.html

Equinor hadde gjennom flere år deltatt i forskningsprosjekter knyttet til teknologien, som på engelsk kalles Carbon Capture and Storage (CCS). Målet var å finne teknologiske løsninger som gjør det mulig å fange CO2 fra ulike industrier på land, transportere den med skip og injisere og lagre den permanent 1000–2000 meter under havbunnen.

CCS er et av tiltakene som FNs klimapanel har anbefalt for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader celsius. Det internasjonale energibyrået har sagt at det må lagres flere milliarder tonn CO2 hvert år om det skal monne.

Dersom Equinor skulle komme så langt at CCS kan realiseres, trengs industrielle partnere. Rundt 2020 inngikk Equinor en intensjonsavtale med Mitsubishi Heavy Industries om å samarbeide om praktiske løsninger for lavkarbonteknologi. Selskapene hadde intensjon om å samarbeide på to områder. Det ene var tekniske løsninger for fangst, transport av og lagring av karbon i bakken. Det andre var løsninger for produksjon av hydrogen som drivstoff fra naturgass, samt transportløsninger for lavkarbondrivstoff som hydrogen.[REMOVE]Fotnote: Press release – MoU for low carbon technology collaboration. Equinors hjemmeside lest 27.10.2021.

Kanskje kan et industrisamarbeid i Japan bidra til at Equinor kommer nærmere sine ambisiøse mål om å avkarbonisere sin egen olje- og gassproduksjon, vokse innen vind og sol og utvikle energiløsninger med lite karbonutslipp som hydrogen og CCS i industriell skala.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no/news/2020-02-06-climate-roadmap.html

Fotnoter

    close Lukk

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *