Avgrenset og grenseløst

Disse tre temaene er naturlig nok ulikt representert i hovedområdene for petroleumsutvinning på norsk sokkel: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Samtidig finnes det også viktige fellesnevnere.

Nordsjøen – avgrenset sokkel, grenseløse reservoarer

Utsiktene til mulige petroleumsforekomster på sokkelen under Nordsjøen førte til en folkerettslig nyorientering hos norske myndigheter på begynnelsen av 1960-tallet. Tidligere på 1900-tallet hadde man — i det såkalte sjøgrensespørsmålet — konsentrert seg om å beskytte norske fiskeres rettigheter i kystområdene. Fra norsk side ble saken betraktet å være av så stor betydning at den var verdt en langvarig konflikt med Storbritannia – fra 1911 til 1951.[REMOVE]Fotnote: For et kortfattet historisk gjennomgang angående spørsmålet om sjøgrensen (1812 – 1951), se Berg, Roald 2016. Norsk utanrikspolitikk etter 1814. Samlaget, s. 41-43. (For utfyllende lesning om starten på konflikten rundt sjøgrensen og norske folkerettsjurister, se Eide. O. J. 2019. Norge i Arktis 1906-1933. Folkerettsjuristenes fellesskap, faglige legitimitet og politiske handlekraft i spørsmålene om Svalbard, sjøgrensen og Øst-Grønland. Ph.d.-avh. UiS, s. 99 ff.)

Muligheten for utvinning av petroleum utenfor kysten gjorde at norske myndigheter i 1963 erklærte statshøyhet over kontinentalsokkelen.[REMOVE]Fotnote: Vislie, Ingolf 2017. Jens Evensen. Havet, oljen og retten. Orkana, s. 156 ff.  (Ot.prp.nr.75 (1962-63)) I avtaler inngått i 1965 med Storbritannia og Danmark ble midtlinjeprinsippet fulgt. Det vil si at grenselinjens avstand skulle være lik til de nærmeste landenes kystlinjer.

Det er bemerkelsesverdig hvor mye raskere avklaringene kom på 1960-tallet sammenlignet med den langtrukne prosessen med fastleggingen av sjøgrensen. Mye av forklaringen var at alle parter ønsket en avklart grenselinje for å kunne komme i gang med letevirksomhet i et havområde som hadde overkommelige dybdeforhold.

Hva har så konsekvensen av denne inndelingen vært for noen av de feltene som Statoil har vært tungt involvert i?

Et eksempel er grensefeltet Statfjord. Som en konsekvens av delelinjen mellom Storbritannia og Norge er Statfjords enorme reservoar delt, riktignok med over 80 prosent på norsk side (se kart). Delingen har medført langvarige forhandlinger om hvordan utvinningen skal organiseres. Løsningen har blitt å ha installasjonene på norsk side, men produksjonen fordeles etter inngående beregninger av hvert lands andel i reservoaret. Som det største oljefeltet i Nordsjøen har Statfjord vært en bærebjelke i Statoils/Equinors økonomi. Små endringer i beregningen av midtlinjen ville hatt betydelig innvirkning på dette.[REMOVE]Fotnote: Om utfordringene med det delte reservoaret, se for eksempel: Lavik, Håkon. Den siste redetermineringsprosessen 1995-98. https://statfjord.industriminne.no/nb/2019/11/11/den-siste-redeterminerings-prosessen-1995-98/  (Besøkt 2. august 2022.) 

Et annet eksempel er Troll A-plattformen, som nådde betongalderens dypeste grense. Et viktig poeng her er hvordan Equinor har vært med på et prosjekt der man overvant de utfordringene som de dypere delene av Nordsjøen utgjorde. Som driftsoperatør for Troll Gass viste selskapet at det var mulig å produsere store og stabile gassvolumer fra bunnfaste betongplattformer på havdyp over 300 meter.

Norskehavet – vid sokkel og store dyp

Fra 1. januar 1977 etablerte norske myndigheter en 200 (nautiske) mils økonomisk sone med utgangspunkt i norskekysten. Her har Norge suverene rettigheter til blant annet å utnytte og forvalte økonomiske ressurser i havet, på havbunnen og i undergrunnen, for eksempel fisk og petroleum. Ordningen ble, etter omfattende multilaterale forhandlinger gjennom FN-systemet, formelt tatt inn i Havrettskonvensjonen i 1982. I Nordsjøen vil denne sonen bli begrenset av midtlinjen til andre stater, mens den i Norskehavet i betydelig grad vil nå sin fulle utstrekning.

Rettighetene i den økonomiske sonen henger tett sammen med at kyststater etter folkeretten har kontinentalsokkel tilsvarende utstrekningen av den økonomiske sonen. I tillegg kan FNs kontinentalsokkelkommisjon godkjenne utvidelse av sokkelen basert på framlagt dokumentasjon fra den aktuelle stat. På grunnlag av en slik prosess har Norge i dag en kontinentalsokkel i Norskehavet som strekker seg betydelig lengre ut enn den økonomiske sonen.

Folkeretten gir dermed Norge vide arealmessige rammebetingelser for å kunne utnytte petroleumsressursene i Norskehavet. Dybdeforholdene satte imidlertid store krav til teknologisk utvikling for å kunne utvinne ressursene på en lønnsom måte. Aasta Hansteen-feltet er et eksempel på hvordan Equinor opererer i dette området — på 1270 meters havdyp.[REMOVE]Fotnote: Aasta Hansteen  https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/aasta-hansteen/ (Besøkt 2. august 2022.)

Barentshavet – arktisk isolasjon

Barentshavet har lenge bydd på særlige utfordringer. For det første gjelder dette de langvarige forhandlingene om grenseavklaringer med Sovjetunionen og senere Russland. En avtale om delelinje ble inngått i 2010, 40 år etter det første uformelle forhandlingsmøtet.[REMOVE]Fotnote: Ratifikasjon 2011. Om avtalen og forhandlingsprosessen, se 1) Delelinjeavtalen med Russland https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/folkerett/delelinjeavtalen-med-russland/id2008645/  og 2) Avtalens forhistorie https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/folkerett/innsikt_delelinje/forhistorie/id614274 (Begge besøkt 2. august 2022.) En annen utfordring med dette området er lang avstand til eksportmarkeder.

Equinor stod for den første utbyggingen på norsk sokkel i dette havområdet. Feltet fikk navnet Snøhvit, og befinner seg på i overkant av 300 meters havdyp.[REMOVE]Fotnote: Snøhvit https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/snohvit/ (Besøkt 2. august 2022.) Det viser at Barentshavet, i likhet med Nordsjøen, er relativt grunt. Det blir utvunnet gass og kondensat og utbygningen består av havbunnsrammer uten overflateinstallasjoner. Fra feltet transporteres brønnstrømmen 145 km i rørledning til prosesseringsanlegget på Melkøya. LNG (flytende naturgass), som er hovedproduktet, lastes på skip og fraktes til markeder over hele verden.[REMOVE]Fotnote: Om feltet, se ibid.

Avgrenset og grenseløst

Eksemplene i teksten har vist den unike kombinasjonen av grenseerfaringer som Equinor har opparbeidet seg på norsk sokkel: ved delelinjer, på store havdyp og lengst mot nord. Gjennom dette arbeidet er det utviklet lønnsomme løsninger for petroleumsproduksjon som har bidratt til å gjøre Equinor dominerende på norsk sokkel.

Samtidig fører denne posisjonen med seg et stort ansvar for å følge opp ambisjonen om å bli klimanøytral i 2050.[REMOVE]Fotnote: Om ambisjonen, se: Equinor annonserer ambisjon om å bli et klimanøytralt selskap innen 2050. https://www.equinor.com/no/news/archive/20201102-emissions (Besøkt 2. august 2022.) Et slikt mål kan gi inspirasjon til å tenke nytt om hvilke typer grenser som har størst betydning, og om det kanskje er de grenseløse utfordringene som er de viktigste.