Arve Johnsen – en fremsynt pioner
Arve Johnsen ble født i 1934 i Borre i Vestfold og vokste opp på Hamar, der faren var stasjonsmester. Han gikk på gymnas ved Hamar katedralskole, tok eksamen i 1953, deretter handelsgym i 1954, og utdannet seg så som siviløkonom ved Norges Handelshøgskole i Bergen i 1957. Militærtjenesten ble avtjent ved Hærens befalsskole der han lærte mye om strategisk tenkning, noe som ble viktig for hans måte å lede på – og som kom til uttrykk hans mye brukte metafor: «innta de strategiske høydedragene». I 1958 reiste han til USA og avla mastergrad i sosialøkonomi ved University of Kansas. Videre studerte han på fritiden og tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1960.[REMOVE]Fotnote: Norsk biografisk leksikon https://nbl.snl.no/Arve_Johnsen
Sin første jobb hadde Johnsen i Norges Eksportråd fra 1960 til 1961. Neste arbeidsgiver var Norsk Hydro, der han var sekretær og salgssjef i ti år, avbrutt av ett år som dommerfullmektig ved Nes sorenskriverembete på Romerike i 1964. I denne tiden fikk han kjennskap til den gryende oljevirksomheten i Norge og hvilke muligheter det innebar.
Sosialdemokraten
Johnsen var samfunnsengasjert fra ung alder og meldte seg inn i Oslo Arbeidersamfunn i 1962. Ved slutten av 1960-årene ble han leder for Arbeiderpartiets industriutvalg. Sommeren 1970 skrev han et notat som utformet partiets olje- og energipolitikk. I dette notatet, som ble retningsgivende for Arbeiderpartiets oljepolitikk de neste årene, poengterte han blant annet behovet for et statlig oljeselskap.
I 1971 ble Arve Johnsen statssekretær for industriminister Finn Lied i Trygve Brattelis regjering. Der skulle han være med på å lage en fremtidsrettet petroleumspolitikk. I denne perioden ble «de ti oljebud» skrevet.
Statoils første sjef
Det norske stats oljeselskap (senere Statoil) ble etablert i 1972. Arve Johnsen fikk tilbud fra styreformann Jens Christian Hauge om å lede det nye selskapet, og takket ja. «Dette blir din livsoppgave», sa Hauge. «Nei, jeg tar fem år og ser hva som skjer», svarte Johnsen, men innrømmer senere at Hauge fikk mer rett enn han hadde forestilt seg.[REMOVE]Fotnote: NRK, dokumentarserie 2012: Mitt liv, sesong 2: Arve Johnsen.
Johnsen visste at det kom til å ta mange år før selskapet kom til å tjene penger, og innførte en nøktern stil. Den første pengekassen var en sigarkasse som sekretæren, Marit Falck, tok med seg hjemmefra.
NRK radio – Intervju med Arve Johnsen første dag på jobb
Statoil startet med en egenkapital på fem millioner kroner. De neste årene akkumulerte Statoil et underskudd på nær en milliard kroner, før selskapet i 1980 begynte å gå med overskudd. Statoil kunne starte høstingen. To mye brukte metaforer av Johnsen var at “en må så før en kan høste” og “etter syv magre, kommer syv rike år”.
Johnsen var opptatt av at Statoil skulle ta hånd om hele verdikjeden innen petroleumsvirksomheten, fra leting, via utvinning, transport, raffinering og produktutvikling til salg. Det førte til at Statoil utviklet seg til et konsern med mange datterselskaper.
Organisasjonen vokste raskt og hadde de første årene en lav gjennomsnittsalder. Johnsen var opptatt av at han personlig skulle ta imot alle nye på selskapets introduksjonskurs.
Sammenlignet med andre selskaper som opererte på norsk sokkel fikk Statoil helt fra 1972 til EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, privilegier fra staten i form av 50 prosent eierskap i alle blokker som ble tildelt.
Gullfaks var det første feltet hvor selskapet hadde operatørskap. Utbyggingen av feltet med opplæring fra Mobil, Esso og Bechtel i USA, var selve svennestykket for Statoil og noe Johnsen var svært stolt av.[REMOVE]Fotnote: Smst. Et annet høydepunkt for Johnsen var at selskapet klarte å føre gass fra Statfjord i land via rør over Norskerenna. Dernest var Statoils overtagelse av operatøransvaret på Statfjord fra Mobil i 1987 en viktig milepæl.[REMOVE]Fotnote: Teknisk Ukeblad, 19.09.2008, «Tidligere Statoil-sjef Arve Johnsen: En feilvurdering å fjerne Statoil-navnet».
I 1980-årene var Statoil blitt et ledende selskap i norsk oljeindustri. Det var det største av de tre norske oljeselskapene Statoil, Hydro og Saga. Under Johnsens ledelse hevdet selskapet seg godt i konkurranse med de store utenlandske oljeselskapene.
Utad var Arve Johnsen mer omstridt. Han kunne være brutal i møte med motstandere hvis han mente de var kunnskapsløse, uttalte seg unøyaktig eller kom med gale påstander.[REMOVE]Fotnote: Håkon Lavik, Equinor 50 år. Facebookgruppe, 18.08.2019. Han var nært knyttet til Arbeiderpartiet og hadde god kontakt med Ap-politikere, men han gikk likevel inn for at Statoil skulle kunne opptre uavhengig i forhold til de politiske myndighetene. Dette fikk ikke alle til å stemme. Sammen med hans sterke – og i noen politikeres øyne arrogante – lederstil, førte dette til irritasjon hos enkelte representanter på Stortinget, som syntes Statoil etter hvert fikk for stor dominans i det norske oljemiljøet.[REMOVE]Fotnote: Norsk biografisk leksikon https://nbl.snl.no/Arve_Johnsen Det førte til at Stortinget bestemte at deler av pengestrømmen som gikk gjennom Statoil, i stedet skulle kontrolleres av Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE).
Avgangen og tiden etter
Da utbyggingen av raffineriet på Mongstad i 1987 førte til overskridelser på over fire milliarder kroner, noe som ble sterkt kritisert av Riksrevisjonen, utløste det en voldsom kritikk av Statoils ledelse. Styreleder Vidkunn Hveding (H) valgte å trekke seg som følge av overskridelsene og kritikken som fulgte. Det hadde som følge at Johnsen, som var ansvarlig for styrets beslutningsgrunnlag, måtte gå av. Han fratrådte sin stilling i Statoil i januar 1988.[REMOVE]Fotnote: https://statfjord.industriminne.no/nb/2019/12/03/overskridelser-og-lederskifte/
Johnsen har skrevet flere bøker om sin tid i Statoil: Utfordringen (1988), Gjennombrudd og vekst (1990) og Norges evige rikdom (2008).
Fra 1988 har Johnsen drevet konsulentvirksomhet, blant annet som petroleumsrådgiver for FN i årene 1991–1996. Siden 1991 har han drevet egen advokatpraksis i Oslo og hatt flere styreverv.[REMOVE]Fotnote: Norsk Biografisk leksikon https://nbl.snl.no/Arve_Johnsen.
Selv om Johnsen i sin tid var tilhenger av et sterkt, helstatlig oljeselskap, har han senere gitt uttrykk for at delprivatisering og børsnotering var viktig og nødvendig.
Han var ikke like positiv til fusjonen med Hydro. Han var overbevist om at Statoil og Hydro hadde kommet bedre ut om selskapene hadde opprettholdt sin selvstendighet eller alliert seg med utenlandske partnere. Uten konkurranse mellom de to selskapene ble mulighetene for teknologisk utvikling redusert.[REMOVE]Fotnote: Teknisk Ukeblad, 19.09.2008, «Tidligere Statoil-sjef Arve Johnsen: En feilvurdering å fjerne Statoil-navnet».
Navneskiftet fra Statoil til StatoilHydro og senere til Equinor var han sterkt kritisk til. Det var å ødelegge merkevaren Statoil. At Equinor-navnet skal speile en mer miljøvennlig fremtid for selskapet, mente han var en tilsløring av at selskapet hovedsakelig var statseid og nær utelukkende driver med olje og gass.[REMOVE]Fotnote: https://www.aftenbladet.no/aenergi/i/Kve0o5/statoils-foerste-sjef-til-kamp-mot-equinor-navnet 19.03.2018.
