Equinors nåværende konsernsjef er tett knyttet til de lange linjer i moderne norsk industrihistorie. Han vokste opp i et smelteverkssamfunn på Sørvestlandet, tok ingeniørutdannelse og en MBA og har siden 1997 vært ansatt i Statoil/Equinor – etter hvert i mange ulike lederstillinger. Som konsernsjef fra 2020 gir denne bakgrunnen ham egenartede forutsetninger i møtet med det grønne skiftet.

Det var mange oppgaver å ta fatt på da 38 år gamle Arve Johnsen tiltrådte som administrerende direktør i Det norske statsoljeselskap a.s. En av dem var å finne ut hvordan selskapet skulle profilere seg.

Den 18. september 2022 var det femti år siden Den norske stats oljeselskap a.s kjent som Statoil, nå Equinor, hadde sin første generalforsamling. Det startet med et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 om å opprette et heleid statsaksjeselskap med hovedkontor i Stavanger. Et halvt århundre senere hadde det vokst til et selskap med 21 000 ansatte i 30 land og som bidrar med store inntekter til den norske statskassen.

Hva skulle Statoil være? Hvor gikk grensen mellom myndigheten Stortinget hadde over selskapet og Statoil-styrets myndighet over selskapet? Det var det store spørsmålet i 1973–74, med en til dels smertefull vei for en avklaring. Resultatet ble den såkalte Statoil-paragrafen, som påla statsoljeselskapet og regjeringen å rapportere årlig om selskapets aktivitet.

Likestillingsarbeidet i Equinor har gått fra å følge et statlig ideal til å bli et strategisk virkemiddel. Det er mange likhetstrekk mellom selskapets likestillingsarbeid og andre bedrifters arbeid på området, både i petroleumsnæringen og generelt i næringslivet. I stor grad henger dette sammen med lovverket og innføringen av statlige likestillingstiltak. Likestilling og mangfold har gjennom tiårene gått fra å være en ambisjon og et mål, til å bli fremstilt som et konkurransefortrinn og strategisk verktøy for selskapet.

Fra 2004 til 2014 ledet Helge Lund Statoil gjennom store endringer. Innenfor rammene av stort sett høye olje- og gasspriser, var perioden preget av vilje til å vokse internasjonalt med en kraft og retning som er unik i selskapets historie.

Den egentlige fødselsdagen for dagens Equinor er 18. september 1972. Da ble Den norske stats oljeselskap etablert ved konstituerende generalforsamling. Arbeidet med å finne folkene som skulle lede statsoljeselskapet kunne begynne, og det ble etablert midlertidige vedtekter som ble retningsgivende for hva selskapet skulle drive med.

18. september 1972 er stiftelsesdatoen for Den norske stats oljeselskap a.s, etter hvert med det kortere navnet Statoil, nå Equinor. Denne artikkelen gir en kortfattet oversikt over de overordnede endringene selskapet har gått gjennom fra 1972 til 2022.

Arve Johnsen, Harald Norvik, Olav Fjell, Helge Lund, Eldar Sætre og Anders Opedal. Dette er kjente navn for de fleste med interesse for Equinor. Selv om det nok kan være ensomt å være toppleder har disse seks hatt hjelp og støtte i den øverste ledergruppen. Her følger en gjennomgang av hovedledelsen/konsernledelsen i Statoil/Equinor.

Til tross for Stortingets vedtak om å etablere Statoil i 1972, ulmet det snart en underliggende konflikt om selskapets rolle som statens instrument i oljepolitikken. Ved stortingsvalget i 1981 økte innflytelsen til de kreftene som ønsket økt statlig kontroll med pengestrømmen, gjennom en reorganisering av selskapet – den såkalte vingeklippingen.

Styret til Den norske stats oljeselskap A/S begynte med en håndfull norske menn i 1972, og har i årenes løp blitt utvidet til et par håndfuller (opptil elleve personer) som også inkluderer kvinner og utenlandske statsborgere.

Statoils vedtekter ble ikke vedtatt i Stortinget før i mars 1974. De inkluderte paragrafer som påla styret å drøfte sentrale saker med industriministeren. Framfor alt ga nyskapningen paragraf 10 staten større kontroll over Statoil.

Arve Johnsen var Statoils første administrerende direktør fra 1972 til 1988. Han var en tydelig leder med sosialdemokratiske verdier i bunn, og godt likt innad i selskapet. Som leder var han styrt av sine egne overbevisninger, som han i stor grad lykkes å iverksette. Meningene om Johnsen i det politiske miljøet var likevel delte. Han var en fryktet motstander – ikke minst av politikere på høyresiden som ønsket å sette grenser for hans innflytelse.

I 1970-årene var Statoil en arbeidsplass dominert av menn. De første kvinnene som ble ansatt som sekretærer, sykepleiere og ingeniører, hadde noen kamper de måtte ta for å bli mer likestilte.

Harald Norvik overtok etter Arve Johnsen og ble ansatt som Statoils andre konsernsjef. Han ledet Statoil fra 1988 til 1999. I denne perioden var han med på å føre selskapet ut i verden med BP/Statoil-alliansen. Hans tid i lederstolen preget også utviklingen av norsk sokkel og ansporet til økt standardisering innen leverandørindustrien.

I september 1999 tiltrådte Olav Fjell som den tredje konsernsjefen i Statoil. Den største merkesteinen i hans tid var at selskapet ble børsnotert. Siden han i september 2003 måtte gå etter avsløringer om at Statoil var innblandet i korrupsjon i Iran, varte ikke «regjeringstiden» lenger enn fire år.