Norne – Harstads første driftsoppgave

I tiåret forut for funnbrønnen til Norne hadde Statoil gjort forholdsvis få og små funn. Tilleggsressurser til eksisterende funn, samt navn som Trestakk, Yme, Huldra og Gungne var verdifulle, men ikke like imponerende som Gullfaks, Oseberg og Troll. Harald Norvik skrev i årsrapporten for 1993:

«Leteresultatene på norsk sokkel har vært skuffende de siste årene. Kunne vi få et gjennombrudd i 1993? Ja, med bekreftelsen og videreutviklingen av oljefunnet ‘Norne’ utenfor Nordland har Statoil åpnet en ny provins og kanskje brutt en uheldig trend på letesiden på norsk sokkel.»[REMOVE]Fotnote: Statoil Årsrapport 1993

Selve funnet av Norne ble gjort i 1991, men sitatet over refererer til avgrensningsbrønnen som ble fullført i 1993 og som bekreftet at funnet var det største på norsk sokkel siden Heidrun (1985). Det er ikke lett å anslå hvor mye olje som kan finnes i et reservoar, og ikke sjelden viser de første anslagene seg å være feil. Basert på tre brønner i et område på 12 kvadratkilometer ble feltet anslått til å inneholde om lag 500 millioner fat, noe som ikke er langt fra dagens offisielle tall på i underkant av 600 millioner.[REMOVE]Fotnote: Statoil Magasin vol. 15, nr. 4 s. 25

John Adlam ble raskt utpekt som direktør for utvikling av Norne, og målet var å korte ned tiden fra funn til produksjon. Ambisjonen var at Plan om utbygging og drift (PUD) skulle sendes til myndighetene i 1994.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 1983.

Raskere, billigere og nyskapende

I tillegg til at det skulle gå fort, var det også et ønske om at det skulle bli billig. Norne skulle være et pilotprosjekt for BRU (billigere, raskere utviklingsprosjekter) med mål om å redusere kostnadene med 25-30 prosent. Dette skulle oppnås med en mindre organisasjon, lavere timebudsjett, tettere samarbeid og færre formaliteter. Samarbeidet med Kværner, som fikk ansvaret for forprosjektering av prosessanlegget til skipet, skulle foregå med «Norne-hatten på, ikke Statoil- eller Kværnerhatten».[REMOVE]Fotnote: Statoil Magasin vol. 16, nr. 3

Navnet Norne kommer altså fra norrøn mytologi hvor nornene Urd, Verdande og Skuld sitter under treet Yggdrasil og bestemmer skjebner ved å henholdsvis spinne, tvinne og klippe menneskenes livstråd. Norne-feltets skjebne får man tro ikke var forutbestemt, men vanndypet på nesten 400 meter tilsa utbygging med en flyter, og ikke en bunnfast installasjon.

I 1994 la Statoil frem en PUD hvor feltet skulle bygges ut med et produksjons- og lagerskip (FPSO) og havbunnskompletterte brønner med en samlet kostnad på 9,82 milliarder kroner, og en balansepris på 7 dollar per fat. Dette ville bli det første produksjonsskipet på norsk sokkel. Det 250 meter lange skroget ble bygget av Far East Levingston Shipbuilding i Singapore, og dreietårnet ble bygget ved Kværner Rosenberg. Det skulle opprinnelig være mulig å produsere 173 000 fat per dag fra skipet, men underveis ble det bestemt å gjøre modifiseringer på skipet og øke antall brønner fra 14 til 17 slik at kapasiteten ble økt til 220 000 fat per dag. Lagringskapasiteten var 717 000 fat råolje, og Statoil skulle eie skipet selv. Utbyggingen benyttet teknologi som var helt eller relativt ny for selskapet, som sugeanker for å holde enheten på rett plass, brennkamre som ga lavere utslipp av NO_x i turbinene, samt at det for første gang på norsk sokkel ble installert horisontale ventiltrær som både forenklet vedlikehold og økte mulighetene for økt produksjon per brønn.[REMOVE]Fotnote: Statoil magasin Vol. 19 Nr.3

Hvem, hva, hvor?

Lokalisering er ofte en het potet. Når et felt skal driftes er det tre lokasjoner som skal bestemmes: forsyningsbase (sjøtransport), personaltransport (helikopter) og drift (landkontor). I tillegg kommer eventuell ilandføring av olje/gass, men det var ikke aktuelt med oljen fra Norne ettersom feltet befant seg langt fra land og enda lenger fra markedet.

På midten av 1990-tallet var Statoil Stjørdal under oppbygging som en driftsorganisasjon hvor Heidrun skulle driftes fra, med et ønske om å styrke organisasjon og kontor. Alternativet var Harstad, hvor Statoil hadde hatt sine første ansatte stasjonert i byen siden 1976, og et eget kontorkompleks siden 1985. Lokale krefter mente at «oljebyen i Nord» selvsagt også burde ha driftsorganisasjonen. Det var en oppfatning om at dersom Norne ikke ble lagt til Harstad, ville løpet være kjørt for byen som driftsorganisasjon også for fremtidige felt, og det ble etablert en «Norne-prosjektgruppe» for å samle argumenter og lobbyere for byen.[REMOVE]Fotnote: Harstad Tidende 20.01.1994 s. 10

Lobbyering overbeviste ikke lisensen – Statoil anbefalte Stjørdal, i stor grad begrunnet med gunstige vekselvirkninger ved samlokalisering. I tillegg til Norne var også Åsgard under utbygning, og alle tre driftsorganisasjonene under samme tak i Stjørdal ville være både bedre og billigere enn alternativene, mente Statoil.

I sin første innstilling om Norne (1995) vedtok Stortinget å utsette beslutningen i samsvar med departementets anbefaling for å vente «inntil det er større klarhet om den fremtidige lete- og utbyggingsaktiviteten». Hvorvidt dette ble veldig mye klarere i løpet av det kommende året er ikke åpenbart, men 14. juni 1996 vedtok Stortinget enstemmig å legge driftsorganisasjonen til Harstad, i tråd med departementets anbefaling, men mot lisensens vilje. Dette ble begrunnet på følgende vis:

«…de fleste «objektive» kriterier synes å tale til fordel for Stjørdals-alternativet. (…) Selv om det operasjonelt sett ikke er behov for flere enn de fire driftsmiljøene som i dag er etablert (Stavanger, Bergen, Stjørdal og Kristiansund), så er det av flere grunner åpenbart at driftsmiljøstrukturen ikke vil være på plass før Nord-Norge også får sin andel gjennom lokalisering av et femte driftsmiljø. Politisk er det derfor ikke et spørsmål om Nord-Norge skal få sitt driftsmiljø, men snarere når dette bør skje.»[REMOVE]Fotnote: Stortingsforhandlingene 1995/96 vol. 140 Nr. 2b

Når det kom til lokalisering av baser anbefalte Statoil at Kristiansund skulle være base for sjøtransport, men forutsatt tilstrekkelig volum ville de flytte basevirksomheten til Helgeland. Helikopterbasen skulle stasjoneres i Kristiansund med utflygning fra Brønnøysund, forutsatt letevirksomhet på kontinuerlig basis i Vøring-/Nordland-området.

Denne anbefalingen fulgte både departement og Storting.

Olje på dekk

Oppstarten av det som da var norsk sokkels nordligste felt, var planlagt til 1. oktober 1997, men en tragisk helikopterulykke i september bidro til utsatt oppstart. Den første oljen ble produsert til Norneskipet 6. november, og med en forutsetning om at oljeprisen holdt seg, lovet produksjonsdirektør Kjell Helle at utbyggingen ville bli nedbetalt i løpet av ett år. Endelig prislapp på utbyggingen ble 7,67 milliarder 1994-kroner da Norne stod klar, og målet var å utvinne 60 prosent av oljen, hvilket er nådd i skrivende stund (2022) med ytterligere reserver igjen å produsere. Driftsorganisasjonen ved oppstart var på 100 personer, til havs og på land.[REMOVE]Fotnote: Statoil magasin Vol. 19 Nr. 3

Norne var tenkt å produsere i 15–20 år, så skulle skipet forhåpentligvis gjenbrukes på et annet felt. Som med mange andre felt lyktes det å forlenge levetiden og få mer ut av reservoaret enn opprinnelig plan. Feltene Alve, Urd, Skuld og Marulk har blitt knyttet til Norne-skipet, og flere funn kan komme.

Livets rett i Harstad

Å få etablert en driftsorganisasjon i Harstad i tillegg til det eksisterende letekontoret, var viktig for byen. Lokale arbeidsplasser og tryggheten i varige arbeidsplasser gjorde Harstad-kontoret til en ny maktfaktor i Statoil-systemet. Fra før fantes Stavanger, Bergen og Stjørdal som driftskontor, men fra nå skulle Harstad være bruhodet for leting og produksjon i både Norskehavet og Barentshavet.

I tillegg til Norne (1997) driftes Aasta Hansteen fra Harstad (2012), likeså undergrunn og boring for Snøhvit (2007). Når feltet Johan Castberg kommer i produksjon skal det også driftes fra Harstad, mens det for Wisting-feltet legges opp til en delt driftsmodell mellom Harstad og Hammerfest .[REMOVE]Fotnote: Wisting PUD del II: https://cdn.sanity.io/files/h61q9gi9/global/d099700b5ec5825bfec9e5ecadc7c72fe7e592c9.pdf?pud-del-ii-konsekvensutredning-wisting-equinor.pdf