Inge K. Hansen – fra børsnotering til fusjonssondering

Hansen, som så mange andre av topplederne i Statoil, var utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Senere hadde han arbeidet for Bergen Bank og Den norske Bank, før han i 1994 ble administrerende direktør i Orkla Finans. Med denne bakgrunnen hadde han inngående kjennskap til kapitalmarkedet – den nye verdenen Statoil skulle forholde seg til som børsnotert selskap. Tidlig i år 2000 hentet Fjell Hansen til Statoil. Som konserndirektør for økonomi, finans og konserntjenester skulle Hansen være med på å lede selskapet i innspurten mot børsnoteringen i 2001.

På balkongen hos New York Stock Exchange (NYSE) var konserndirektøren i begivenhetenes sentrum da han 18. juni 2001 ledet introduksjonen av Statoil på verdens største børs. Hansen var sendt dit av Fjell, som selv holdt seg hjemme og stod for åpningen på Oslo Børs samme dag.

Både Fjell og Hansen var sterke privatiseringstilhengere og videreførte dermed tidligere konsernsjef Harald Norviks agenda.

Vekst

Et av de viktigste målene med delprivatiseringen var at Statoil skulle vokse internasjonalt. Etablering i andre land kunne være verdifullt, men også komplisert og kontroversielt, noe satsingen i Iran hadde vist.

Som konstituert konsernsjef ble det Inge K. Hansens ansvar å lede vekststrategien fram til en ny permanent konsernsjef kom på plass i mars 2004.

Hansen ble snart involvert i sonderinger om en fusjon med Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet. En fusjon ville videreføre restruktureringen av petroleumsvirksomheten i Norge – som delprivatiseringen av Statoil hadde vært en del av. Dessuten ville det kunne hjelpe selskapet å hevde seg internasjonalt.

Denne muligheten gikk imidlertid mot et grunnleggende trekk ved norsk petroleumspolitikk helt tilbake til 1970-årene. Da ble det bestemt at norske offentlige og private interesser i petroleumsvirksomheten skulle balanseres gjennom et helstatlig selskap (Statoil), et halvstatlig selskap (Norsk Hydro) og et helprivat selskap (Saga Petroleum).

I 1999 hadde Hydro og Statoil overtatt Saga – og med det utløst betydelig debatt.[REMOVE]Fotnote: Nore, Petter 2003. Norsk Hydro’s Takeover of Saga Petroleum in 1999. Makt- og demokratiutredningens rapportserie, Rapport 73, august 2003. A Case Study, kap. 3.3.  https://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapporter/rapp2003/rapport73/index-3_3_.html (Besøkt 02.05.2022.) Spørsmålet var om tiden nå var moden for å oppløse den siste delen av denne trekløvermodellen.

Det hadde ikke manglet på fusjonsuttalelser tidligere. Fjell hadde allerede kort etter sin inntreden som konsernsjef utrykt seg positivt om en sammenslåing. Få år etter hadde selskapets styreformann Leif Terje Løddesøl luftet de samme tankene – men uten å konferere verken med styret eller olje- og energiministeren.[REMOVE]Fotnote: Se Rystad, Hans (NTB). Steensnæs overrasket over Statoil-utspill. Stavanger Aftenblad 10.08.2002, s. 10.

Fjell var i 2003 igjen på banen og uttalte følgende: «Det er klart vi har vurdert en sammenslåing av Hydros olje- og gassvirksomhet med vår. Vi har brukt mye tid på det. Det er både plusser og minuser her. Vår vurdering er at dette ikke er et realistisk alternativ nå. Det betyr ikke at vi kan legge til side og glemme det for alltid. Da hadde vi ikke gjort jobben vår.»[REMOVE]Fotnote: Vindegg, Anders 2012. Når to skal bli én. En analyse av medienes rolle ved fusjonsforsøkene mellom Statoil og Hydro i 2004 og 2006. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2012, s. 40. (Sitat hentet fra Ask, Alf Ole 2004. Hvem skal eie Norge? Wigestrand 2004, s. 71.) 

Sondering i 2004

I januar 2004 fulgte Hansen opp tradisjonen. Etter initiativ fra styreleder Jannik Lindbæk tok Hansen opp temaet med Hydros generaldirektør Eivind Reiten.[REMOVE]Fotnote: Bøe, Arnt Even 2004. Defensiv Lindbæk tar ansvar. Stavanger Aftenblad 04.03.2004, s. 7.

Nyheten om samtalene lekket ut i offentligheten. Mottakelsen var i stor grad negativ.[REMOVE]Fotnote: Boon, Marten 2022. En nasjonal kjempe. Statoil og Equinor etter 2001. Universitetsforlaget, s. 174. Internt i Statoil var det skepsis til tidspunktet for samtalene i en periode der selskapet ikke hadde fått ansatt en permanent toppsjef og fortsatt var preget av Iran-saken. Rollen som den kanskje fremste mobilisatoren mot en mulig fusjon, har av enkelte blitt tilskrevet Statoils tidligere toppsjef Arve Johnsen.[REMOVE]Fotnote: Ask, Alf Ole 2005. Hodeløse fusjonssamtaler. (Journalistisk metoderapport til SKUP, Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse). https://www.skup.no/sites/default/files/metoderapport/2004-25%2520Hodel%25c3%25b8se%2520fusjonssamtaler.pdf (Besøkt 02.05.2022.) De lokale kreftene i Stavanger var viktige allierte i fusjonsmotstanden, all den tid det ble spekulert i om det ble diskutert hvor hovedkvarteret for det eventuelle nye selskapet skulle ligge.[REMOVE]Fotnote: Sammenslåing på sviktende grunn (leder). Stavanger Aftenblad 24.02.2004, s. 9. Her ville Oslo seile opp som et klart alternativ til Stavanger.

Fusjonssonderingene som Hansen var involvert i, var de siste som ikke førte fram. Et par år senere lyktes daværende konsernsjef Helge Lund. I ettertid kan det synes som forsøket i 2004 ga viktige erfaringer i den påfølgende prosessen.

Erfaringene var først og fremst at hvis slike samtaler om sammenslåing skulle lykkes, i alle fall sett fra Statoils side, måtte det for det første forankres politisk i forkant. For det andre måtte Statoil ha en tilstrekkelig konsolidert og stabil posisjon, og for det tredje måtte prosessen holdes hemmelig for offentligheten til avtalen var i boks.[REMOVE]Fotnote: Se Boon 2022, s. 182-187.

Konsernsjefbytte

Hansens muligheter for en permanent rolle som konsernsjef ble svekket av kritiske merknader fra fagforeningsrepresentanter i selskapet knyttet til det som ble oppfattet som utilstrekkelig åpenhet om Statoils engasjement i Iran.[REMOVE]Fotnote: Se ibid, s. 106-108.

I begynnelsen av mars 2004 ble Helge Lund ansatt som konsernsjef. Han hadde inntil da ledet industrikonsernet Aker Kværner. I norgeshistoriens kanskje mest kjente konsernsjefbytte fikk så Hansen Lunds gamle jobb. Den nære forretningsrelasjonen mellom de to selskapene utløste en karanteneperiode, noe som gjorde at Lund ikke kunne være operativ i sin nye stiling før 15. august 2004. Også Hansen fikk visse karantenebegrensninger i sin nye jobb i Aker Kværner. Konserndirektør Erling Øverland overtok som konstituert konsernsjef fram til Lund var på plass i august.

Som tidligere landslagsspiller i håndball var Hansen godt kjent med viktigheten av å beherske brå overganger og betydningen av timing. Dette var en type egenskaper som ble satt på prøve i hans fire begivenhetsrike år i Statoil.