Vill ve(k)st i MexicogolfenHelge Lund – vilje til vekst

Helge Lund – bakgrunn og ansettelse

text_format
Etter Olav Fjells avgang som konsernsjef i september 2003, tok det nesten ett år før hans etterfølger Helge Lund tiltrådte stillingen. Aldri har selskapet stått så lenge uten en permanent toppleder. Hvem var Lund, og hva skjedde i prosessen fra rekruttering til tiltredelse i stillingen som Statoils konsernsjef?
Av Ole Jone Eide, Norsk Oljemuseum
- Helge Lund besøker Statfjord B. Foto: Kjetil Alsvik/Equinor

Bakgrunnen til Helge Lund (født 1962 i Asker) har flere likhetstrekk med forgjengerne i sjefsstolen. Som både Arve Johnsen, Harald Norvik og Olav Fjell ble han utdannet ved Norges Handelshøyskole. I likhet med Johnsen og Norvik, hadde han også erfaring med det politiske liv. Johnsen og Norvik kunne vise til politiske karrierer som blant annet statssekretærer for Arbeiderpartiet. Lund hadde vært politisk rådgiver for stortingsgruppen til Høyre og representerte dermed en viss spredning i Statoil-sjefenes politiske bakgrunn.[REMOVE]Fotnote: Om Lunds politiske orientering og arbeid, se f. eks. Sandø, Toralf, «Fra Asker til ilden», Stavanger Aftenblad 19.03.2004 (Pluss-magasinet), s. 22-24.

I 1990-årene arbeidet han for konsulentselskapet McKinsey og farmasiselskapet Nycomed Pharma. På slutten av tiåret kom han til industriselskapet Aker RGI, og ble senere konsernsjef i Aker Kværner (2002). Selskapet var et resultat av en fusjon mellom Aker og Kværner, en prosess der Lund hadde spilt en nøkkelrolle.

Rekruttering

Med disse erfaringene ble han en voksende stjerne i norsk næringsliv. Det var derfor ikke til å undres over at han tidlig var en del av feltet som ble vurdert til stillingen som konsernsjef i Statoil. Rekrutteringsarbeidet ble ledet av styreleder Jannik Lindbæk, som fikk dette som en sentral oppgave da han gikk inn styret 1. november 2003.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2003, s. 62 (ang. dato for overtakelse av styreverv). Konsulent- og rekrutteringsfirmaet Egon Zehnder var også engasjert i arbeidet.

Månedene gikk, og mange ventet i spenning og med økende utålmodighet på resultatet av ansettelsesprosessen. Under tittelen «Når kommer sjefen?» formulerte en kommentator det slik etter å ha listet opp mulige kandidater til konsernsjefstillingen:

«Alt tyder på at Statoils hodejeger Egon Zehnder har kastet garnet vidt og bredt for å fange opp alle aktuelle varianter. Og ikke minst for å fange opp biprodukter: Kandidater til den omrokkering som meget trolig kommer i Statoils toppledelse når ny toppleder er på plass. Om ikke så lenge.»[REMOVE]Fotnote: Rosenberg, Ulf-E. «Når kommer sjefen?», Stavanger Aftenblad 10.02.2004, s. 8.

Jannik Lindbæk som ny styreleder i Statoil. Foto: Harald Pettersen/Equinor

På dette tidspunktet var det likevel vanskelig å se for seg at jobben som konsernsjef skulle inngå i en omrokkering – der et annet selskap var involvert.

Ansettelse med komplikasjoner

I begynnelsen av mars ble det klart at Helge Lund ble ansatt som ny konsernsjef.[REMOVE]Fotnote: Se for eksempel Statoils årsrapport 2004, s. 60. Mottakelsen var positiv i de fleste kretser, men utfallet var ikke uten komplikasjoner.

Lunds gamle arbeidsgiver Aker Kværner var en stor leverandør til oljeindustrien – og Statoil var selskapets største kunde. Den nære forretningsrelasjonen mellom de to selskapene utløste en konkurranseklausul som ga karantenetid.[REMOVE]Fotnote: Se Boon, Marten 2022. En nasjonal kjempe. Statoil og Equinor etter 2001. Universitetsforlaget, s. 109.  Lund kunne dermed ikke tiltre sin stilling før 15. august samme år.

Statoils konstituerte konsernsjef siden september 2003, Inge K. Hansen, takket ja til forespørselen fra Aker Kværners eier Kjell Inge Røkke om å overta Lunds gamle jobb. I sin nye stilling hadde også Hansen begrensninger når det gjaldt hva han kunne arbeide med den første tiden. Dette gjaldt Snøhvit- og Kristin-prosjektene som Aker Kværner skulle utføre på oppdrag fra Statoil.[REMOVE]Fotnote: Rosenberg, Ulf-E. “Rører ikke Snøhvit og Kristin før august”, Stavanger Aftenblad 9.03.2004, s. 2.

I og med at Hansen forlot selskapet, var det behov for en ny konstituert konsernsjef i Statoil før Lund tiltrådte. Denne rollen ble ivaretatt av Erling Øverland, som inntil da hadde ledet selskapets aktiviteter innen foredling og markedsføring.

Forberedelser

Perioden fram til 15. august brukte Lund til å bli kjent med selskapet. Særlig hadde han utstrakt kontakt med konstituert finansdirektør Eldar Sætre, som hadde over 20 års fartstid i selskapet.[REMOVE]Fotnote: Se Boon 2022, s. 124.

Forberedelsesfasen var viktig for å utvikle Lunds syn på Statoils vekstbehov. Da han var klar for sin første operative dag som konsernsjef på ettersommeren 2004, innledet dette en ti år lang periode i sjefsstolen med en sterk vilje til internasjonal vekst.

Helge Lund på plattformbesøk. Foto: Markus Johansson/Equinor

Fotnoter

    Relevante artikler

    close Lukk

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *