Troll A – gigantflytting fra fjord til felt

Er det én gang du vil sjekke værvarselet ekstra grundig, så er det hvis du har ansvaret for å flytte en nesten 500 meter høy milliardkonstruksjon ut på åpent hav. Om ettermiddagen den 10. mai 1995 var omsider alt klart for tidenes slepejobb: Troll A skulle forlate sin lune tilværelse i Yrkesfjorden.

Av Ole Jone Eide, Norsk Oljemuseum

- Troll A slepes til feltet. Foto: Jan Ove Moen/Equinor

Troll A-plattformen består av to hoveddeler: betongunderstellet og dekket. Byggingen av understellet startet sommeren 1991 i Hinnavågen ved Stavanger. Byggherre var Norwegian Contractors (NC). Dekket til plattformen var det Aker Stord som stod for konstruksjonen av.

Begge elementene ble slept til Vats ved Yrkesfjorden i Nord-Rogaland, der byggingen av understellet ble sluttført, og der de to delene til slutt ble satt sammen.

Etter den opprinnelige planen skulle ti slepebåter starte jobben med å få plattformen ut på feltet 2. mai 1995. Av frykt for å få et uhell med plattformen mens den lå i Yrkesfjorden (understellet til Sleipner A hadde gått til bunns i Gandsfjorden bare noen få år tidligere), var det gjort så grundige foranstaltninger for å sikre konstruksjonen, at klargjøringen til slepet ble liggende noe etter skjema. Taksameteret gikk fort. Det ble anslått at forsinkelsen kostet to millioner kroner per dag.[REMOVE]Fotnote: Bøe, Arnt Even: Forsinket slep. Stavanger Aftenblad 26.04.1995, s. 10.

Slepet kom omsider i gang 10. mai. Åtte av slepebåtene sørget for fremdriften, mens to bidro med styringen bak.[REMOVE]Fotnote: Jupskås, Stein Halvor og Risholm, Toril: Temmet Troll på ferd ut fjorden. Stavanger Aftenblad 11.05.1995, s. 5. Litt over halvparten av plattformen på 472 meter var synlig (245 meter), mens 227 meter befant seg under havoverflaten. Ut fra Vats var farten mellom 1 og 2 knop.[REMOVE]Fotnote: Storhaug, Eldrid Espedal: Hektisk gigantslep en uke etter planen. Stavanger Aftenblad 10.05.1995, s. 8. (1 knop = 1,852 km/t)

På Troll As ferd ut Boknafjorden var det til stede 80 pressefolk fra ni land.[REMOVE]Fotnote: Bøe, Arnt Even: Troll går nordover: Rogalending og europeer. Stavanger Aftenblad 12.05.1995, s. 6.

15. mai lå slepet 20 timer foran skjema. Samme dag startet også arbeidet med å senke plattformen vel 50 meter slik at 278 meter av konstruksjonen nå lå under havoverflaten.[REMOVE]Fotnote: Troll-slep foran skjema (notis). Stavanger Aftenblad 15.05.1995, s. 39.

16. mai ble været dårligere. Vind på 40 knop og fem meter høye bølger gjorde at forsøket på å nå den endelige destinasjonen ble utsatt. Flere slepebåter ble satt opp mot vindretningen. Bølgehøyden kunne være maksimalt to meter og vinden 20 knop for at man skulle kunne fortsette mot det endelige målet på Troll-feltet.[REMOVE]Fotnote: Troll ligger værfast (notis). Stavanger Aftenblad 16.05.1995, s. 25.

17. mai ble Troll A satt ned på 303 meters dyp. Ikke mange dagene etterpå hadde plattformen blitt senket ned til sin endelige posisjon. Da hadde de nederste delene av betongkonstruksjonene – «skjørtene» – trengt 36 meter ned i havbunnen. Ytterligere forankring var ikke nødvendig.[REMOVE]Fotnote: Trollet setter seg (notis). Stavanger Aftenblad 19.05.1995, s. 27.

Nå gjenstod et intensivt klargjøringsarbeid før plattformen i 1996 kunne starte leveringen av gass til det europeiske kontinentet.[REMOVE]Fotnote: Troll A har elektrisk kraftforsyning fra fastlandet. Gassen som produseres transporteres i rørledninger til prosessanlegget på Kollsnes nordvest for Bergen.