Olje og miljø i Australia

I 2012 fikk Statoil andeler i fire BP-opererte offshoretillatelser i Great Australian Bight (Australbukta) på sørsiden av kontinentet – et område som var kjent for sitt rike fiske.

Statoil opprettet kontor i Adelaide i det sørlige Australia, i geografisk nærhet til de nye leteområdene. Det ble senere flyttet til Perth. Statoil fikk også operatørskap på land i Northern Territorys South Georgina-bassenget.

Oljeleting på nordvestkysten

Neste skritt var at Statoil i 2013 fikk tildelt 100 prosent i en letetillatelse i Northern Carnarvon Basin utenfor kysten av Vest-Australia.[REMOVE]Fotnote: Tillatelsen ble gitt til Statoil av National Offshore Petroleum Titles Administrator (NOPTA) gjennom 2013 Offshore Petroleum Exploration Acreage Release. Der var det påvist store mengder gass i andre deler av «bassenget» og flere felter var i produksjon.

Leteområdet var på mer enn 13 000 kvadratkilometer. Avstanden fra land var 300 kilometer og vanndypet 1500–2000 meter. Statoil var forpliktet til å samle seismiske data i løpet av en treårsperiode.[REMOVE]Fotnote: Offshore Energy, October 24, 2014, “Statoil expands off Australia”.

Oljefunnet Dorado i 2018, i et område nærmere land, økte optimismen.[REMOVE]Fotnote: https://www.offshore-technology.com/projects/dorado-oil-and-gas-discovery/ Equinor, som selskapet hadde skiftet navn til, besluttet da å søke om flere letelisenser nærmere kysten. I september 2019 lyktes det å få operatøransvaret for nok en letelisens for seks år. Denne blokken dekket 4815 kvadratkilometer, og lå om lag 100 kilometer fra den australske kysten. Havdypet varierte mellom 80 og 350 meter. Arbeidsprogrammet for blokken omfattet geologiske og geofysiske studier, og innsamling av 3D-seismikk. Equinors sjef for internasjonal offshoreleting, Paul McCafferty, uttalte at han var fornøyd med at selskapet hadde fått lisens til å lete i et område der det allerede var påvist olje.[REMOVE]Fotnote: Pressemelding Equinor, 10.10.2019, «Nye letelisenser på Australias nordvestlige sokkel».

Protester i Australbukta i sør

De fire områdene Statoil først hadde fått leterettigheter i sammen med BP, i Ceduna-bassenget i Australbukta, viste seg å bli problematiske.

I 2016 droppet BP, som var operatør, å utføre boreaktivitet i området fordi det var for usikkert og kostbart.[REMOVE]Fotnote: https://www.bp.com/en/global/corporate/news-and-insights/press-releases/bp-decides-not-to-proceed-with-great-australian-bight-exploration.html Det var oljekrise med svært lave oljepriser. Statoil viste forståelse for det, og året etter ble det gjennomført en byttehandel slik at Statoil ble operatør for to av letelisensene med en eierandel på 100 prosent. BP på sin side overtok 100 prosent eierandel over de to andre lisensene.[REMOVE]Fotnote: Pressemelding Equinor, 10.10.2017, «Great Australian Bite».

Det 12 000 kvadratkilometer store leteområdet som Statoil ble operatør for var kjent for et rikt fiske og dyreliv. Det var tilholdssted for 36 hval- og delfinarter. Havområdet var også verdens viktigste sørlige yngleplass for hval, og den sjeldne australske sjøløven oppholdt seg der. Dette gjorde det kontroversielt å drive med oljeleting der.

Australske myndigheter hadde likevel ikke opprettet noe vern for Australbukta, men oljeselskapene som fikk letelisenser, måtte utarbeide en miljøplan for sin virksomhet. Dette tiltaket var ikke god nok forsikring for miljøvernorganisasjoner.

Høsten 2017 fulgte oljeselskapet Chevron BP sitt eksempel og trakk seg fra videre leteboring med samme begrunnelse som BP – det var ikke økonomisk forsvarlig. Statoil (Equinor fra 2018) så litt lysere på situasjonen og hadde planer om å bore en brønn (Stromlo-1) i Australbukta i 2019. Selskapet utarbeidet en miljøplan som viste at det kunne utføres leteboring på en trygg måte, bygd på selskapets lange erfaring. Planen ble godkjent av det australske petroleumstilsynet NOPSEMA og pressetalsmann Bård Glad Pedersen i Equinor uttalte at selskapet var optimistisk med hensyn til mulighetene for å gjøre funn i området. Letevirksomheten skulle gjennomføres sikkert og i henhold til Australias strenge krav og regelverk for miljø med hensyn til både fiskeri- og turistinteresser.

Motstanderne av oljevirksomhet i Australbukta lot seg ikke overbevise av dette, og de gjorde mye for å skape oppmerksomhet for sin sak. Ordfører Peter Clements fra Kangooro Island, som ligger i nærheten av boreområdene, møtte på Statoil/Equinors generalforsamling både i 2016 og 2018 for å markere motstand mot leteboring. Han overrakte blant annet brev fra urbefolkningsgrupper til Statoil.

Luke Chamberlain fra den australske miljøvernorganisasjonen The Wilderness Society var også til stede på disse generalforsamlingene. Han mente at det var viktig å ta vare på fisket og turistindustrien som skapte verdier for nærmere 10 milliarder kroner i året, og at Equinor måtte leve opp til det nye navnet sitt og engasjementet for en framtid med lavere karbonutslipp. [REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 15.05.2018, «Statoil møter sterke protester i Australias Lofoten».

Konsernsjef Eldar Sætres oppfatning var at den planlagte leteboringen var fullt ut miljømessig forsvarlig, tross den kraftige motstanden fra miljøbevegelsen. «Det er langt fra land. Dette er ting vi har gjort i Norge i mange år og er veldig komfortable med», sa Sætre. Han understreket at det australske oljedirektoratet var veldig kompetent og satte strenge krav, og det var bred politisk støtte for leteboring både lokalt, på delstatsnivå og nasjonalt nivå i Australia.[REMOVE]Fotnote: Smst..

Men demonstrasjoner mot Equinors planer i Australbukta fikk bred dekning i media. I januar 2020 tok The Wilderness Society avgjørelsen fra NOPSEMA til retten. Organisasjonen mente at Equinor hadde unnlatt å konsultere lokale myndigheter og urfolk i prosessen.[REMOVE]Fotnote: NRK/NTB, 25.02.2020, «Equinor dropper omstridt oljeleting i Australbukta». 

Retrett i sør, med ikke i nordvest

I 2020 tok saken en ny vending da Equinor bestemte å innstille leteboringsplanen i Australbukta. De lokale surferne som hadde arrangert flere protester med «paddle outs», jublet nå. Fra Equinor sin side ble beslutningen i likhet med BP og Chevrons tidligere beslutninger begrunnet med at prosjektet ikke var kommersielt konkurransedyktig sammenlignet med andre leteprosjekter i selskapets portefølje.

Selv om Equinor ikke gjennomførte den planlagte boreoperasjonen i Australbukta og trakk seg ut av området, hevdet selskapet at det ikke hadde noe å si for Equinors virksomhet ellers i Australia.[REMOVE]Fotnote: Pressemelding Equinor, 25.02.2020, «Equinor stopper leteboringsplan i Australbukta». Det tok lang tid før dette viste seg å ikke stemme. Allerede i 2021 var Equinor på full fart ut av Australia og har ikke lenger noen virksomhet der.