Ukjente dyp i Indonesia

Selv om offshoreområdet Statoil var på skattejakt i, var uutforsket, var ikke oljeutvinning på land i Indonesia noe nytt. Tvert imot strakte indonesisk oljehistorie seg tilbake til 1890-årene, da landet var nederlandsk koloni.[REMOVE]Fotnote: https://snl.no/%C3%98konomi_og_n%C3%A6ringsliv_i_Indonesia lest 05.11.2021. De største oljefeltene på land er på Sumatra og Kalimantan, samt noen mindre felter på Java, i Molukkene og i Papua. Men Indonesia var likevel ikke selvforsynt med olje.

I 2009 produserte Indonesia 2,2 millioner fat olje og gass per dag, mesteparten gass. Omtrent 70 prosent av produksjonen gikk til innenlandsk forbruk. Den petrokjemiske industrien med foredling av landets råolje og gass har tradisjonelt vært den viktigste industrigrenen i Indonesia.

Da Statoil valgte å satse offshore i Indonesia, ble det regnet som en fordel at øystaten lå midt i det asiatiske markedet. På 2000-tallet var Asia verdens hurtigst voksende energimarked, med Kina som det største. Også i Indonesia var økonomien i sterk vekst. Det var et stort og voksende behov for energi i verdens fjerde mest folkerike land (etter Kina, India og USA).[REMOVE]Fotnote: Indonesias befolkning i 2021 er beregnet til 276 millioner innbyggere. http://befolkning.population.city/indonesia/

Statoil på banen

I 2006 ble dypvannsområdene utenfor øyene i Indonesia åpnet for oljeleting, og Statoil meldte sin interesse. Selskapet ønsket å dra nytte av sin kompetanse og erfaring med oljeleting på dypt vann, fra andre steder i verden og fra norsk sokkel.

I januar 2007 ble Statoil for første gang tildelt leteareal i Indonesia. Selskapet fikk en andel på 40 prosent i letelisensen Kuma i Makassarstredet sammen med det statseide, indonesiske oljeselskapet Pertamina. ConocoPhillips var operatør.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2006. Statoil ble dessuten tildelt operatørskap for Karama produksjonsdelingsavtale-lisens i naboblokken.

Det å samarbeide med andre lands statseide selskaper var en kjent strategi i Statoil, og hadde vært brukt i andre land i Østen som Vietnam og Thailand. Når Statoil og Pertamina skulle være partnere i boreaktiviteten, skulle det skje en kunnskapsoverføring til det indonesiske selskapet. Det var nettopp slik Statoil i sin tid hadde lært av Mobil og andre internasjonale oljeselskaper.

Samarbeidet bar frukter i og med at Statoil i 2011 fikk en eierandel på 40 prosent i en produksjonsdelingsavtale for Nord-Makassarstredet og en tilsvarende andel i to produksjonsdelingsavtaler på indonesisk sokkel (West Papua IV og Halmahera-Kofiau).[REMOVE]Fotnote: Pressemelding fra Statoil, 24.05.2011, «Statoil øker tilstedeværelsen i Indonesia». Havdypet varierte mellom 1000 og 2000 meter.[REMOVE]Fotnote: http://www.energyboardroom.com/oilandgasdirectory/statoil-indonesia/ 

Leteboringen startet i 2012. På Statoils kontor i hovedstaden Jakarta var det da rundt 45 ansatte og dessuten fire ansatte i Pertamina. Letestrategien gikk ut på å kartlegge ulike områder med 3D-seismikk i størst mulig grad, før en eventuelt gikk videre med undersøkelser.

Oljekrise og letekrise

Som følge av lavere oljepriser fra 2014 og fremover reduserte Statoil sin leteborevirksomhet utenfor Norge i 2016. Leteboring internasjonalt ble konsentrert til områder der Statoil så vekstmuligheter og allerede var etablert med funn og felt i produksjon, som Canada, Brasil og Storbritannia. Men også uutforskede områder som Indonesia og Surinam sto fortsatt på listen. Statoil planla å fullføre 12 til 14 letebrønner internasjonalt i 2017.[REMOVE]Fotnote: Statoil årsrapport 2016.

Etter 2017 skjedde det en gradvis nedtrapping i Indonesia. Fra de ni separate selskaper som sto for letevirksomhet på hvert sitt felt dette året var antallet leteselskaper redusert til fire i 2019. Antall ansatte var 18 i 2018.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2018. I 2019 og det var bare fem ansatte.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2019. Og i 2020 var det bare én ansatt igjen.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2020.

Jakten på ressurser som selskapet hadde startet, hadde ikke båret frukter slik som håpet. Det var brukt mye penger på leting etter olje og gass. Det var gjort to funn, men de var beskjedne.

Virksomhet og investeringer i Indonesia var også kontroversielle, på grunn av myndighetenes mange brudd på menneskerettighetene. I 2021 var det lite aktivitet i landet.