Ti år i Thailand

På slutten av 1980-tallet ble det utenfor kysten av Thailand påvist et stort gassfelt, Bongkot. Thailandske myndigheter ønsket å bruke gassen i gasskraftverk, som kunne erstatte kraftverk drevet med importert olje. I likhet med Norge hadde Thailand opprettet et statlig oljeselskap, PTT Exploration and Production Public Company Limited, som skulle ivareta landets interesser i petroleumsressursene.[REMOVE]Fotnote: https://www.pttep.com/en/Aboutpttep/Pttepmilestone.aspx Det hadde en andel i Bongkot på 40 prosent, og opsjon på å overta driftsansvaret på sikt. Som nyopprettet selskap i 1985 var PTTEP avhengig av utenlandsk ekspertise og kapital. De andre oljeselskapene som deltok i utbygging og drift av Bongkot var Total (30 prosent), British Gas (20 prosent) og Statoil (10 prosent).[REMOVE]Fotnote: Status, 14.03.1990, «Statoil inn i Thailand».   

Et tropisk kongedømme

Hvilket land var det Statoil etablerte seg i? Thailand var det eneste sørasiatiske landet som aldri hadde vært under europeisk styre. Under andre verdenskrig hadde landet vært på Japans side, men i etterkant ble det ikke like hardt straffet i krigsoppgjøret som sine allierte. USA anså landet som den viktigste frontlinjen mot kommunismen i Sørøst-Asia, og støttet Thailand økonomisk på 1950-tallet. 

Det tidligere jordbrukssamfunnet ble etter 1960 raskt industrialisert, og opplevde en eventyrlig økonomisk vekst. De viktigste eksportartiklene kom fra landbruket. Thailand var verdens største eksportør av gummi og ris. I tillegg eksporterte landet mye fisk, hvete og sukker. Turisme utgjorde også en stor del av økonomien. 

Helt siden det eneveldige kongedømmet ble avviklet i Thailand i 1932 har landet vært preget av politisk spenning mellom militæret, perioder med folkevalgte regjeringer og kongen. Hæren har hatt stor innflytelse, og har ofte avsatt demokratisk valgte regjeringer under påskudd av å beskytte monarkiet. Undertrykkende regimer styrte fram til landet begynte å bli mer demokratisk på 1990-tallet.[REMOVE]Fotnote: https://www.fn.no/Land/thailand I 1990-årene var landet preget av økonomisk fremgang, selv om der var mange politiske og økonomiske motsetninger som ulmet under overflaten. 

Statoils korte engasjement i Thailand

Da Statoil i 1989 valgte å etablere seg i Thailand, var landet ansett som stabilt og trygt. I Statoils internmagasin ble det nevnt som positivt at Thailand i likhet med Norge var et konstitusjonelt kongedømme. Landet hadde i 1990-årene et demokratisk styresett med flere partier. Det ble ført en liberal næringspolitikk som gjorde det enkelt for utenlandske selskaper å etablere seg. Siden økonomien var i vekst, var det også beregnet en kraftig økning i energiforbruket. Produksjon av gass til det thailandske markedet var derfor antatt å være god forretning. Prosjektdirektør Tore Sund anslo at Statoil Siam, som det thailandske datterselskapet het, raskt ville begynne å tjene penger på et tilfredsstillende nivå.[REMOVE]Fotnote: Status, 14.03.1990, «Statoil inn i Thailand».

Statoil Siam kjøpte også en andel på 45 prosent i en Unocal-operert lisens i blokk B 10/32 i Thailandgulfen. Dessuten deltok det i et engasjement i letelisenser i Andaman-sjøen. 

Da Bongkot i Thailandgulfen ble satt i produksjon i 1993, ble det produsert gass og kondensat – en lettolje som er flytende væske som kommer fra gass. Konsesjonen hvor feltet inngikk, omfattet et område på 3000 kvadratkilometer, omtrent like mye som seks nordsjøblokker. Samtidig som feltet ble satt i drift, ble det beregnet at de utvinnbare reservene (nær 40 milliarder kubikkmeter gass) var større enn opprinnelig antatt. Det ble også gjort nye funn.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 1993. Statoil var forpliktet til å lete etter flere forekomster innen konsesjonsområdet, det vil si bore tre letehull i løpet av seks år.[REMOVE]Fotnote: Status, 14.03.1990, «Statoil inn i Thailand». Dette var forventet å fordoble reservene og øke produksjonstiden til 30–40 år. 

I 1996 kunne Statoil meddele at det var inngått en avtale om økt salg av gass fra Bongkot-feltet. Det var oppnådd en betydelig resultatforbedring på grunn av høyere kondensatproduksjon, høyere gasspriser og lavere driftskostnader.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 1996.  

Til tross for den positive utviklingen begynte Statoil allerede i 1997 å selge seg ut av Thailand. PTTEP overtok operatørskapet over Bongkot-feltet i 1998. Også de andre engasjementene i landet ble avviklet. Statoil ønsket å selge seg ut fordi mulighetene til å få operatørskap i landet virket små – og det var nettopp operatørskap Statoil ønsket på denne tiden. 

I 1998–1999 sank dessuten oljeprisen til et lavmål. Det gjorde situasjonen presset for mange oljeselskaper, inkludert Statoil. Selskapet ønsket å konsentrere virksomheten internasjonalt om land der det var mulig å oppnå høyere vekst og verdiskaping. Talende nok var overskriften på selskapets årsrapport og regnskap for 1999 «Et mer fokusert Statoil». Kaspihavet, Angola, Venezuela, Mexicogolfen og britisk sokkel som pekte seg da ut som mest aktuelle for Statoil å satse videre på.[REMOVE]Fotnote: Statoil magasin 1999, Vol. 21, nr 1.

Dermed endte satsingen i Thailand som en parentes i selskapets historie uten de store gevinstene. Satsinger i andre land i Østen som Vietnam og Kina fikk lignende utfall.