Operatørkampen om Troll

Den første bekreftelsen på Trolls rikdommer kom i 1979 med leteboring på blokk 31/2, der Shell var leteoperatør. Her ble det funnet store mengder gass og noe olje. Det viste seg snart at reservoaret ikke var avgrenset til denne blokken, men også var forbundet med de tilgrensende blokkene i sør og øst (31/3, 31/5 og 31/6). Statoils sjef Arve Johnsen forsøkte da å overbevise olje- og energiminister Bjartmar Gjerde (Ap) om en ting: I et så stort og strategisk felt var det kun Statoil i en operatørrolle som kunne sikre statens interesser.[REMOVE]Fotnote: Lerøen, Bjørn Vidar 2020. Født til rikdom. En reise i Norges oljealder. Cappelen Damm, s. 290.

Stortingsmelding nr. 123 (1980-1981) gjenspeilte Johnsens syn. Olje- og energidepartementet påpekte her betydningen av at de nevnte tre tilgrensende blokkene hadde den samme operatøren. Departementet hadde riktignok fått med seg Norsk Hydros ønske om å bli operatør, samt Oljedirektoratets advarsel om at Statoil ville få «alvorlige kapasitetsproblemer om selskapet pålegges ytterligere oppgaver.»

Likevel var departementet klar i sin anbefaling: «Under hensyntagen til Statoils store eierinteresse i feltet, størrelsesorden av reservene og mulige fremtidige inntekter, samt behovet for koordinering av aktiviteten med den øvrige utbygging og produksjon på norsk sokkel, finner departementet at Statoil bør overlates operatøroppgaven.»[REMOVE]Fotnote: Meld. St. nr. 123 (1980-1981) Om tildeling av blokker i 31-området på kontinentalsokkelen. Olje- og energidepartementet, s. 8.

Nye koster

Etter planen skulle meldingen behandles av Stortinget høsten 1981. Slik gikk det ikke. Høyre overtok regjeringsansvaret, og med Vidkunn Hveding i statsrådstolen i Olje- og energidepartementet hadde Johnsen god grunn til å forberede seg på motbør i den kommende stortingsperioden.[REMOVE]Fotnote: Johnsen, Arve 1990. Statoil-år. Gjennombrudd og vekst. 1978-1987. Gyldendal, s. 160. Han behøvde ikke å vente lenge. Kort tid etter regjeringsskiftet ble stortingsmeldingen trukket tilbake.

I juni 1982 kom den nye regjeringen til Stortinget med sin melding om tildelingen av 31-blokkene. Her ble viktigheten av at flere norske selskaper var operatører på sentrale felt på norsk sokkel understreket.[REMOVE]Fotnote: Meld. St. nr. 99 (1981-1982) Om tildeling av blokker i 31-området på kontinentalsokkelen. Olje- og energidepartementet, s. 7. Statoil ble foreslått som operatør av blokkene 31/3 og 31/5 i leteperioden, mens Norsk Hydro ble foretrukket som operatør på blokk 31/6.[REMOVE]Fotnote: Meld. St. nr. 99 (1981-1982), s. 9.  Det ble imidlertid ikke endret på forslagene i den forrige meldingen når det gjaldt eierandelene i de tre blokkene. Dermed beholdt Statoil 85 prosent, Hydro 9 prosent og Saga Petroleum 6 prosent.[REMOVE]Fotnote: Meld. St. nr. 99 (1981-1982), s. 9. Formannen i Statoils styre, Finn Lied, betonte for øvrig betydningen av å få en innflytelse som stod i forhold til slike store eierandeler. Det kunne bare oppnås gjennom å være operatør. («Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S 28. mai 1982». Sak 5/82-4 (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985).

Krav om samordning

Stortingsmeldingen møtte betydelig skepsis i Stortinget. Energi- og industrikomiteens medlemmer fra blant andre Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mente Saga ikke var tilgodesett godt nok. For å gjøre opp for dette, burde Saga tildeles en operatørrolle. For å sikre at utbyggingen av 31/3, 31/5 og 31/6 ble koordinert best mulig, ble det på komiteens initiativ (og med stortingsflertallet i ryggen) også opprettet en operatørkomite bestående av de tre norske selskapene.[REMOVE]Fotnote: Lerøen, Bjørn Vidar 1996. Troll. Gass for generasjoner. Shell, s. 44.

Oljedirektoratet krevde imidlertid en enda større grad av samordning for å kunne utnytte Troll-feltet på en samfunnsøkonomisk mest mulig gunstig måte. Bakgrunnen for kravet var de tidligere nevnte forbindelsene mellom blokk 31/2 og de andre tre blokkene. Om partene ikke samarbeidet tett nok om å bygge ut feltet som en helhet, risikerte en at store deler av reservene kunne gå tapt.

Denne innsikten førte til at Oljedirektoratet meddelte at samordning av utbyggingen av hele Troll var et ufravikelig krav.[REMOVE]Fotnote: Se Nerheim, Gunnar 1996. Norsk Oljehistorie, bind 2, Norsk Petroleumsforening, Leseselskapet, s. 269. Med dette trådte direktoratet inn i en meget tydelig rolle som ressursforvalter på et overordnet nivå.[REMOVE]Fotnote: Lerøen 2020, s. 295.

Samordningen innebar i praksis at Shell, som var leteoperatør i blokk 31/2 (og satt på en 35 prosents eierandel i blokken),[REMOVE]Fotnote: Lerøen 1996, s. 11. skulle samarbeide med de tre norske selskapene på de andre tre blokkene om at både oljen og gassen ble tatt opp.

Operatørkabalen går opp

I 1985 ble det inngått en avtale om samordning mellom de involverte partene, Troll Unit Management Committee.[REMOVE]Fotnote: Lerøen 2020, s. 296. Året etter ble det oppnådd enighet om flere pragmatiske omrokkeringer av de opprinnelige posisjonene til de involverte oljeselskapene.

Stortingets endelige godkjennelse av operatørskapene på Troll i desember 1986 markerte slutten på en av de mest bemerkelsesverdige dragkampene på norsk sokkel noensinne.[REMOVE]Fotnote: Se Stortingets behandling her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=7285 (Besøkt 27.04.2022.) Se ellers Bore, Marie Rein 2004. Troll Olje: Hydros «Mannen på månen»-prosjekt. Hovedoppgave i historie (UiO), s. 34. Den over to år lange prosessen har blitt kalt «en rå maktkamp» og «et bikkjeslagsmål».[REMOVE]Fotnote: Her sitert fra Lie, Einar, 2005. Oljerikdommer og internasjonal ekspansjon. Hydro 1977-2005. (bind 3 av Hydros historie 1905-2005) Pax, s. 75. Resultatet ble som følger:

Shell ble operatør for gassplattformen Troll A (blokk 31/6) i utbyggingsfasen. I 1996 overtok Statoil.[REMOVE]Fotnote: Lerøen 2020, s. 297.

Norsk Hydro ble operatør for oljeutvinningen på Troll-feltet med utgangpunkt i plattformene Troll B og C. Disse utgjør utbyggingen av Troll i fase 2 (olje fra Troll Vest).

Etter fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og energidivisjon i 2007 ble StatoilHydro, senere Statoil og Equinor, driftsoperatør for hele Troll-feltet.[REMOVE]Fotnote: For Equinors egen presentasjon av Trollfeltet i dag, se Trollfeltet og plattformene Troll A, B og C. https://www.equinor.com/no/energi/troll (Besøkt 22.03.2022.) For uttømmende litteratur om Trollfeltet, se f.eks. 1) Tønnesen, Harald og Hadland, Gunleiv 2012. Olje- og gassfelt i Norge. Kulturminneplan (2. utg.) Norsk Oljemuseum, s. 152-159.   https://www.norskolje.museum.no/wp-content/uploads/2016/02/3119_dada2dd38df549c8809ece884447fa98.pdf (Besøkt 28.04.2022.)  2) Lerøen 1996 og Lerøen 2020, s. 286-327.

I 2018 ble plan for utbygging og drift (PUD) godkjent for fase 3 av Troll-utbyggingen (gass fra Troll Vest).[REMOVE]Fotnote: Troll https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/troll/ (Besøkt 22.03.2022.)