Gass fra risikable Algerie
Oppkjøpet i Algerie var den siste utenlandssatsingen i Olav Fjells tid som konserndirektør. Det var Richard Hubbard, headhuntet fra BP for å lede internasjonal avdeling, som brakte Statoil i nærmere bekjentskap med Afrikas største land i areal. Fire femdeler av Algerie består av ubeboelig ørken (Sahara), men det betyr ikke at ørkenen er uten ressurser. Der finnes både olje og gass i store mengder.
BP hadde operert i Algerie siden midten av 1950-årene. I 1998 inngikk BP et samarbeid med det algeriske nasjonale oljeselskapet Sonatrach om utvinning av gass i In Amenas, et stort gassfelt på grensen mot Libya. Dette skjedde i en tid da andre selskaper ikke våget å etablere seg på grunn av borgerkrigen som raste i landet.[REMOVE]Fotnote: In Amenas report.pdf: 2, Equinors hjemmeside.
Algerie mellom sosialisme og islam
Algerie var preget av vold etter at det første frie valget, som skulle avløse et sosialistisk ettpartistyre i 1991, endte med at det militære overtok makten. Det militære tok makten for å forhindre innføring av et fundamentalistisk islamistisk prestestyre, som lå an til å få flertall. Dette utløste mye motstand og terror. Mange ble fengslet, og i kampene gikk mellom 100 000 og 150 000 liv tapt. Fire år senere ble det igjen avholdt valg. Flertallet sørget da for lover som gjorde islam til statsreligion, men i politikken fikk ingen partier lov til å bygge på islam. Situasjonen roet seg i slutten av 1990-årene. Da ble det gitt amnesti til opposisjonelle, og volden avtok, men fortsatt fantes det grupper av ekstreme islamister med tilknytning til terrornettverket Al Qaida.[REMOVE]Fotnote: https://no.wikipedia.org/wiki/Algerie
Statoil kjøper eierandeler i gassfelt
Rundt år 2000 mente BP å ha kommet heldig ut av satsingen tross volden i det algeriske samfunnet, men BP ville gjerne ha flere med seg for å dele risikoen som tross alt eksisterte – også økonomisk.
Statoil, som hadde som mål å etablere seg internasjonalt, kjøpte sommeren 2003 en 50 prosent eierandel i gass-kondensatfeltet In Amenas og 32 prosent eierandel i gassfeltet In Salah. Prisen var 5,5 milliarder kroner, og Statoil var deloperatør for disse feltene. Samtidig forpliktet selskapet seg til å investere 8,5 milliarder kroner før feltene produserte for fullt.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2003: 20. Ryggvik, Helge, Til siste dråpe. Om oljens politiske økonomi, 2009: 317.
Algerie tegner til å bli et kjerneland i Statoils målrettede internasjonale satsing, uttalte konserndirektør Ottar Rekdal.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2003: 14. I 2005 ble Statoil leteoperatør for leteblokken Hassi Mouina. Leteboring startet i 2006.[REMOVE]Fotnote: Statoil årsrapport 2005: 21.
I 2007 kom litt mer enn 10 prosent av Statoils internasjonale produksjon fra feltene In Salah (som startet produksjon i 2004) og In Amenas (som kom i produksjon i 2006).[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2003: 14.
I 2007 ble sikkerheten i Algerie for første gang nevnt i Statoils årsrapport. Sonatrach overtok da ansvaret for kollegaprogrammet for bedre sikkerhet, som Statoil hadde innført og tilpasset algeriske forhold.[REMOVE]Fotnote: StatoilHydro årsrapport 2007. Om kollegaprogrammet: https://statfjord.industriminne.no/nb/2019/11/26/kollegaprogrammet/
Det skulle senere vise seg at anleggene var alt annet enn trygge når terrorister virkelig ønsket å påføre skade. Den algeriske staten var fortsatt svak etter borgerkrigen. Det var flere lokale konflikter og landegrensene var lette å forsere.
Terrorangrepet
Den 16. januar 2013 ble gassanlegget i In Amenas angrepet en gruppe tungt væpnede islamister. Angrepet var svært brutalt og foregikk over fire døgn. Det var et av de største terrorangrep mot noe olje- og gassanlegg i industriens historie.[REMOVE]Fotnote: In Amenas report.pdf: 13, Equinors hjemmeside.
I løpet av kort tid tok terroristene rundt 700 arbeidere som gisler. Algerierne ble skilt ut for seg og rundt 130 utlendinger av 30 ulike nasjonaliteter for seg. Dramaet som utspilte seg, var en kamp på liv og død.
40 ansatte fra ti land ble drept i løpet av angrepet, inkludert fem nordmenn av de 17 Statoil-ansatte som befant seg på anlegget. Disse var Tore Bech (58), Thomas Snekkevik (35), Hans M. Bjone (55), Alf Vik (43) og Victor Sneberg (56).
Den 17. januar igangsatte algeriske styrker en aksjon for å ta tilbake anlegget. Det ble brukt harde midler fra de militæres side for å knuse terroristene. Det startet med skyting fra helikopter mot boligområdet, noe som resulterte i at terroristene brukte gislene som menneskelige skjold. Mange omkom i en større eksplosjon og brann inne på produksjonsområdet.
Etter to døgn med kamphandlinger var aksjonen fullført. Da var 29 av gisseltagerne drept og tre pågrepet. Lederen for angriperne, den algeriske islamisten Mokhtar Belmokhtar, deltok ikke selv i aksjonen og slapp dermed unna. [REMOVE]Fotnote: For en detaljert beretning om angrepet se In Amenas report.pdf: 13
Ifølge Norsk utenrikspolitisk institutt ønsket terroristene å ramme den algeriske staten der det rammet hardest. Olje- og gassektoren utgjorde det økonomiske fundamentet i den algeriske staten, og utenlandske selskaper ble sett på som deres allierte.[REMOVE]Fotnote: NUPI: 16.01.2014, «In Amenas-angrepet – Ett år etter».
Hør NRK-podkast: Terror mot Statoil
Granskningsrapporten
Nordmennene som unnslapp angrepet, har senere fortalt om groteske scener. De ble så raskt som mulig fraktet til Norge til mottak Statoil opprettet. Her ble de gjenforent med egen familie og venner, og fikk psykososial oppfølging.[REMOVE]Fotnote: https://old.magma.no/a-lede-under-et-terrorangrep
Konsernsjef Helge Lund returnerte så snart han kunne fra en utenlandsreise og reiste rett til mottakene for å snakke med de pårørende. I ettertid fikk han ros fra flere av de som ble rammet av terroren for måten han personlig engasjerte seg på. Også i tiden etter terroraksjonen viste han omsorg ved å ta kontakt både på telefon og gjennom brev.[REMOVE]Fotnote: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Ovarq/paaroerende-hyller-helge-lunds-innsats-under-terrordramaet-i-algerie
Statoil sørget for at det ble utarbeidet en grundig intern granskingsrapport. Den var viktig for å forstå hva som hadde skjedd og på hvilken måte sikkerhetstiltakene hadde sviktet. Rapporten var klar på at det var terroristenes ansvar at liv gikk tapt.
Ansvaret for sikkerheten på anleggene hadde vært delt i to: det militære hadde ansvaret for den ytre sikkerheten, mens et selskap hyret inn av det algeriske statsselskapet Sonatrach hadde ansvaret for den indre sikkerheten. At sikkerheten i så stor grad var avhengig av algerisk militærbeskyttelse ble kritisert. Ingen så for seg et scenario der en stor styrke væpnede angripere nådde anlegget. Det algeriske militæret var ikke i stand til å oppdage eller forhindre angriperne i å nå stedet.
Statoil fikk kritikk for manglende forståelse for, og ikke god nok prioritering av, sikkerhet i In Amenas.[REMOVE]Fotnote: Aftenposten, 20.01.2018. Systemet selskapet hadde etablert for å styre risiko var for svakt. I den gjeldende situasjonen var Statoils bidrag likevel så effektivt og profesjonelt som mulig. Det ble ikke funnet eksempler på at en annen respons fra Statoil kunne ha endret utfallet.
Lærdommen var at selskapets samlede kapasitet og kultur måtte styrkes for å være beredt på faren forbundet med drift i slike ustabile og uforutsigbare omgivelser.[REMOVE]Fotnote: In Amenas report.pdf: 4, Equinors hjemmeside. I etterkant av etterforskningen ble det derfor satt i verk et program i Statoil for å bedre sikkerheten og tydeliggjøre ledelsens plikter og ansvar for beredskap.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/news/archive/2013/09/12/12SepInAmenasreport
Nye investeringer i Algerie
Statoils engasjement i Algerie fortsatte etter angrepet. Det var ikke aktuelt å trekke seg ut. En del av gassanlegget i In Amenas ble satt i drift igjen en drøy måned etter angrepet. «Vi ønsker i utgangspunktet å fortsette vår virksomhet i Algerie. Vi har stor aktivitet der», uttalte konserndirektør Helge Lund da han besøkte det terrorrammede anlegget i mars 2013. Han la vekt på at granskingen måtte avgjøre hvorvidt det var trygt.[REMOVE]Fotnote: https://e24.no/naeringsliv/i/zG9OWw/helge-lund-sterke-inntrykk-i-in-amenas
Dette året fikk Statoil andeler i Timissit-lisensen i Algerie i partnerskap med Sonatrach og Shell.[REMOVE]Fotnote: Statoils hjemmesider. I 2017 ble kontrakten (Production Sharing Contract, PSC) for In Amenas forlenget med ti år frem til 2027. Totalt skulle det investeres rundt 500 millioner dollar eller 3,9 milliarder kroner i feltet. Pengene gikk blant annet til boring av 60 nye brønner, utbedring av lagringsfasiliteter, samt gjennomføring av et kompresjonsprosjekt. Statoils andel var 235 millioner dollar (1,85 milliarder kroner).
Når det gjaldt vurdering av risiko, uttalte Statoil fire år etter angrepet at konsernet vurderte en rekke typer risiko når det gjaldt utenlandsaktiviteter, inkludert politisk risiko. Statoil hadde etablert rutiner for dette og benyttet seg av både intern og ekstern kompetanse. I 2017 var det ingen endring i Statoils vurdering av aktiviteten i Algerie.[REMOVE]Fotnote: Aftenposten, 20. 01.2018.
Det er likevel verdt å merke seg at det generelle rådet fra Utenriksdepartementet i 2021 var at landet fortsatt var risikabelt for utlendinger å bo og bevege seg i.[REMOVE]Fotnote: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/velg-land/reiseinfo_algerie/id2414745/ Risikoen for terrorisme og kidnapping i Algerie var fortsatt til stede.
Kort introduksjonsfilm til arbeidet i Algerie.
