Arve Johnsens avgang

Mongstad ligger ved Fensfjorden nord for Bergen og var en ukjent liten bygd før oljeselskapene startet den massive utbyggingen i området. Prosjektet inngikk i Arve Johnsens planer for Statoil om å bli et fullt integrert oljeselskap. Det innebar å være involvert i hele verdikjeden – fra leting og produksjon på sokkelen via blant annet raffinering til drift av bensinstasjoner.

Mongstadraffineriet startet driften i 1975. Statoil/Norol og Norsk Hydro etablerte seg med eierandeler på henholdsvis 70 og 30 prosent. Da spørsmålet om utvidelse og oppgradering av anlegget kom på banen etter noen år, ønsket ikke Hydro å være med på dette og trakk seg etter hvert ut. Statoil stod dermed alene ansvarlig for prosjektet – og overskridelsene.[REMOVE]Fotnote: «Redegjørelse for utviklingen i investeringsestimatene for Mongstadprosjektene. Oktober 1987». Vedlegg til St.meld nr. 16 (1987-88). Kostnadsoverskridelsene ved utbyggingen av raffineriet og råoljeterminalen på Mongstad. Olje- og energidepartementet, s. 55 og 56. 

Overskridelsene

Grunnlaget for de tallene som Stortinget i 1984 la til grunn for sitt vedtak om Statoils planer for Mongstad har vært beskrevet som «altfor optimistiske».[REMOVE]Fotnote: Moe, Johannes. 1999. På tidens skanser. Tapir, s. 215. På denne tiden ble det tatt utgangspunkt i en kostnad på i overkant av fire milliarder 1983-kroner for utvidelsen av raffineriet.[REMOVE]Fotnote: St.meld nr. 16 (1987-88). Kostnadsoverskridelsene ved utbyggingen av raffineriet og råoljeterminalen på Mongstad, Olje- og energidepartementet, s. 5-6. Den såkalte §10-planen, som var en oppfylling av Statoils plikt til en årlig orientering til Stortinget om selskapets planer, viste for 1987 at raffineriet ville koste 5,8 milliarder, mens en ny råoljeterminal ville komme på 1,0 milliarder kroner.[REMOVE]Fotnote: Nerheim, Gunnar 1996. Norsk Oljehistorie, bind 2, Norsk Petroleumsforening, Leseselskapet, s. 246. I april 1987 ble styret i tillegg orientert om at kontraktstilbudene for elektroinstrumentering på Mongstad lå «betydelig over budsjettet».[REMOVE]Fotnote: «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S 30. april 1987 i Oslo». Sak 4/87-2 (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0003: Styremøteprotokoller, 27.08.1985 til 28/29.06.1990. Dokumentliste Styret og Representantskapet 1974 til 1979., 1974-1990).

I juni 1987 ble de to nevnte postene oppjustert til 7,6 milliarder og 1,3 milliarder kroner. I slutten av september var tallene krøpet opp i 9,2 milliarder for raffineriet og 1,4 milliarder for terminalen.[REMOVE]Fotnote: «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S 24. september 1987 i Bergen». Sak 10/87-2 SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0003: Styremøteprotokoller, 27.08.1985 til 28/29.06.1990. Dokumentliste Styret og Representantskapet 1974 til 1979., 1974-1990). Kort tid etter bad styret om en inngående rapport om prosjektet fra selskapets ledelse.[REMOVE]Fotnote: «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S 30. september 1987 i Oslo.». Sak 11/87-1 (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0003: Styremøteprotokoller, 27.08.1985 til 28/29.06.1990. Dokumentliste Styret og Representantskapet 1974 til 1979., 1974-1990).

I slutten av september 1987 nådde overskridelsene også avisenes forsider.[REMOVE]Fotnote: Se f.eks. «Mongstad aldri under kontroll». Stavanger Aftenblad 28.09.1987 (forside) og «Informasjonskaos i Mongstad-saken». Stavanger Aftenblad 30.09.1987 (forside). Medias oppmerksomhet vedvarte utover høsten, blant annet knyttet til spørsmålet om når Johnsen hadde fått kjennskap til kostnadssprekkene.[REMOVE]Fotnote: Se f.eks. Lindøe, John Ove 1987. «Arve Johnsen feilinformerte. Kjente til Mongstad-overskridelsene i februar». Stavanger Aftenblad 30.10.1987, s. 4.

Olje- og energidepartementet satte i gang arbeidet med en stortingsmelding om overskridelsene på Mongstad. Et vedlegg i denne meldingen var en rapport fra styret i Statoil. I vedlegget tegnes det et sammensatt bilde av hva som hadde gått galt. Det ble slått fast at overskridelsene var «meget alvorlige» og at «prosjektets vanskelighetsgrad ble undervurdert allerede i utredningsfasen av alle som var med i de mange utredninger og studier som ble foretatt.». Styret fant videre at «[r]utinene fra administrerende direktør til styret har i Mongstadsaken vist seg ikke å være tilstrekkelige.» Det ble poengtert at direktøren skulle ta «kritikken til etterretning», samt at styret «vil søke å finne fram til en bedre egnet form for kommunikasjon og kontakt mellom selskapets ledelse og styret og eieren […]». I konklusjonen var det imidlertid ikke et krav at Johnsen måtte trekke seg.[REMOVE]Fotnote: For avsnittet som helhet, se: «Redegjørelse for utviklingen i investeringsestimatene for Mongstadprosjektene. Oktober 1987». Vedlegg til St.meld nr. 16 (1987-88). Kostnadsoverskridelsene ved utbyggingen av raffineriet og råoljeterminalen på Mongstad. Olje- og energidepartementet, s. 73 og 74.

Da Høyres Per Kristian Foss 12. november gikk ut og forlangte Johnsens avgang, viste Stavangers ordfører Arne Rettedal seg som den som «nok en gang [taler] partiets ledere midt imot». Rettedal støttet nemlig Johnsen og begrunnet det med at Statoil-sjefens eventuelle sorti ville «kunne medføre at selskapet mister sin handlekraft og skader selskapets virke i utlandet».[REMOVE]Fotnote: Nedrebø, Rune 1987. «Arne Rettedal: Ikke rør Arve Johnsen». Stavanger Aftenblad 13.11.1987, s. 4. Se også Hatløy, Odd 1987. «Jeg er ikke Høyres opprører». Stavanger Aftenblad 14.11.1987, s. 4.  Samtidig var det liten tvil om at Johnsen distriktspolitisk hadde vært en god mann for Rogaland i de årene han hadde sittet ved roret i Statoil. Derfor var ikke Rettedal alene om sitt syn – i alle fall ikke i hjemfylket.

Til tross for ivrige støttespillere var det imidlertid liten tvil om det store bildet som var i ferd med å avtegne seg: Mørke skyer hadde samlet seg over både Johnsen og styret. Da Riksrevisjonen kom med sterk kritikk av både styret, ledelsen, statsråden og Olje- og energidepartementet, ble situasjonen enda mer anspent.[REMOVE]Fotnote: Se «Riksrevisjonen med Mongstad-refs» (NTB). Stavanger Aftenblad 17.11.1987, s. 4.

Avgjørelsen

Innledningen til avgjørelsen om Johnsens og styrets framtid skulle utspille seg på styremøtet torsdag 19. november. På slutten av møtet fremmet Vidkunn Hveding, styrets nestformann, et forslag om Arve Johnsens avgang. Dette fikk han ikke flertallet i styret med på. Dagen etter trakk Hveding seg fra styret og fikk med seg to andre medlemmer. Styreformann Inge Johansen og to andre styremedlemmer stilte samme dag plassene sine til disposisjon.

Opposisjonen kvesset knivene. Høyreleder Rolf Presthus omtalte saken som «den største industriskandalen Norge har opplevet». Samtidig betonte han at statsminister Gro Harlem Brundtlands jobb ville henge i en tynn tråd om hun ikke sparket enten olje- og energiminster Arne Øien eller Arve Johnsen.[REMOVE]Fotnote: «Mistilliten henger fortsatt i luften. Mongstad-saken tilspisser seg ytterligere» (u. forf.). Stavanger Aftenblad 20.11.1987, s. 4.

Søndag 22. november orienterte Johnsen olje- og energiministeren om at han stilte stillingen som administrerende direktør til disposisjon.[REMOVE]Fotnote: For Johnsens egen versjon om styremøtet og ettervirkningene, se Johnsen, Arve 1990. Statoil-år. Gjennombrudd og vekst 1978-1987. Gyldendal, s. 288-290. Se ellers f.eks. Nerheim 1996, s. 251-252. Johnsen fikk i stor grad støtte fra fagforeningene i denne situasjonen – og det ble presisert at den administrerende direktøren ikke hadde trukket seg.[REMOVE]Fotnote: Jølbo, Ove 1987. «Mobiliserer med brev – møter Johnsen og Øien. Uvisshetens sky driver i Statoil-korridorene». Stavanger Aftenblad 24.11.1987, s. 5. Men i praksis hadde Johnsens skjebne vært beseglet på grunn av etterdønningene etter det forrige styremøtet.

For styrets nestleder Vidkunn Hveding markerte dette slutten på en langvarig relasjon med Statoil og Johnsen. I 1974 hadde han forlatt selskapets styre i forbindelse med Jens Christian Hauges avgang som styreformann. I mellomtiden hadde høyremannen vært olje- og energiminister (1981-83), før han igjen kom med i Statoils styre. Høsten 1987 var det Hveding som gjennom å trekke seg var delaktig i avgangen til både styrelederen og den administrerende direktøren.

Arven

På mange vis personifiserte Johnsen og Hveding kontinuiteten i venstre- og høyresidens kamp om Statoils størrelse og makt i mange av de 15 første årene av selskapets historie. Nå var begge ute av styre og administrasjon for godt.

Om Mongstad-saken hadde synliggjort én ting, så var det topplederens ansvar for kostnadsoverskridelser. Det skulle også Johnsens arvtaker få erfare.

NRK radio 22.11.1987 «Arve Johnsens avgang».