Striden om operatørskiftet på Statfjord

Statfjord er det største oljefeltet på norsk kontinentalsokkel. Det ble funnet i 1974 av Mobil, og definert som drivverdig samme år.[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratets årsberetning 1981, s. 48; Nerheim, Gunnar 1996. Norsk Oljehistorie, bind 2, Norsk Petroleumsforening, Leseselskapet, s. 39.    Samme selskap ble også valgt som operatør.[REMOVE]Fotnote: Hanisch, Tore Jørgen og Nerheim, Gunnar 1992. Norsk Oljehistorie, bind 1, Norsk Petroleumsforening, Leseselskapet, s. 375-377. Den første plattformen, Statfjord A, ble satt i produksjon i 1979, mens de to andre plattformene, Statfjord B og C, ble satt i drift henholdsvis i 1982 og i 1985.[REMOVE]Fotnote: Statfjord-området. https://www.equinor.com/no/what-we-do/norwegian-continental-shelf-platforms/statfjord.html (Besøkt 27.04.2022.) Betingelsen for Mobils operatørskap var blant annet at Statoil skulle overta denne rollen ti år etter at feltet ble definert som drivverdig.[REMOVE]Fotnote: Lavik, Håkon 1997. Statfjord. Nordsjøens største felt. Statfjordgruppen. Stavanger, s. 86. Se for øvrig Lavik 1997, s. 85-114 for en omfattende framstilling av operatørkampen, samt Lavik, Håkon. Operatørskiftet. https://statfjord.industriminne.no/nb/2019/10/30/operatorskiftet/ (Besøkt 27.04.2022.) Se også «Hovedplan for overføring av operatøransvaret for Statfjord og lisens 037», s. 1. (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, D/Dm/L0123: Rapporter, 1985-1988, s. 8). (Fra Statfjordarkivet)

Optimistiske planer

Allerede fra 1977 hadde Statoil jobbet «helkontinuerlig» med å forberede overtakelse av operatørskapet på Statfjord.[REMOVE]Fotnote: «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S i Oslo 27. september 1984 i Oslo». Sak 8/84-3 (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985). Arbeidet synliggjorde hvor viktig ledelsen mente det var å benytte seg av denne muligheten.[REMOVE]Fotnote: «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S i Oslo 27. april 1979». Sak 4/79-5 (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985).  I juni 1979 kunne viseadministrerende direktør Henrik Ager-Hanssen formidle til styret at det «var enighet mellom Statoil og Mobil om at det var realistisk å ta sikte på en overtakelse av operatøransvaret i 1984/85.»[REMOVE]Fotnote: «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S 29. juni 1979 i Oslo». Sak 7/79-2b (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985). Det skulle vise seg å være i overkant optimistisk.

Selv om Mobil i utgangspunktet hadde akseptert operatørskiftet, var det sterk motstand i selskapet mot den faktiske gjennomføringen.[REMOVE]Fotnote: Se Lavik 1997, s. 85. Så lenge Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten, var det imidlertid små sjanser for at Mobil skulle få politisk gjennomslag for en slik holdning. Ledelsen i Statoil var på sin side opptatt av å bli operatør blant annet for å kunne opparbeide seg erfaring. Denne erfaringen kunne så overføres til andre prosjekter, som for eksempel Gullfaks. Senvinteren 1980 uttrykte derfor ledelsen i Statoil et ønske om å forsere operatørovertakelsen på Statfjord.[REMOVE]Fotnote: «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S i Oslo 21. februar 1980». Sak 2/80-2a   (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985). (Se også «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S i Oslo 20. august 1984 i Stavanger». Sak 7/84-2b (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985), samt «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S i Oslo 27. september 1984 i Oslo». Sak 8/84-3 (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985).) Da skadet det ikke at Arbeiderpartiet fremdeles styrte landet.

Med Høyre i regjeringskontorene

Høyres gode valgresultat høsten 1981 innebar imidlertid håp om lysere utsikter for Mobils ønsker. Willochs utnevnelse av Vidkunn Hveding som olje- og energiminister ga et utvetydig signal om den nye retningen. Som varamedlem i Statoils styre i perioden 1972-1974, hadde ikke den fremtidige ministeren alltid vært helt på linje med styreleder og arbeiderpartimann Jens Chr. Hauge.[REMOVE]Fotnote: Johnsen, Arve 1988. Statoil-år. Utfordringen. Gyldendal , s. 93 og 107. Se også «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S fredag 25. januar 1974 i Stavanger». Sak 4 (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0001: Styremøteprotokoller, 05.10.1972 til 14.12.1978, 1972-1978, s. 46). Med Hveding tilbake i en mektigere posisjon enn noensinne, skulle det – med Willochs ord – bli «vanskeligere for Arve Johnsen å dominere statens oljepolitikk.»[REMOVE]Fotnote: Willoch, Kåre 1990. Statsminister. Schibsted, s. 287. Senere skulle Hveding også komme tilbake i Statoils styre og bli sterkt delaktig i Arve Johnsens avgang i forbindelse med kostnadsoverskridelsene på Mongstad.

Hvem styrer landet?

Johnsen stilte spørsmål ved om Willoch-regjeringen fremmet nasjonale interesser ved å være negativ til overføringen av operatøransvaret til Statoil. Statsministeren parerte med å spørre om det var Johnsen eller regjeringen som styrte Norge.[REMOVE]Fotnote: Lerøen, Bjørn Vidar 2002. Dråper av svart gull. Statoil 1972-2002. Statoil, s. 155 og 156.

Utsiktene til tverrpolitisk enighet i Stortinget om denne saken så i utgangspunktet dystre ut. Det kom likevel i stand en konstellasjon av medlemmer i industrikomiteen som var sterkt delaktig i å få den borgerlige regjeringen til å gå med på operatørskifte.[REMOVE]Fotnote: Lavik, Håkon 1999. Statfjordsaken. I: Norsk Oljemuseums årbok 1999. Norsk Oljemuseum, Stavanger, s. 75-76. (Artikkel: s. 70-76). Viktige personer i den sammenheng var Finn Kristensen (Ap), Arnljot Norwich (H), Reidar Due (Sp) og Svein Alsaker (KrF).[REMOVE]Fotnote: Lerøen, Bjørn Vidar 2020. Født til rikdom. En reise i Norges oljealder. Cappelen Damm, s. 273.

I 1984 ble operatørskiftet vedtatt i Stortinget, og det ble gjennomført ved årsskiftet 1986/87.

Statoil beholder Statfjord

Motsetningen mellom Høyre og Arbeiderpartiet når det gjaldt operatørskap på Statfjord var forbundet med et av de største politiske diskusjonstema i norsk petroleumshistorie, nemlig synet på Statoils størrelse og makt.

Den politiske løsningen på dette omstridte temaet ble på midten av 1980-tallet løst med en «vingeklipping» av statsoljeselskapet. Kort fortalt gikk denne løsningen ut på at staten fikk direkte kontroll over store deler av kontantstrømmen (inntekter og utgifter) i de feltene Statoil var involvert i. I tillegg ble selskapets stemmemakt i lisenser beskåret. Betingelsen for at Arbeiderpartiet skulle bli med på en slik reduksjon av Statoils økonomiske muskler var at eierandelen i selskapets fremste inntektskilde – Statfjord – ikke skulle røres.[REMOVE]Fotnote: For utdyping om «vingeklippingen», se egen artikkel, samt f.eks. Krogh. Finn E. 1987. Reorganiseringen av Statoil. Intensjon, prosess og utfall – en analyse av beslutningsprosessen. Hovedfagsavhandling, UiB.

Feltet ble dermed en nøkkel til løsningen på denne potensielt ødeleggende saken for den oljepolitiske konsensusen i Norge. Med dette fikk Statfjord en helt sentral plass i selskapets historie – både i operatørsammenheng, som pengebinge og som redningsplanke i en krevende politisk situasjon.