Statoil overtar deler av Saga Petroleum

Den norske oljepolitikken var lenge basert på et prinsipp om at tre norske oljeselskap skulle sikre en balanse mellom statlig kontroll og privat initiativ. I tillegg til Statoil og Saga bestod dette trekløveret av Norsk Hydro, som hadde en slags mellomposisjon, siden staten var deleier i selskapet.

Saga var alltid det minste av de tre selskapene, og særlig Hydro øynet tidlig reelle muligheter til å gå inn på eiersiden. I 1989 gjorde det alvor av planene og kjøpte 13 prosent av aksjene i Saga. Dette skapte mye politisk støy, siden det var i strid med den rådende oljepolitiske modellen.

Som heleid statsselskap holdt Statoil seg foreløpig mer i bakgrunnen.[REMOVE]Fotnote: Lie, Einar, Myklebust, Egil og Norvik, Harald 2014. Staten som kapitalist. Rikdom og eierskap for det 21. århundre. Pax, s. 76. Dette var et eksempel på hvordan staten som eneeier begrenset selskapets handlefrihet sammenlignet med andre oljeselskaper. Likevel gikk det ikke så lang tid før også Statoil rørte på seg: Allerede på begynnelsen av 1990-tallet kjøpte Statoil en betydelig eierandel i Saga av Volvo.[REMOVE]Fotnote: Lerøen, Bjørn Vidar 2002. Dråper av svart gull. Statoil 1972-2002. Statoil, s 93.

Sagas problemer

I andre halvdel av 1990-tallet fikk Saga store økonomiske problemer. En viktig årsak var kjøpet av oljeselskapet Santa Fe fra Kuwait Petroleum Corporation i 1996. Etter en budrunde betalte Saga 1,23 milliarder dollar for selskapet, en pris som i ettertid har blitt vurdert som for høy. Riktignok ble Saga gjennom nyervervelsen en langt større oljeprodusent, men da oljeprisen sank i 1998 tårnet problemene seg opp. En utfordring ble også at Saga inngikk langtidskontrakter mens oljeprisen var lav. Dermed gikk selskapet glipp av store inntekter da prisene tok seg opp igjen.

Et strukturelt trekk på slutten av 1990-tallet, som også kan belyse utfordringene for flere norske oljeselskap, var den globale sammenslåingstrenden i oljebransjen. British Petroleum slo seg sammen med Amoco, og Mobil fusjonerte med Exxon. I tillegg fant Total, Fina og Elf sammen. Dermed var selskapsstrukturen i bransjen dominert av noen få giganter. De norske selskapene ble i en slik kontekst mindre enn noen gang.

Kontrasten ble særlig stor for Statoil, siden selskapet ved inngangen til det nye årtusenet hadde avsluttet alliansen med BP, en allianse som hadde vart gjennom hele 1990-tallet. Saga var på sin side i en prekær situasjon, som et lite selskap i en svært vanskelig økonomisk situasjon.

Både Statoil og Norsk Hydro ønsket i denne situasjonen å overta Saga. Som nevnt hadde det børsnoterte Hydro i utgangspunktet friere hender enn Statoil til å manøvrere i dette landskapet.

Statoils oppkjøp

I 1998 økte Statoil sin eierandel i Saga til 19,4 prosent. Økningen ble beskrevet av selskapet selv som «et resultat av Statoils ønske om å ivareta de verdier som allerede er investert i Saga for ytterligere å styrke det operative samarbeidet mellom de to selskapene.»[REMOVE]Fotnote: Statoils årsberetning 1998, s. 13. Se også Nore, Petter 2003. “Norsk Hydro’s Takeover of Saga Petroleum in 1999. A Case Study.” Makt- og demokratiutredningens rapportserie, Rapport 73, august 2003, kap 3.3. Oslo: Universitet i Oslo.

Særlig interessant er et notat til styret fra konsernsjef Harald Norvik der han poengterer at «Statoils handlefrihet som selskap blir testet ut i spørsmålet om Statoils kjøp av aksjer i Saga Petroleum. Tesen om de tre norske oljemiljøene står fortsatt meget sterkt i det norske politiske miljøet, og det er mange politikere som ikke ønsker at Statoil skal ha en selvstendig kommersiell rolle i utviklingen til Saga.»[REMOVE]Fotnote: Kommunikasjonsstrategi i Statoil (merket «Til styret») av Harald Norvik, datert 9. desember 1998, s. 9. Statsarkivet i Stavanger, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Abb/L0046, legg merket «styremøte nr. 11/98». Det er derfor ikke til å undres over at relasjonen til Saga ble en gjenganger på Statoils styremøter høsten og vinteren 1998/99.[REMOVE]Fotnote: Styremøter 28. oktober, 24. november og 16. desember 1998 samt 26. januar 1999. Statsarkivet i Stavanger, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Abb/L0046.

Norvik koblet altså Saga-saken til statens rolle som Statoils eneeier.[REMOVE]Fotnote: Kommunikasjonsstrategi i Statoil (merket «Til styret») av Harald Norvik, datert 9. desember 1998, s. 9. Statsarkivet i Stavanger, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Abb/L0046, legg merket «styremøte nr. 11/98». Manglende handlefrihet overfor Saga viste – i alle fall for Norvik – behovet for større avstand til eieren.

Siste akt av Sagas selvstendige historie skulle utspille seg midt under delprivatiseringsprosessen av Statoil.

Hendelsesrike måneder

Vinteren, våren og sommeren 1999 skulle bli usedvanlig begivenhetsrike for Statoil. I januar hadde Harald Norvik for alvor satt i gang privatiseringsdiskusjonen i det offentlige rom gjennom en tale i Sandefjord. Utpå våren samme år gikk han av i kjølvannet av overskridelsene på Åsgard-utbyggingen.

Som ikke dette var nok, la Hydro 10. mai inn et bud på Saga.[REMOVE]Fotnote: Aanestad, Ola M. 1999a. «Full kamp om olje-hegemoniet». Stavanger Aftenblad 11.05.1999, s. 2. Dette førte til et hastig innkalt styremøte i Statoil med selskapets eierposisjon i Saga som eneste sak på agendaen. Her ble det blant annet diskutert om selskapet skulle inngå en avtale med Hydro når det gjaldt overtakelse av Saga.[REMOVE]Fotnote: Styremøte 18. mai 1999. Statsarkivet i Stavanger, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Abb/L0047, legg merket «Styremøte nr. 9/99». Også franske Elf viste interesse, og Sagas sjef Diderik Schnitler luftet strategisk muligheten for en allianse med utenlandske interesser. Imidlertid signaliserte olje- og energiminister Anne Enger Lahnstein (Sp) at det var «viktig å jobbe for en norsk løsning».[REMOVE]Fotnote: Aanestad, Ola M. 1999a, s. 2.

27. mai 1999 inngikk Statoil og Hydro en avtale om felles overtakelse av Saga.[REMOVE]Fotnote: Lerøen 2002, s. 94. Sentrale elementer i avtalen var at Statoil overtok viktige andeler og operatørskap fra Saga, noe som ville sikre en mer effektiv produksjon på Haltenbanken og i Tampen-området. Harald Norvik poengterte at dette var viktig for at selskapet skulle forbli det ledende selskapet på norsk kontinentalsokkel.[REMOVE]Fotnote: Aanestad, Ola M. 1999b. «Statoil og Hydro deler Saga». Stavanger Aftenblad 27.05.1999, s. 8. Samlet overtok Statoil ca. 25 prosent av verdiene i Saga.[REMOVE]Fotnote: Lerøen 2002, s. 94.

Da prosessen var sluttført var tre blitt til to – Norge hadde fått sin miniversjon av utviklingen internasjonalt med færre og større selskaper innen oljebransjen.