Nicaragua – urørt og uroligEldar Sætre – kontinuiteten i konsernet

Seismikk i Sør-Afrika

text_format
Statoil gikk inn i sin første lisens i Sør-Afrika i 2015. Statoil hadde på denne tiden en veldig offensiv letestrategi, og lette etter olje og gass «overalt». Statoils mål var å opprettholde en ledende letevirksomhet og å styrke sine globale offshore-posisjoner. Besøket i Sør-Afrika ble, i likhet med flere andre land selskapet engasjerte seg i, av kortvarig karakter.
Av Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
- Cape Town, Sør-Afrika. Foto: Asle Strøm/Equinor

Afrika var ikke et ubeskrevet blad i oljesammenheng. I 2011 ble det produsert olje i 23 afrikanske land. Det meste av produksjonen foregikk i Nord-, Sentral og Vest-Afrika. De fire eneste afrikanske OPEC medlemmene Nigeria, Algerie, Angola og Libya sto for 85 prosent av det daglige produksjonsvolumet.[REMOVE]Fotnote: https://www.framtiden.no/dokarkiv/rapporter/etikk-og-naeringsliv/678-norsk-utvinningsindustri-i-afrika/file.html Statoil var engasjert i alle disse fire landene, og noen til.

Statoil i Afrika

Statoil engasjerte seg for første gang i afrikanske land med BP-avtalen i 1990. Det gjaldt da Angola og Nigeria i Vest-Afrika. En inntreden i Ghana kom på et senere tidspunkt. Virksomheten i Afrika økte på 2000-tallet i takt med stigende etterspørsel og stigende priser på petroleumsprodukter. I Nord-Afrika kom Statoil på 2000-tallet inn i Libya, Algerie og Egypt. I Øst-Afrika startet Statoil letevirksomhet i Tanzania (2007), Kenya og Mosambik (2006).

Letevirksomhet i Sør-Afrika

Statoil, Chesapeake Energy og sør-afrikanske Sasol leverte i 2009 en felles søknad for letetillatelser til skifergass i det sørafrikanske bassenget Karoo. Statoil og Chesapeake samarbeidet fra før om skifergassutvinning på Marcellus-formasjonen i Pennsylvania.[REMOVE]Fotnote: DN, 25.11.2009, «Statoil vil ha skifergass i Afrika». Tillatelse til undersøkelser ble gitt i 2010, men ikke til å bore.[REMOVE]Fotnote: https://mg.co.za/article/2011-12-01-sasol-puts-karoo-fracking-plans-on-hold/ Lest 19.01.2022. I 2011 ble planene lagt på is.[REMOVE]Fotnote:  https://mg.co.za/article/2011-12-01-sasol-puts-karoo-fracking-plans-on-hold/ Lest 19.01.2022.

Første gang Sør-Afrika er nevnt spesifikt i Statoils årsberetninger er i 2015. Sør-Afrika var et nytt område for Statoil dette året. At Statoil engasjerte seg også i dette landet, passet godt inn i selskapets letestrategi om tilgang i stor skala. Ved å lete i flere land på samme tid fikk Statoil flere valgmuligheter med tanke på å utvikle selskapets langsiktige internasjonale portefølje.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport, 2014.

Lisensen Statoil kjøpte en del av i Sør-Afrika, Tugela South, lå i et uutforsket basseng «der vi mener vi ser indikasjoner på et aktivt petroleumssystem med stort potensial», uttalte direktør for Statoils letevirksomhet på den vestlige halvkule, Nick Maden.[REMOVE]Fotnote: DN, 29.10.2015, «Statoil kjøper i Sør-Afrika».

Det var ExxonMobil, verdens fjerde største oljeselskap, som ledet an. I 2014 planla de et treårig leteprogram for å finne olje og gass utenfor kysten av Sør-Afrika.[REMOVE]Fotnote: TU, 25.03.2014, «ExxonMobil med gigantleting utenfor Sør-Afrika». I 2015 kjøpte Statoil seg inn med en andel på 35 prosent i ExxonMobils leterettighet. ExxonMobil var operatør med 40 prosent, og øvrig partner var Impact Africa med en eierandel på 25 prosent.

Tugela South dekket et område på omkring 9000 kvadratkilometer utenfor kysten av Durban på østkysten av Sør-Afrika med havdyp på inntil 1800 meter. Statoil forpliktet seg til å bidra med innhenting av 1000 kvadratkilometer med 3D-seismikk, geologisk og geofysisk arbeid, og reprosessering av seismiske 2D-data. Det var ingen forpliktelse til leteboring i leteperioden. Det ville komme i neste fase dersom seismikken ga grunnlag for det.[REMOVE]Fotnote: DN, 29.10.2015, «Statoil kjøper i Sør-Afrika».

Statoil i Sør-Afrika. Kilde: Equinor

Til tross for lave oljepriser, eller kanskje nettopp derfor, kjøpte Statoil i 2017 andeler i ytterligere to nye offshore-blokker, hvorav én som operatør. Dette kjøpet fulgte samme modell som to år tidligere. Statoil kjøpte en andel på 35 prosent leterettighet i blokk 12/3/252 Transkei-Algoa. Operatøren ExxonMobil beholdt en andel på 40 prosent, mens Impact Africa eide en andel på 25 prosent. Lisensen dekket et område på om lag 45 000 kvadratkilometer på inntil 3000 meters havdyp.

Den andre transaksjonen ble inngått med OK Energy Ltd om kjøp av en andel på 90 prosent og operatøransvaret i leterettighet 12/3/257 East Algoa. OK Energy beholdt ti prosent. Lisensen dekket et område på om lag 9300 kvadratkilometer. Maden hadde fortsatt tro på potensialet i bassengene utenfor kysten av Sør-Afrika.[REMOVE]Fotnote: Statoil pressemelding, 07.09.2017, «Statoil inn i flere letelisenser i Sør-Afrika».

Miljøbekymringer

Selv om Equinor ikke har opplevd protester mot selskapets leteaktivitet i Sør-Afrika, har andre oljeselskaper, blant annet Shell, fått merke motstand. Den sør-afrikanske nettavisen Business Report har siden 2014 skrevet om bekymring for dyrevelferden i forbindelse med oljeletingen. Støy fra seismiske undersøkelser kan påvirke hval, fisk og andre dyr i området.[REMOVE]Fotnote: https://www.iol.co.za/capeargus/news/increased-pressure-to-stop-shells-seismic-survey-sees-nationwide-beach-protests-0e5b7bbe-de52-4822-bb61-bd6e0ef1538d

Det var frykt for at den lokale tunfiskindustrien ville lide når ExxonMobils seismikkfartøy skulle taue en 1,2 kilometer lang rekke med luftkanoner etter seg og skyte lydbølger på rundt 220 desibel til havbunnen. ExxonMobil ble derfor anbefalt å gjøre såkalt «rolig start»-seismikk, som innebar at luftkanonene begynte å skyte med lav lyd slik at dyrene skulle få god tid til å forsvinne fra området. Deretter kunne volumet økes.[REMOVE]Fotnote: TU, 25.03.2014, «ExxonMobil med gigantleting utenfor Sør-Afrika».

Protest mot Shells seismiske sprengningsplaner i Sør-Afrika. Foto: © Greenpeace / Fixerfilm

I 2020 ble det gjennomført mange protestaksjoner mot seismiske undersøkelser utført av Shell.[REMOVE]Fotnote: https://www.iol.co.za/capeargus/news/increased-pressure-to-stop-shells-seismic-survey-sees-nationwide-beach-protests-0e5b7bbe-de52-4822-bb61-bd6e0ef1538d Shell fikk likevel tillatelse fra myndighetene til å sette i gang.[REMOVE]Fotnote: https://www.iol.co.za/news/south-africa/eastern-cape/activists-dismayed-as-shell-wins-seismic-survey-permission-564d74f8-4d9f-4190-a37e-f98d5f6c1606

Ny strategi og smalere utenlandssatsing

Equinor var på dette tidspunktet på vei ut av Sør-Afrika. Til tross for at Total hadde gjort et lovende funn av gass/kondensat i en tilstøtende lisens (Block 11B/12B) på et prospekt kalt Brulpadda, i 2019, trakk Equinor seg ut.[REMOVE]Fotnote: Total Makes Significant Discovery And Opens A New Petroleum Province Offshore South Africa | TotalEnergies.com Lest 19.01.2022.

Etter at Anders Opedal overtok som konsernsjef i Equinor i november 2020, la selskapet om sin strategi til at porteføljen internasjonalt skulle bli «smalere og dypere» med færre land. Al Cook ble tilsatt som ny utenlandssjef, og han ledet en stor gjennomgang av alle landene der Equinor var til stede rundt omkring i verden.[REMOVE]Fotnote: Al Cook er britisk statsborger. Han kom til Equinor i 2016 etter 20 år i BP. I 2018 gikk turen til konsernledelsen, der han overtok strategiansvaret fra John Knight. Selskapet bestemte at det skulle ut av ikke bare Sør-Afrika, men også Australia, Myanmar og Emiratene. Samtidig var flere salg på gang særlig i Nord-, Sør- og Mellom-Amerika. Fra å være til stede med olje- og gassfelt i 30 land i 2017, solgte Equinor seg ned til rundt 15 land i 2020/2021. I denne avklarings- og opprydningsprosessen ble altså punktum for Equinors virksomhet satt i Sør-Afrika.

Fotnoter

    Relevante artikler

    close Lukk