Pulsårene i norsk gasseksport

Det sørlige California forbindes i dag kanskje mest med filmindustri og solfylte strender.[REMOVE]Fotnote: Noter til tittel og ingress: 1) For mer omfattende/generelle oversikter om rørledningssystemet i Nordsjøen, se f.eks. https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/rortransportsystemet/ , https://www.gassco.no/static/transport-3/#/ , https://www.gassco.no/static/transport-3/#/timeline , Tønnesen, Harald og Hadland, Gunleiv 2012. Olje- og gassfelt i Norge. Kulturminneplan (2. utg.) Norsk Oljemuseum, s. 221-245, samt artikler om Statpipe i Norsk Oljemuseums industriminneprosjekt om Statfjord  2) Nettverkslengde, samt EUs behov, se:  https://www.gassco.no/static/transport-3/#/pipelines (Alle besøkt 26.04.2022.) Men det har også vært et pionerområde for de første små stegene ut i havet for å utvinne petroleum helt på slutten av 1800-tallet. Snart kom også den første rørledningen i samme område. Dermed var ideen om en hensiktsmessig måte å gjøre verdiene som lå i havbunnen tilgjengelige på, realisert.[REMOVE]Fotnote: Se Øye Gjerde 2019. «Nybegynnere på havbunnen». I: Øye Gjerde, Kristin og Nergaard, Arnfinn. Subseahistorien. Norsk undervannsproduksjon i 50 år. Wigestrand, s. 19 og Gou, Boyun, Song, Shanhong, Chacko, Jacob & Ghalambor, Ali 2005. Offshore Pipelines. Elsevier, s. 1.

Det skulle imidlertid gå mange år før rørledninger skulle fylle langt mer omfattende transportbehov på bunnen av Nordsjøen. Når det gjelder gass, er nok Norpipe den mest kjente av de tidlige rørledningene i norsk sammenheng. Den gikk fra Ekofisk til Emden i Tyskland og ble satt i drift i 1977.

Etter hvert som nye forekomster ble oppdaget, bygget ut og satt i produksjon, utviklet det seg et integrert gassrørledningssystem i Nordsjøen. En avgjørende forutsetning for alt dette var selvsagt etterspørsel i det europeiske energimarkedet. Men det var også et resultat av dynamikker mellom føringer i nasjonal petroleumspolitikk, en innovativ teknologiutvikling og krevende undervannstopografi.

I lys av dette skal vi her se på noen sentrale rørledninger, med vekt på Statpipe og viktige eksportledninger til det europeiske kontinentet.

Norskerenna

Et av de gjennomgående temaene i (gass)rørledningenes historie i Norge har vært samvirket mellom det politisk ønskelige og det teknologisk mulige. Ett av de beste eksemplene på dette var den sterke viljen i det politiske miljøet til å ilandføre petroleumsressursene i Norge. Det var imidlertid en formidabel undersjøisk utfordring som stod i veien for dette ønsket, nemlig Norskerenna – den dype renna som ligger mellom Sør-Norges kyst og grunnere områder lenger ut i Nordsjøen. Flere steder utenfor Vestlandet er den over 300 meter dyp. Det store prosjektet som skulle overvinne Norskerenna og føre gassen til Europa fikk navnet Statpipe.

Statpipe

Den endelige politiske beslutningen om utbygging og ilandføring i Norge kom med stortingsvedtaket 10. juni 1981.[REMOVE]Fotnote: For debatt og vedtak, se Stortingsforhandlinger 10.06.1981, s. 4171- 4223  https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1980-81&paid=7&wid=a&psid=DIVL566&pgid=c_1111&vt=c&did=DIVL134 (Besøkt 26.04.2022.) Dette bygget på Stortingsproposisjon nr. 102 av 8. april samme år.[REMOVE]Fotnote: St.prp. nr. 102 (1980-1981) Ilandføring av gass fra Statfjordfeltet og Heimdalfeltet m.v., Olje- og energidepartementet. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1980-81&paid=2&wid=b&psid=DIVL163&pgid=b_0009 (Besøkt 26.04.2022.) Den politiske prosessen i forkant var så krevende at Arve Johnsen (daværende adm. dir.  i Statoil) skriver at han «har aldri – i alle de årene jeg arbeidet for Statoil – følt en slik enorm glede som da jeg gikk ut fra Stortinget etter voteringen.»[REMOVE]Fotnote: Johnsen, Arve 1990. Statoil-år. Gjennombrudd og vekst. 1978-1987. Gyldendal, s. 152. Johnsen har betegnet dette vedtaket som den mest betydningsfulle avgjørelsen i hans tid som leder for Statoil.[REMOVE]Fotnote: Se Hadland, Gunleiv og Gjerde, Kristin Øye. Gass via Kårstø til kontinentet. https://statfjord.industriminne.no/nb/2019/10/29/gass-via-karsto-til-kontinentet/ (Besøkt 26.04.2022.)

Med dette gikk startskuddet for utbyggingen av Statpipe-systemet. Det gikk i hovedsak ut på å legge rørledning fra (blant andre) Statfjord-feltet til Kårstø, samt å forbinde Kårstø med Norpipe. Slik kunne man både få ilandføring til et norsk prosessanlegg (Kårstø) og få gassen fram til det europeiske kontinentet.[REMOVE]Fotnote: Heimdalfeltet ble også koblet på Statpipe med en rørledning som gikk til Draupner S-plattformen.

Statpipe ble satt i drift i 1985 og er 892 km lang.[REMOVE]Fotnote: Statpipe https://snl.no/Statpipe (besøkt 22.03.2022.) Den samlede lengden inkluderer rørledningen fra Heimdal. Statoil spilte en helt sentral rolle i dette prosjektet.[REMOVE]Fotnote: St.prp. nr. 102 (1980-1981), s. 56. Det unike med prosjektet var – etter Johnsens mening – ikke bare det å legge en rørledning på store havdyp, men også at det ble lagt føringer langt fram i tid, ved at «vi la grunnlaget for en infrastruktur for gassrørledninger fra norsk kontinentalsokkel, som vil ha enorm betydning for Norge som nasjon, og for Statoil…»[REMOVE]Fotnote: Her sitert fra Øye Gjerde, Kristin og Ryggvik, Helge 2009. Nordsjødykkerne. Wigestrand, s. 182.

Utbyggingen viste at det var mulig å legge rørledninger på betydelig større havdyp enn tidligere. Samtidig var dette gjennombruddet for tankegangen om et sammenhengende system av gassrørledninger på norsk sokkel, samt en realisering av det politiske ønsket om nasjonal kontroll med petroleumsressursene. Det ga også et stort eksportpotensial for gass til kontinentet og da særlig for såkalte volumkontrakter, der flere felt kunne kobles sammen og utfylle hverandre som leverandører.

Zeepipe og Europipe

Rørledningsprosjektene Norpipe og Statpipe hadde gitt uvurderlig erfaring med Nordsjøens topografi samt kunsten å selge gass. Med dette bakteppet gikk norske selgere, etter at forhandlinger med britene hadde strandet, inn i forhandlinger om å levere gass fra Troll og Sleipner til kontinentet. Troll-utbyggingen var strategisk viktig for USA i forsøket på å hindre gassimport til Vest-Europa fra Sovjetunionen.

Men utfordringen var nok en gang Norskerenna. Denne gang var imidlertid den største utfordringen at det var nødvendig med en gigantisk betonglattform på over 300 meters dyp. Nok en gang ble fordypningen i den ellers grunne Nordsjøen overvunnet, med det som var verdens høyeste flyttbare menneskeskapte konstruksjon – Troll A-plattformen.

Utbyggingen av Troll og Sleipner var viktig for den videre utviklingen av rørledningsstrukturen rettet mot det europeiske eksportmarkedet.

Rørledningssystemene Zeepipe (I og IIA/B) og Europipe (I og II) var og er helt sentrale i gasseksporten fra blant andre Troll og Sleipner til kontinentet. Den første rørledningen (Zeepipe I) går fra Sleipner til Zeebrugge i Belgia og ble satt i drift i 1993. Den siste som ble åpnet var Europipe II som forbinder Kårstø og mottaksterminalen i Dornum, Tyskland.[REMOVE]Fotnote: Se https://www.gassco.no/hva-gjor-vi/ror-plattformer/zeepipe/ , https://www.gassco.no/hva-gjor-vi/ror-plattformer/europipe/ og https://www.gassco.no/hva-gjor-vi/ror-plattformer/europipe-II/ Se også Tønnesen og Hadland 2012, s. 228 (om Zeepipe) og s. 230 (om Europipe). Franpipe, rørledningen som leverer gass i hovedsak fra Trollfeltet til Frankrike bør også nevnes. Den er 840 km lang og startet leveringen av gass i 1998. (Se Tønnessen og Hadland 2012, s. 229 og https://www.gassco.no/hva-gjor-vi/ror-plattformer/franpipe/) (Alle besøkt 26.04.2022.)

Gassco

Et stadig mer omfattende rørledningsnett øker fleksibiliteten i leveransene, men gjør også bruksrettene mer komplekse. I forsøket på å regulere behovene til interessentene ble Gassforhandlingsutvalget (GFU) opprettet i 1986. For å imøtekomme EUs gassdirektiv ble GFU erstattet med Gassco i 2001.

Gassco har som oppgave å være operatør for transporten av gass fra norsk sokkel. Selskapet driver rørledningene på vegne av eierne av transportsystemet. Eierne har organisert seg i ulike interessentskap – disse er Gassled, Haltenpipe, Valemon Rich Gas Pipeline, Knarr Gas Pipeline, Utsira High Gas Pipeline, Nyhamna, Polarled og Vestprosess DA. Equinor Energy A/S sin eierandel i disse interessentskapene varierer fra 0 % i Knarr til 66,775% i Valemon.

Gassco utfører såkalt særskilt operatørskap i form av blant annet regulering av kapasiteten i rørledningsnettet på en mest mulig helhetlig og effektiv måte. Når det gjelder investeringer i rørledninger og anlegg, er disse finansiert av eierne, men Gassco utøver arbeidet på vegne av dem – dette kalles det alminnelige operatørskapet.

Langsiktighet

Gasseksport krever langsiktighet. Store investeringer er nødvendige, blant annet i rørledningssystemer. Selger og kjøper kobles dermed bokstavelig talt sammen – og i betydelig større grad enn tilfellet er med oljeeksport, der transporten mange steder foregår med tankskip.

Evnen til å tenke strategisk er avgjørende for å kunne oppnå størst mulig økonomisk gevinst på sikt både for det norske samfunnet, men også for selskaper som har vært involvert i utvinningen av petroleum på norsk sokkel. I et slikt perspektiv hadde Johnsen all grunn til å glede seg over stortingsvedtaket i juni 1981, fordi det innledet et viktig kapittel i norsk eksporthistorie.