Pengemaskinen Statfjord

Kjært barn har som kjent mange navn. «Seddelpressen», «kronjuvelen» og «et femstjerners felt» er noen av betegnelsene som er brukt om Statfjord.[REMOVE]Fotnote: Borchgrevink, Aage Storm 2019. Giganten. Det norske oljeeventyret. Statoil – Equinor. Kagge, s. 91. Lerøen, Bjørn Vidar 2020. Født til rikdom. En reise i Norges oljealder. Cappelen Damm, s. 255 og 261. Det er ikke uten grunn. Produksjonen startet med Statfjord A-plattformen i 1979 og nådde etter hvert (ved hjelp av Statfjord B- og C-plattformene) et unikt toppnivå i perioden 1986-1994 (se figur).

I denne perioden ble det satt noen produksjonsrekorder på Statfjord som kan synes vanskelige å slå. 16. januar 1987 ble det produsert 850 204 fat olje,[REMOVE]Fotnote: Statfjord-området. https://www.equinor.com/no/what-we-do/norwegian-continental-shelf-platforms/statfjord.html (Besøkt 27.04.2022.) Lavik, Håkon 1997. Statfjord. Nordsjøens største felt. Statfjordgruppen, s. 172. og høsten året før ble det i uke 45 satt rekord med en gjennomsnittlig daglig produksjon på 838 263 fat.[REMOVE]Fotnote: Beste måned var november 1986 med et daglig gjennomsnitt på 811 587 fat og beste år var 1987 med et snitt på 720 449 fat. (Kilde: Kyrre Nese).

Feltet har produsert langt mer enn det estimatene i utgangspunktet skulle tilsi.[REMOVE]Fotnote: Gjerde, Kristin Øye. Verdiskaping. https://statfjord.industriminne.no/nb/2019/10/28/verdiskapning/ (Besøkt 27.04.2022.) De samlede bruttoinntektene fra feltet er av Equinor (per januar 2020) beregnet å være 1600 milliarder kroner.[REMOVE]Fotnote: Skal øke verdiskapningen og forlenge Statfjord. https://www.equinor.com/no/news/archive/2020-01-09-statfjord Besøkt 27.04.2022.)

Ressursene

Oljedirektoratet har beregnet de opprinnelige utvinnbare ressursene (i millioner standard kubikkmeter) til å være 578,7 (olje), 81,3 (gass), 43,0 (NGL) og 0,8 (kondensat).[REMOVE]Fotnote: Statfjord. https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/statfjord/ (Besøkt 27.04.2022.) Se for øvrig https://www.norskpetroleum.no/kalkulator/om-kalkulatoren/ når det gjelder omregning av de ulike petroleumsformene (olje, gass, kondensat, NGL). Som figuren viser, er svært mye av dette allerede utvunnet. Av de totale utvinnbare ressursene gjenstår per 2020 bare 9,5 millioner standard kubikkmeter.[REMOVE]Fotnote: Se Statfjord https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/statfjord/ (Besøkt 27.04.2022.) I 2010 var tallet 23,9.[REMOVE]Fotnote: Gjerde, Kristin Øye. Verdiskaping. https://statfjord.industriminne.no/nb/2019/10/28/verdiskapning/ (Besøkt 27.04.2022.)

Statfjordfeltet ligger på begge sider av delelinjen mellom Norge og Storbritannia. Norge eier mer enn fire femdeler av feltet. Opp gjennom årene har det vært mange forhandlingsrunder mellom de to nabolandene, blant annet når det gjelder hvordan feltet kan utnyttes på en mest mulig hensiktsmessig måte.[REMOVE]Fotnote: Se f.eks. Oljedirektoratets årsmelding (1979), s. 38 og Lavik 1997 s. 41.

Timing

Statfjord er et godt eksempel på hvordan den internasjonale situasjonen kan være med på å bestemme lønnsomheten. Det har vært trukket fram at ingen, heller ikke Norge, ville vært i stand til å gjenta den norske oljesuksessen – fordi den ble tilrettelagt av «et helt fantastisk heldig sammentreff mellom nasjonale og internasjonale forhold».[REMOVE]Fotnote: Lie, Einar 2017. Oljehistorien gjentar seg aldri. Aftenposten 07.05.2017. Her vil det kort bli trukket fram noen av de mest relevante (strukturelle) trekkene fra Statfjords tidlige fase.

Et viktig poeng med Statfjord var at produksjonsstarten i 1979 sammenfalt med oljeprisøkningen etter revolusjonen i Iran. En lignende starthjelp fikk Ekofisk i forbindelse med oljekrisen i 1973.

Den mer generelle oppgangen i oljeprisen etter 1973 og resten av tiåret førte også til at det ble lettere for norske myndigheter å stille krav til utenlandske oljeselskaper, for eksempel når det gjaldt overføring av kunnskaper om operatørrollen til norske selskaper. Et eksempel på dette er avtalen med Mobil om å lære opp Statoil som ledd i forberedelsene til den avtalte overtakelsen av operatørskapet på Statfjord. Det skulle skje ti år etter at feltet ble erklært drivverdig i 1974.

Den høye oljeprisen i startfasen av produksjonen fra feltet var til stor hjelp for Statoil som hadde havnet i en gradvis vanskeligere økonomisk situasjon. Årsaken var at feltets første plattform, Statfjord A, fikk betydelige kostnadsoverskridelser og i tillegg ble forsinket. Prosjektet var da også et helt sentralt tema på Statoils styremøter i årene fram mot produksjonsstart på Statfjord A i 1979.[REMOVE]Fotnote: Se (oversikt over) styremøter 1976-1979: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0001: Styremøteprotokoller, 05.10.1972 til 14.12.1978, 1972-1978, s. 111-116.

Selv om Mobil hadde operatøransvaret, var kostnadsoverskridelsene og forsinkelsene uheldige for Statoil i og med at selskapet var så tungt involvert på eiersiden (50 prosent). Det gjorde heller ikke situasjonen bedre at Statoil i utgangspunktet gikk med underskudd.

Da Statfjord A-plattformen startet produksjonen to år forsinket, traff oppstarten den nevnte oljepristoppen – noe som bidro til at plattformen var betalt på under 100 dager.[REMOVE]Fotnote: Lerøen 2020, s. 265. Om oppstarten, se «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S i Oslo 13. desember 1979». Sak 12/79-2 (Kilde: (SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985). Dette bidro til å dempe kritikken mot prosjektet. Hos Arve Johnsen var det sågar stolthet å spore, da han overfor styret poengterte «at man senere ville ta sikte på å markere olje[le]veransene fra Statfjord bl.a. i annonser for [bensinstasjonskjeden] Norol.» [REMOVE]Fotnote: «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S i Oslo 13. desember 1979». Sak 12/79-2 (Kilde: (SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985).

Gass

Statfjord er først og fremst et oljefelt, men inneholder også betydelige mengder assosiert gass (gass løst i olje, og som kan skilles fra oljen når trykket avtar). Ved inngangen til 1980-årene var en milepæl i denne sammenheng forhandlingene med utenlandske kunder om salg av gass. Ett av nøkkelfeltene i samtalene var Statfjord. Etter å først ha forhandlet med britene, inngikk selgerne i 1980 til slutt en avtale med et konsortium av energiselskaper fra kontinentet. Avtalen er kjent for å ha gitt selgerne en svært god pris.[REMOVE]Fotnote: Nerheim, Gunnar 1996. Norsk Oljehistorie, bind 2, Norsk Petroleumsforening, Leseselskapet, s. 61. Gassalget føyer seg inn i et bilde av gunstige eksportbetingelser for Statfjordreservoaret rundt 1980.

«Vingeklipping» og prisfall

Til tross for at staten fra 1. januar 1985 overtok store deler av pengestrømmen som Statoil tidligere kontrollerte (kjent som vingeklippingen), beholdt Statoil sin 50-prosents eierandel i Statfjord. Feltet sikret dermed selskapet en stor og sikker inntektskilde – selv i perioder med lav oljepris.

I 1985 genererte Statfjord A-plattformen alene inntekter som tilsvarte 12,5 prosent av det norske statsbudsjettet dette året.[REMOVE]Fotnote: Borchgrevink 2019, s. 92. Etter oljeprisfallet i 1986 sank naturlig nok også inntektene, men feltet hadde likevel en viktig rolle i kraft av den enorme produksjonskapasiteten.

Framtiden

Kampene om operatørskap og eierskap har stilnet. Et sentralt spørsmål gjennom mange år har imidlertid vært hvor lenge det aldrende feltet har livets rett. Statfjord A har vært gjennom flere runder med nedstengningsplaner som senere har blitt revidert.[REMOVE]Fotnote: Om tidligere avviklingsplaner, se for eksempel Stenberg, Inger Johanne 2011. Stenger ned Statfjord A. https://www.nrk.no/rogaland/stenger-ned-statfjord-a-1.7560920 I januar 2020 kunngjorde Equinor nok en gang at tidshorisonten for avviklingen av Statfjord A er endret, denne gang fra 2022 til 2027. I tillegg skal de to andre plattformene på feltet, Statfjord B og C, være i produksjon lenger enn til 2035.[REMOVE]Fotnote: Skal øke verdiskapningen og forlenge Statfjord.https://www.equinor.com/no/news/archive/2020-01-09-statfjord. Opprinnelig var det planlagt å stenge disse to plattformene ned i 2025.[REMOVE]Fotnote: Skarsaune, Erlend og Myrset, Ola 2020. Equinor bekrefter: Forlenger levetiden på Statfjord A. Stavanger Aftenblad (dig. publ. 09.01.2020.)

Statfjord framtrer dermed ikke bare som en stor, men også som en usedvanlig seiglivet pengemaskin.