Nytt liv for gassfeltet Frigg?

Frigg, som ligger på 100 meters vanndyp, ble påvist i 1971 av det franske oljeselskapet Elf, som var operatør. Reservoaret er sandstein i Friggformasjonen på 1900 meters dyp. Gassen består av 95 prosent metan og litt kondensat. Kombinasjonen av reservoar og petroleumstype ga feltet gode produksjonsegenskaper. Plan for utbygging og drift ble godkjent i 1974.

To land – to gassrør

Det var i Storbritannia det var marked for gassen, følgelig var det dit en rørledning for gasstransport måtte gå. Siden feltet var både norsk og britisk, ble det planlagt ikke bare én, men to 360 km lange rørledninger til land – én for gassen som ble produsert på den britiske siden av feltet og én fra den norske siden av feltet. Dette ga full kontroll over hvor mye gass som ble produsert på hver side av grensen, noe som selvsagt hadde betydning for produsentenes fortjeneste når gassen skulle selges.

Plattformer på britisk og norsk side

Utbyggingen av feltet omfattet fire installasjoner på britisk side av grensen som ble satt i drift i 1977, og to på norsk side som startet produksjonen i 1978.

På britisk side var det en bore- og brønnhodeplattform CDP1 (Concrete Drilling Platform 1) med 24 brønner, og en prosessplattform TP1 (Treatment Platform 1). Begge disse hadde understell i betong. Dessuten var det et flammetårn og en boligplattform QP (Quarters Platform) med stålunderstell.

Boligplattformen betjente både den norske og den britiske siden av feltet. Broen som gikk fra en av plattformene på norsk side over til QP er kjent for å være det eneste stedet det har vært mulig å krysse grensen mellom Norge og Storbritannia tørrskodd!

På norsk side av grensen var det en bore- og brønnhodeplattform DP2 (Drilling Platform 2) og en prosessplattform TCP2 (Treatment and Compression Platform 2). Etter hvert som satellittfeltene til Frigg ble bygd ut ble TCP2 også oppgradert til å kunne ta imot gass fra Nordøst Frigg, Øst Frigg, Lille-Frigg, Frøy og Odin.

Det kan også nevnes at midtveis mellom Frigg og Skottland lå en kompressorplattform MCP-01 (Manifold Compression Platform 01) som skulle sørge for å opprettholde trykket i rørledningene fram til ilandføringsterminalen i St Fergus. Også kompressorplattformen hadde understell i betong.

Verdifull gass

Frigg har betydd mye – for Norge som gassnasjon, for norsk økonomi og for rettighetshaverne. Produksjonen fra Friggfeltet med satellittfelt har hatt stor betydning for energiforsyningen i Storbritannia. I begynnelsen av 1980-årene dekket Frigg-gassen bortimot en tredjedel av gassforbruket på De britiske øyer.

Utbyggingen av Frigg gav også et viktig bidrag til utvikling av teknologi på norsk sokkel og til norsk leverandørindustri – særlig når det gjaldt utvikling av undervannsteknologi.

For rettighetshaverne var det en positiv overraskelse at Friggfeltet viste seg å inneholde 40 prosent mer gass enn opprinnelig antatt. Det er anslått at 78 prosent av gassen i reservoaret ble produsert. Det innfridde målsetningen fra den norske stat om en utvinningsgrad på 75 prosent med god margin.

Nedstenging, fjerning og nye planer

Da feltet ble stengt ned i 2004, var det klart at installasjonene måtte fjernes. Arbeidet med dette var ferdig i 2010, men noe står likevel igjen. De to betongunderstellene (TP1 og CDP1) på britisk side av grensen, og et betongunderstell (TCP2) på norsk side har fått lov å bli stående fordi de er altfor kompliserte og kostbare å fjerne.

I 2016 ble en utvinningstillatelse som omfatter Frigg, tildelt Equinor i Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO). Equinor utreder en re-utvikling av Frigg. Nye undervannsteknologiske løsninger med havbunnsbrønner kan gjøre det lønnsomt. Slik teknologi er rimeligere å drifte enn bemannede plattformer. En utbygging med et nett av havbunnsbrønner som dekker en større del av reservoaret, kan øke utvinningsgraden ytterligere.

I tilfelle vil nye havbunnsrammer på Frigg inngå som del av en større samordnet utbygging i området mellom Oseberg og Alvheim. En avgrensningsbrønn ble boret på Frigg i 2019. Også på den britiske siden av Frigg-feltet er det Equinor som sitter med lisensrettighetene. Disse ble forlenget i 2019.

Friggfeltet er grundig dokumentert av Norsk Oljemuseum og har sin egen nettside på Industriminne.no med masse interessant stoff.