Mot et bredere energiselskap – organisatoriske utviklingstrekk

Sammenslåingen med Hydros olje- og energidivisjon bidro til at et bredere energiperspektiv fikk et tydeligere organisatorisk avtrykk i Statoil. En viktig årsak var at Hydros vindkraftprosjekter var med i selskapets portefølje inn i fusjonen. Et par år tidligere hadde Hydro kjøpt halvparten av eierandelene i vindkraftprosjektet Sheringham Shoal utenfor den engelske østkysten. Selskapet hadde i tillegg i flere år forsket på flytende vindmøller under prosjektnavnet Hywind.[REMOVE]Fotnote: Senere skulle dette realiseres som Hywind Scotland (2017).

Teknologi og ny energi – 2007

Den organisatoriske synliggjøringen av Statoils satsing på nye energiformer kom først og fremst til uttrykk gjennom at forretningsområdet Teknologi og prosjekter skiftet navn til Teknologi og ny energi (TNE) med konserndirektør Margareth Øvrum i spissen.[REMOVE]Fotnote: StatoilHydros årsrapport 2007, s. 75.

I selskapets omtale av forretningsområdet ble Hydros vindkraftprosjekter gitt en framtredende rolle. Disse prosjektene supplerte samtidig Statoils eksisterende satsing på blant annet fangst og lagring av CO₂.[REMOVE]Fotnote: StatoilHydros årsrapport 2007, s. 21. «Avdelingen for ny energi har ansvar for utviklingsprosjekter og teknologiutvikling innenfor vindkraft, biodrivstoff, hydrogen og karbonfangst og -lagring.» 

Markedsføring, prosessering og fornybar energi – 2011

I forbindelse med omorganiseringen av Statoil omtrent tre år etter fusjonen, ble det gjort endringer i konsernledelsen. Fra 1. januar 2011 ble satsingen på ny energi flyttet over til forretningsområdet Markedsføring, prosessering og fornybar energi (MPR) under Eldar Sætres ledelse.[REMOVE]Fotnote: For oversikt over den nye konsernledelsen og organisasjonsstrukturen fra 1. januar 2011, se Statoils årsrapport 2010, s. 7.

Sætre kom fra jobben som finansdirektør og hadde i flere år vært en støttespiller for en bredere energiprofil. Likevel ble det heller ikke nå en fullblods satsing på dette feltet, blant annet på grunn av uenighet innad i konsernledelsen om hvor stort investeringsbudsjett fornybar energi skulle ha. [REMOVE]Fotnote: Boon, Marten 2022, En nasjonal kjempe. Statoil og Equinor etter 2001. Universitetsforlaget, s. 335, 337. (Basert på et intervju med Sætre  7. september 2021).

Et par viktige hendelser fra Sætres tid som sjef er det vesentlig å få med seg: For det første ble Sheringham Shoal offisielt åpnet i 2012.[REMOVE]Fotnote: Sheringham Shoal (havvindpark)  https://snl.no/Sheringham_Shoal_-_havvindpark (Besøkt 10.01.2022.) For det andre ble Hydros vindsatsinger på land solgt for å rendyrke havvind. For det tredje styrket Statoil seg i 2012 ved å involvere seg i vindkraftprosjektet Dudgeon. Dette ble det tredje britiske havvindprosjektet selskapet investerte i. De to andre var nevnte Sheringham Shoal i 2005 (Hydro) og Doggerbank i 2010.

Nye energiløsninger – 2015

Da Sætre tok over for Helge Lund som konsernsjef ble det utvidede energiperspektivet definert som et eget forretningsområde i selskapet. Dette fikk navnet Nye energiløsninger (NES) med Irene Rummelhoff som konserndirektør fra juni 2015.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2015, s. 93, note 9. Hun ble avløst av Pål Eitrheim i august 2018.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2019, s.  119. Ambisjonen var «gradvis å supplere sin olje- og gassportefølje med lønnsom fornybar energi og andre lavkarbonløsninger.»[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2016, s. 18. Eksempler på dette er karbonfangst, karbonlagring, samt vindkraft.

Fornybar – 2021

Med Anders Opedal som konsernsjef fra november 2020, ble navnet endret fra Nye energiløsninger (NES) til Fornybar (REN). Enheten ble beholdt som eget forretningsområde med konserndirektør Pål Eitrheim som leder.

Vel et halvt år etter Opedals overtakelse lanserte selskapet planer om å bruke 23 milliarder dollar (rundt 200 milliarder kroner) på fornybar energi de neste fem årene. I tillegg var målet at innen 2030 skulle over halvparten av selskapets bruttoinvesteringer være i lavakarbonløsninger og fornybar energi.[REMOVE]Fotnote: Equinors strategi for en raskere omstilling (publ. 15.juni 2021.) https://www.equinor.com/no/news/archive/20210615-cmd-2021 (Besøkt 20.01.2022.) Det er også verdt å merke seg at bærekraft eksplisitt har blitt løftet opp på konsernledernivå som en del av det nye funksjonsområdet Sikkerhet, sikring og bærekraft (SSU). Tidligere lå bærekraftenheten under daværende Global strategi og forretningsutvikling (GSB). (Se: Organisasjon https://www.equinor.com/no/om-oss/organisasjon (Besøkt 29.03.2022.)

Om målbarhet og mål – fra første dag

Denne oversikten har tatt for seg noen av de viktigste og mest synlige strukturene i organisasjonen. Samtidig er det åpenbart at det finnes mange mønster som ikke nødvendigvis er så eksplisitte eller som lett lar seg måle. Det gjelder for eksempel i hvilken grad det bredere energiperspektivet har hatt gjennomslagskraft i konsernet utover eksemplene på de «tekniske» endringene i organisasjonen som er nevnt over.

Det er imidlertid liten tvil om at det har vært økte forventninger både internt og eksternt til at bærekraftsdimensjonen tas opp eksplisitt av konsernledelsen og ikke minst av konsernsjefen – fra første dag. Et tegn på dette er at Anders Opedal ved tiltredelsen annonserte at Equinor hadde som mål å bli klimanøytralt innen 2050.[REMOVE]Fotnote: Equinor annonserer ambisjon om å bli et klimanøytralt selskap innen 2050. (publ. 02.11.2020.) https://www.equinor.com/no/news/archive/20201102-emissions (Besøkt 10.01.2021.)