Gass fra Sleipner Øst til Europa

I 1981 ble det gjort funn av gass på Sleipner Øst.[REMOVE]Fotnote: Se Oljedirektoratets årsmelding (1981), s. 32-33 for utfyllende redegjørelse om boreaktivitet i Sleipner-området dette året. Samme år startet selgerne med Statoil i spissen forhandlinger med det statseide selskapet British Gas Corporation om framtidige leveranser til Storbritannia.[REMOVE]Fotnote: Se Lerøen, Bjørn Vidar 1996. Troll. Gass for generasjoner. Shell, s. 72. En intensjonsavtale mellom partene forelå tre år senere.[REMOVE]Fotnote: Nerheim, Gunnar 1996. Norsk oljehistorie, bind 2, Norsk Petroleumsforening, Leseselskapet, s. 259.

Et grunnleggende premiss for avtalen var at den måtte godkjennes av britiske myndigheter. Det skulle vise seg å bli en stor utfordring. Den konservative Thatcher-regjeringen var sterkt imot statlige monopolbedrifter, og dette gjorde British Gas utsatt. Det er blitt framholdt at forholdet styreformannen i selskapet, Sir Denis Rooke, hadde til den britiske regjeringen under Thatcher skal ha vært like anstrengt som Statoil-sjef Arve Johnsens relasjon til regjeringen Willoch.[REMOVE]Fotnote: Nerheim 1996, s. 265.

Et viktig argument for Thatcher var at hvis britene gikk inn for å kjøpe norsk gass, så ville det hindre utbygging av gassforekomster på egen sokkel. I et slikt resonnement var store potensielle inntekter og ikke minst mange britiske arbeidsplasser i spill.  Ledelsen i Statoil tok høyde for at avtalen ikke ville bli godkjent av britiske myndigheter.[REMOVE]Fotnote: Se «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S 26. april 1984 i Stavanger». Sak 4/84-4 (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985).  I februar 1985 kom et endelig nei fra London.

Fra bar bakke til lyse utsikter

Forutsetningen om at britene ville kjøpe gassen fra Sleipner Øst sviktet altså. Men da selgerne skulle forhandle med vesteuropeiske kjøpere om gass fra Troll, løste denne floken seg. Ledelsen i Statoil var allerede våren 1985 klare på at Troll var så attraktiv at man også burde kunne få andre gassfelt inn i en eksportavtale.[REMOVE]Fotnote: Se «Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A.S 29. april 1985 på Kårstø». Sak 4/85-2 (Kilde: SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0002: Styremøteprotokoller, 26.01.1979 til 28.06.1985, 1979-1985).   Selv i det som hadde utviklet seg til å bli kjøpers marked, lyktes det å få inkludert gassen fra Sleipner Øst i den endelige avtalen.

En slik løsning førte også til at selgerne kunne tilby gass på et tidligere tidspunkt, nemlig fra høsten 1993.[REMOVE]Fotnote: For utfyllende opplysninger om Sleipner Øst og oppstartsåret 1993, se Oljedirektoratets årsmelding 1993, s. 53-54. Dersom avtalen kun hadde basert seg på Trollfeltet, ville leveringen først kunne startet tre år senere. At Statoil som selger i et vanskelig marked fikk til en tidlig avsetning av gassen, har vært karakterisert som oppsiktsvekkende.[REMOVE]Fotnote: Lerøen 1996, s. 95. 

Av strategiske grunner var det spesielt viktig for Arve Johnsen å øke volumene til Frankrike (via Belgia). Han ønsket med dette å kunne etablere alternative rørledninger til andre steder enn til Vest-Tyskland, slik at den viktigste motparten, et konsortium ledet av Ruhrgas, ikke fikk for stor forhandlingsmakt.

Johnsens strategi var å forhandle med det franske selskapet Elf (som stod utenfor konsortiet) for å få større volumer enn de Gaz de France (som var medlem av konsortiet) forhandlet om. Gaz de Frances bestilling var nemlig ikke stor nok alene til å få en egen rørledning utenom Vest-Tyskland.

Elf ble til slutt tvunget av franske myndigheter til å avslutte forhandlingene om norske gassleveranser, fordi Frankrike ønsket at alt skulle foregå via Gaz de France. Likevel var forhandlingsinitiativet overfor Elf med på å bringe den franske bestillingen opp i 8 milliarder kubikkmeter pr år. Dette gjorde det mulig å realisere et alternativt rørsystem.[REMOVE]Fotnote: Se Lerøen 1996, s. 95.

Endelig avtale ble inngått med de europeiske forhandlingspartene i mai 1986. Utbygging av Troll og Sleipner ble vedtatt av Stortinget 15. desember samme år.[REMOVE]Fotnote: Stortingsforhandlinger 15.12.1986, s. 1792-93. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1986-87&paid=7&wid=a&psid=DIVL14&pgid=b_0368 (Besøkt 26.04.2022.) Det meste så lyst ut etter inngåelsen av det største eksportavtaleverket i norsk historie.

Til bunns – og opp igjen

Så kom 23. august 1991 – en av de vanskeligste dagene i Statoils historie.[REMOVE]Fotnote: For utdypende litteratur om forliset med Sleipner A og konsekvensene, se Lerøen, Bjørn Vidar 2002. Dråper av svart gull. Statoil 1972-2002. Statoil, s. 213-218, samt: Sandberg, Finn Harald. Sleipner-havariet og Draugen https://draugen.industriminne.no/nb/2018/05/14/sleipner-havariet-og-draugen/. (Besøkt 26.04.2022.) Denne skjebnesvangre morgenen skjedde det utenkelige: Understellet til Sleipner A sank og gikk til bunns i Gandsfjorden. Knapt noen gang har en menneskeskapt sivil innretning skapt tilsvarende måleresultater på Richters skala. Årsaken var konstruksjonsfeil.[REMOVE]Fotnote: Sandberg, Finn Harald. Sleipner-havariet og Draugen. Se også Lerøen, Bjørn Vidar 2020. Født til rikdom. En reise i Norges oljealder. Cappelen Damm, s. 323.

Til alt hell gikk ingen menneskeliv tapt, men det var bare litt over to år til gassleveransene skulle starte. Arbeidet med byggingen av understell til Sleipner Øst måtte begynne helt forfra igjen. Norges rykte som pålitelig gasseksportør har aldri vært i spill på tilsvarende måte.

Ved hjelp av en omfattende snuoperasjon lyktes det Statoil å bygge et nytt understell og få på plass en ny plattform, Sleipner A2. Denne var klar til å levere gass til avtalt tid etter forpliktelsene i Trollavtalene.

Sleipner Øst viste seg å være en avgjørende test for Statoils organisasjon og for Norge som gassnasjon: Feltet har stått i sentrum for to av de største materielle og forhandlingsstrategiske krisene i norsk petroleumshistorie. Samtidig ledet dette fram til rekordrask innhenting og innovative forhandlingsløsninger relativt kort tid etterpå.