Initiativets maktStatoil overtar deler av Saga Petroleum

Gass blir til mat? Bioprotein på Tjeldbergodden

text_format
Kunne noe av løsningen på verdens matvaremangel ligge i gass fra Heidrun og en bioproteinfabrikk på Tjeldbergodden? Et forsøk verdt, mente Statoil.
Av Björn Lindberg, Norsk Oljemuseum
- Norferm bioprotein. Foto: Anders Tøsse/Equinor

Naturgass brukes i Europa i all hovedsak til oppvarming av boliger, matlaging og kraftproduksjon. Om lag 95 prosent av sluttforbruket i Europa går til slik stasjonær energiforsyning og kun en mindre andel brukes som råstoff i industrien.

At naturgass benyttes som råstoff vil si at metanet i naturgassen benyttes til å lage andre forbindelser som går inn petrokjemisk industri og til produksjon av bioproteiner.

Bioproteiner benyttes i all hovedsak som tilsetning til fiske- og dyrefôr. Det er også mulig å videreforedle bioprotein til produkter som kan brukes blant annet i næringsmiddel- og kosmetikkindustrien. [REMOVE]Fotnote: Gi gass! Energimarked mot alle odds. Rapport IRIS 2011/108. Jan Erik Karlsen

På Tjeldbergodden på Nordmøre ble det i 1997 etablert en metanolfabrikk. Det var første gang naturgass ble anvendt til industriell produksjon i stor målestokk i Norge. Gassen kommer fra Heidrunfeltet på Haltenbanken via Haltenpipe, og metanolproduksjonen her utgjør 25 prosent av den samlede europeiske metanolproduksjonen. [REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no/energi/landanlegg besøkt 03.02.2022

Men kunne naturgassen brukes til annet også?

Illustrasjonen som viser industriprosjektet til Statoil og Shell inkludert naturgassledingnen fra Heidrun til Tjeldbergodden. Kilde: Norsk Oljemuseum

Helt siden 1990 hadde Statoil vært involvert i forskning på slik bioproteinproduksjon med formål å utnytte de store gassreservene selskapet satt på. Selskapet Norferm, som var eid av Statoil og Nycomed (etter hvert DuPont), utviklet en teknologi med utgangspunkt i mikroorganismer som nyttiggjør seg av naturgass og danner protein.

En såkalt metanofil-bakterie, Methylococcus capsulatus, vokste på en blanding av metan, ammoniakk og oksygen, og sluttproduktet var biomasse. Denne biomassen inneholdt 70 prosent protein, 12 prosent karbohydrater og 10 prosent fett og kunne brukes blant annet i fiskefôr.

Tønne med bioprotein. Foto: Norsk Oljemuseum

I 1999 stod proteinfabrikken klar, og ble regnet for å være helt i forkant på verdensbasis med utvikling av storskala metan til proteinprosesser. Ett tonn metangass fra Heidrun-feltet ga 0,7 tonn biomasse, som ble solgt som proteiningrediens i fiskefôr.

Etter en del oppstartsproblemer ble teknologien verifisert, og produksjon etter spesifikasjonene ble oppnådd. Den første sekken med biomasse ble produsert 6. februar 1999.

110 000 tonn av produktet ble produsert, og alt som ble produsert ble benyttet som proteinråvare til norsk fiskeoppdrett. Satsingen ble imidlertid et pengesluk for eierne Statoil og DuPont, som i gjennomsnitt tapte 100 millioner kroner årlig på bioprotein. I mars 2005 ble produksjonen stanset grunnet lave priser, usikkerhet knyttet til EU-godkjenninger av produktet, og utfordringer knyttet til produksjonsstabilitet.[REMOVE]Fotnote: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/forskning/biotekkonferanse/iris_og_bioprotein_as.pdf og Tidens Krav, 28.10.2005

Det er fortsatt produksjon av metanol på Tjeldbergodden. Industrianlegget består av en metanolfabrikk, gassmottaksanlegg og luftgassfabrikk. Samlet kapasitet på metanolfabrikken er på om lag 900 000 tonn årlig.

Fotnoter

    close Lukk

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *