Farefulle branner på landanlegg

I 2020 igangsatte Petroleumstilsynet (Ptil) hele 13 granskinger, noe som var et rekordhøyt antall.[REMOVE]Fotnote: Ptil skal legge premisser for, og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet og gjennom dette bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Oppfølgingen skal være systemorientert og risikobasert og komme i tillegg til næringens egen oppfølging. Målet med tilsynet er å føre tilsyn med at relevante regelverksbestemmelser blir oppfylt. Blant dem var de to alvorlige brannene på Hammerfest LNG på Melkøya 29. september, og på metanolfabrikken på Tjeldbergodden i Aure kommune 2. desember. Heldigvis medførte ingen av de to brannene personskader, men de hadde storulykkepotensiale og førte til store materielle tap.[REMOVE]Fotnote: https://www.ptil.no/fagstoff/utforsk-fagstoff/fagartikler/2021/arsrapport-2020-annerledesaret/

Var det ettervirkningene etter oljekrisen 2014–2018 en var vitne til? Hadde selskapenes vekt på innsparinger ført til for lite vedlikehold og manglende klassifisering? Var det nå en så konsekvensene av det?

En brann som kunne vært unngått

Brannen på gassanlegget på Melkøya, som prosesserer gassen fra Snøhvit, ble raskt karakterisert som en av de mest alvorlige hendelsene i norsk petroleumshistorie. I verste fall kunne det utviklet seg til en katastrofe med fare for at menneskeliv gikk tapt. Brannvarselet utløste full beredskap i Hammerfest, og etter åtte timer var brannen slukket.[REMOVE]Fotnote: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/brannen-pa-melkoya_-_-en-av-de-mest-alvorlige-hendelsene-i-norsk-petroleumshistorie-1.15180190

Petroleumstilsynets gransking av hendelsen viste at brannen hadde startet i et filterhus. Der hadde det hopet seg opp insekter i filtrene over flere år, noe som gjorde at filtrene til slutt selvantente.

Filtrene hadde ikke vært skiftet ut siden 2015. Tidligere hadde de blitt byttet annethvert år, men i 2016 gikk Statoil fra «kalenderbasert vedlikehold» til såkalt «tilstandsbasert» vedlikehold. Det ble ikke etablert klare inspeksjonsrutiner eller kriterier for når filtrene skulle skiftes ut.[REMOVE]Fotnote: Pålegg til Equinor – Hammerfest LNG – storulykke og elektriske anlegg (ptil.no) Heller ikke etter en hendelse i 2019, da det ble anbefalt å skifte filtre, ble det gjort.

Video av brannen på Equinors anlegg på Melkøya. Foto: Stein Lyder/NRK

Da Petroleumstilsynet var på inspeksjon på Melkøya i 2019, ett år før brannen inntraff, ble det påpekt at hele Melkøya-anlegget manglet en strategi for vedlikehold. Et utkast til en slik strategi fra 2015 var aldri gjort ferdig. Ledelsen hadde ikke prioritert det. Det ble notert bekymring for om organisasjonen var tilstrekkelig bemannet for å ha sikker drift.[REMOVE]Fotnote: Equinor – Snøhvit og Hammerfest LNG – drift og vedlikehald (ptil.no) Trolig var ikke Hammerfest, Norges nordligste by, det letteste stedet å rekruttere kvalifisert personale til.

Inspeksjonen avdekket at etterslepet på forebyggende vedlikehold på prosessanlegget på Hammerfest LNG på Melkøya og undervannsanlegg og rør på Snøhvit utgjorde rundt 3000 timer. I tillegg var det vedlikehold som det ikke var beregnet omfanget av, på begge steder.[REMOVE]Fotnote: https://www.ptil.no/tilsyn/tilsynsrapporter/2020/equinor–hammerfest-lng–storulykke-og-elektriske-anlegg/

Så skjedde brannen.

Professor emeritus Jan Erik Vinnem ved NTNU karakteriserte den som «en planlagt ulykke». Vinnem var ikke redd for å konkludere etter å ha sett Ptils rapport om ulykken i 2021. «Det er naivt å tro at Equinor-brannen på Melkøya ikke har noe med kostnadskutt å gjøre», uttalte han.[REMOVE]Fotnote: DN, 26.04.21, “Risikoekspert om Equinor-brannen: – En planlagt ulykke”. https://www.dn.no/olje/equinor/petroleumstilsynet/irene-rummelhoff/risikoekspert-om-equinor-brannen-en-planlagt-ulykke/2-1-1000561

Petroleumstilsynet ga Equinor pålegg om å «identifisere, iverksette og følge opp tiltak for å forhindre lignende hendelser.»

Det var store skader på anlegget, og produksjonen på Snøhvit og anlegget på Melkøya ble derfor stengt i lang tid etter brannen. Det måtte gjennomføres et omfattende utbedringsarbeid. Det skyldtes ikke bare brannen i seg selv, men også bruken av sjøvann under slukkearbeidet. Hele 22 000 komponenter måtte sjekkes i tilfelle de hadde fått saltvann på seg. Av samme grunn ble 180 kilometer med elektriske kabler byttet ut.

Dermed tok det mye lenger tid å få anlegget opp og gå igjen enn først anslått. Koronapandemien 2020–21 kom inn som en forsinkende faktor.[REMOVE]Fotnote: https://e24.no/olje-og-energi/i/rEOArR/equinor-utsetter-oppstart-for-gassanlegg-paa-melkoeya Brannen på Melkøya kan ha kostet 20 milliarder kroner i tapte inntekter for Equinor, anslo aksjeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets.[REMOVE]Fotnote: Brannen på LNG-anlegget i Hammerfest førte til et økonomisk tap for konsernet knyttet til fysiske skader, produksjonsutsettelse og gasshandel. Forsikringen dekker ikke alle disse tapene. Equinors årsrapport 2021: 99. Noen eksakt beregning for dette er det likevel vanskelig å gjøre, siden både etterspørselen etter og prisene på gass har økt etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022.

2. juni 2022 kom nyheten om at produksjonen ved Hammerfest LNG var i gang igjen. Anlegget kan produsere mer enn 6 milliarder kubikkmeter gass i året fra Barentshavet, ifølge selskapet.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no/nyheter/20220601-produksjonen-i-gang-ved-hammerfest-lng

Brann med fare for eksplosjon på Tjeldbergodden

I Aure, nord for Kristiansund, har Equinor et anlegg som består av tre fabrikker: en metanolfabrikk, et gassmottaksanlegg og en luftgassfabrikk.

Den 2. desember 2020 begynte det å brenne i et kompressorbygg på anlegget på Tjeldbergodden. Det var olje i en dampturbin som tok fyr, og svart røyk steg til værs. Både luftgassfabrikken og metanolanlegget ble raskt stengt ned.[REMOVE]Fotnote: Fire at Tjeldbergodden methanol plant extinguished – equinor.com 30 ansatte ble evakuert og flere brannbiler, ambulanser og politi kom til stedet. Brannen varte i en time.

Ulykken skyldtes en feil i dampturbinen i kompressorbygget. Det var forbindelsen med en avstengingsventil som ikke virket. Heller ikke nødstopp virket. I stedet fikk dampturbinen tilført damp etter at alt tilkoplet utstyr var stoppet, og den spant ut av kontroll.[REMOVE]Fotnote: Investigation of the fires at Tjeldbergodden and Hammerfest now concluded – equinor.com

En kobling mellom dampturbinen og et gir krasjet, og metalldeler ble slynget ut. En av disse slo hull i en rørlinje med smøreolje til turbingeneratoren. Smøreoljen tok fyr, og det begynte å brenne. Etter 20 minutter ble smøreoljepumpen stanset, og brannen dempet seg.[REMOVE]Fotnote: https://www.nrk.no/mr/kunne-gatt-liv-pa-tjeldbergodden-1.15493408

Ifølge Petroleumstilsynet kunne det gått enda verre. Hendelsen hadde storulykkepotensiale og kunne ført til alvorlig personskade eller død, samt betydelig økonomisk tap.[REMOVE]Fotnote: https://www.ptil.no/tilsyn/granskingsrapporter/2021/equinor–tjeldbergodden–gransking-av-turbinhavari-og-brann/ Dersom metalldelene hadde truffet utstyr der det ble oppbevart gass, kunne det blitt en gasslekkasje og en eksplosjon i bygget. Da kunne mennesker blitt drept.

Equinors egen gransking konkluderte med at dampturbinen ikke burde ha vært plassert i samme bygg som syntesegassanlegget. Det var behov for å øke og opprettholde kompetanse på dampturbiner i Equinor. Blant annet måtte det etableres tilstrekkelig forebyggende vedlikehold av kritiske ventiler.[REMOVE]Fotnote: Granskingsrapport COA ACC Intern ulykkesgransking Brann i kompressorhus på Tjeldbergodden, 26.02.2021.

Equinors rapport ble lagt frem i februar 2021, samtidig som driften startet opp igjen. Politiet og Petroleumstilsynet kom med konklusjonene fra sine granskinger senere.[REMOVE]Fotnote: https://www.nrk.no/mr/kunne-gatt-liv-pa-tjeldbergodden-1.15493408

Ptil fant alvorlige brudd på regelverket, og påla Equinor å «identifisere, iverksette og følge opp tiltak for å sikre at utstyr med sikkerhetsfunksjon blir identifisert og klassifisert for å sikre korrekt oppfølging av funksjon og håndtering av svekkelser for å ivareta sikker drift». Dette lignet pålegget Equinor hadde fått etter brannen på Melkøya.

Pekefinger og resultater

I Petroleumstilsynets årsrapport for 2020 ble brannene på Melkøya og Tjeldbergodden karakterisert som alvorlige.

Etter at antall hendelser med storulykkepotensial på landanlegg hadde ligget på et stabilt nivå siden 2009, viste 2020 en markant økning. Ptil påpekte derfor at partene i større grad må prioritere arbeidet med å redusere antall hendelser og tilløp til hendelser på sine anlegg.[REMOVE]Fotnote: https://www.ptil.no/contentassets/e6c291f68aa0448aa1632c227f6e0834/arsrapport-2020.pdf

Dette gjaldt ikke minst Equinor. Ved å se på selskapets årsmeldinger kan en i grove trekk se hvordan selskapet reagerte på Ptils kritikk. I 2020 virket det diffust: «Læringspunkter fra disse granskningene [av brannen på Melkøya og Tjeldbergodden] kan ha betydning for hvilke områder vi ønsker å styrke innsatsen på.»[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2020:

Årsrapporten for 2021 er mer konkret: «Etter brannene på Hammerfest LNG-anlegg og Tjeldbergodden iverksetter Equinor tiltak for å forhindre framtidige hendelser».[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2021: 49 Ett av tiltakene er «et nytt rammeverk for forebygging av storulykker». Dette rammeverket er bygget på tre pilarer: «Ledelse, kultur og organisatoriske rammebetingelser», «sikker praksis og design» og «sikkerhetsbarrierer».[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2021: 109. Målet er å forebygge ulykker ved å styrke ledernes kunnskap om hvordan mennesker, teknologi, organisasjoner og prosesser virker sammen som system, og hvordan disse forholdene kan ha innvirkning på menneskelige feil.

De to brannene har vist at i store anlegg med mye utstyr og hundretusenvis av komponenter er det et omfattende og møysommelig arbeid å drive vedlikeholdsstyring. Arbeidet er rutinepreget og gir ikke høy status i organisasjonen. I tider hvor ledelsen krever kostnadskutt kan vedlikehold umerkelig bli nedprioritert, selv om det er et krav at HMS-lovgivningen blir etterlevd. På den måten fikk det både på Melkøya og på Tjeldbergodden over tid bygge seg opp risikoforhold som ikke ble tilstrekkelig fanget opp i systemet for vedlikeholdsstyring – og følgene av det ble dyrkjøpte.