Klimaveikartet

«Klimabrøl» var årets nyord i 2019.[REMOVE]Fotnote: https://klimabrolet.no/ Markeringene med klimabrøl rundt om i landet var et symptom på folks økende bekymring. De var ment som støtte til politikere som skulle treffe tiltak slik at global oppvarming kunne begrenses til godt under to grader – i tråd med Parisavtalen.[REMOVE]Fotnote: https://snl.no/ParisavtalenParisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene.

Equinor, med en lang historie i petroleumsalderen, var på samme tid opptatt av å vise omverdenen at selskapet tok alvoret i den pågående debatten innover seg.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/content/dam/statoil/image/how-and-why/climate/climate-roadmap-2018-digital.pdf I årsmeldingen for 2020 sto det: «Equinor anerkjenner den vitenskapelige konsensusen om klimaendringer og støtter målene i Parisavtalen. Vi erkjenner at det må skje grunnleggende endringer i verdens energisystemer for å oppnå avkarbonisering. Samtidig må det gis universell tilgang til ren energi til en overkommelig pris for alle for å støtte FNs bærekraftsmål.»[REMOVE]Fotnote: Equinor årsrapport 2020.

Siden Equinors virksomhet i Norge og internasjonalt i hovedsak var knyttet til produksjon av «klimaverstingene» olje og gass, var det ingen enkel oppgave å bli et mer klimanøytralt selskap på sikt.[REMOVE]Fotnote: https://cdn.sanity.io/files/h61q9gi9/global/df1f0cb19f173c1e616f83263540fd98e366212f.pdf?sustainaiblity-report-2021-equinor.pdf Selskapet så likevel for seg løsninger, og disse var hovedsakelig knyttet til tre ting: utslippsreduksjon, karbonfangst og -lagring, og flytende hydrogen.

Reduserte utslipp

I 2020 kunngjorde Equinor sammen med NHO og LO en felles klimamålsetting for 2030 og 2050. Equinor og de andre operatørselskapene, leverandørindustrien og skipsfarten skulle redusere utslippene av klimagasser ned mot null innen 2050. Sammen signaliserte de at det ville kreve investeringer på rundt 50 milliarder kroner for å nå målet.[REMOVE]Fotnote: Equinor, LO og NHO sammen om nytt klimamål: Norsk sokkel skal bli utslippsfri – E24

Selv om Equinor regnet seg som ledende når det gjaldt å produsere olje og gass med lave CO₂-utslipp, hadde selskapet store ambisjoner om ytterlige tiltak: Utslippene fra egenopererte felt skulle reduseres med 40 prosent innen 2030, 70 prosent innen 2040 og ned mot null i 2050.

Konkret betydde det at utslippene som i 2018 var på rundt 13,9 millioner tonn CO₂ skulle kuttes med fem millioner tonn fram til 2030. Det ble planlagt at utslippene skulle reduseres både på offshoreanlegg og landanlegg. Tiltakene som var tenkt, omfattet energieffektivisering og elektrifisering med strøm fra land (som på Troll og Johan Sverdrup) eller med vindturbiner til havs.[REMOVE]Fotnote: https://www.aftenbladet.no/aenergi/i/K32AM6/equinor-satser-50-milliarder-kroner-paa-utslippsreduksjon-fram-mot-2030

Forutsetningen ledelsen la til grunn for at Equinor skal kunne nå disse målene, er stabile statlige rammevilkår, inkludert skattesystemet. For å kunne elektrifisere egenopererte installasjoner på sokkelen, var Equinor også avhengig av nødvendige investeringer og oppgraderinger i det landbaserte elektrisitetsnettet.

Både Bellona-leder Frederic Hauge og arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre var positive til klimamålsettingene da de ble lansert: Endelig forsto oljeselskapene at de måtte ta klimagrep, mente Hauge om planene om å elektrifisere sokkelen. Mens Støre påpekte at «selv om utslippene fra olje og gass først og fremst kommer fra bruken [transport, industri osv.], så utgjør utslippene fra produksjonen over en fjerdedel av de norske utslippene. … å gjøre sokkelen utslippsfri vil bidra betydelig til å redusere de norske utslippene.»[REMOVE]Fotnote: Equinor, LO og NHO sammen om nytt klimamål: Norsk sokkel skal bli utslippsfri – E24

At gassen spart med elektrifisering av offshoreinstallasjoner ble solgt videre sammen med resten av gassen fra de aktuelle feltene og brent i andre land, ble ikke trukket frem verken av politikere eller oljeselskaper på dette tidspunktet. Utslippsreduksjon på norsk sokkel betydde ikke nødvendigvis utslippsreduksjon globalt.[REMOVE]Fotnote: Smst.

Ved starten av 2020-årene var det tverrpolitisk enighet om å redusere norske utslipp av klimagasser, og skape grønnere arbeidsplasser og nye muligheter for leverandørindustrien.

Karbonfangst og -lagring

Et tiltak Equinor ønsket å gå videre med var karbonfangst og -lagring (CCS). Dette hadde selskapet erfaring med fra olje- og gassvirksomheten til havs siden 1996, først på Sleipner og deretter blant annet på Snøhvit.

I det såkalte månelandingsprosjektet, som for alvor ble lansert i 2007, mislyktes myndighetene og Statoil i å utvikle fullskala karbonfangst. Selv om CCS-satsingen ble avsluttet i 2013, fortsatte forskningssenteret Teknologisenter Mongstad (TCM) ved hjelp av statlige tilskudd. Det var da verdens største anlegg for testing og forbedring av CO₂-fangst.

Sju år senere, i 2020, hadde Equinor flere nye CCS-prosjekter i en oppstartfase. Det ene ble kalt Northern Lights, med Equinor som operatør.[REMOVE]Fotnote: https://norlights.com/news/northern-lights-summit-2022/ Sammen med Shell og Total utviklet Equinor en plan for en infrastrukturløsning for transport og lagring av CO₂ på norsk sokkel fra landbasert industri. Det ble planlagt å føre CO₂ fra industrianlegg til en terminal i Øygarden for mellomlagring. Deretter skulle den sendes gjennom rørledning til permanent lagring i et reservoar 2600 meter under havbunnen sør for Trollfeltet.[REMOVE]Fotnote: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-33-20192020/id2765361/?ch=5 Prosjektet fikk økonomisk støtte både fra den norske regjeringen og fra EU. Boring av den første brønnen startet 5. august 2022.[REMOVE]Fotnote: https://norlights.com/news/drilling-co2-injection-wells/

Prosjektet var en del av Langskip, som var norske myndigheters prosjekt for fullskala fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge.[REMOVE]Fotnote: Langskip ble enstemmig godkjent av Stortinget (St.prop. 33/2020) 21. januar 2021, og PUD for Northern Lights ble formelt godkjent 26. februar 2021. Langskip omfatter blant annet et større transportskip som kan frakte flytende CO₂ fra industri i Oslofjord-området til terminalen i Øygarden. I første omgang var det snakk om karbonfangst fra sementindustri og avfallsforbrenning. Det var tenkt å være et demonstrasjonsprosjekt for å vise mulighetene for avkarbonisering av industriell virksomhet både i Norge, Europa og verden ellers.[REMOVE]Fotnote: https://norlights.com/about-the-longship-project/

Parallelt med Northern Lights jobber Equinor med å opparbeide CCS-kapasitet i Storbritannia i et samarbeid med fem andre energiselskaper. Dette partnerskapet kalles Northern Endurance Partnership (NEP). Konsortiet planlegger å utvikle en infrastruktur til havs for transport og lagring av CO₂ utenfor kysten av Storbritannia.[REMOVE]Fotnote: Equinor årsrapport 2020.

Flytende hydrogen

Et tredje satsingsområde som var i en oppstartsfase, var produksjon av flytende hydrogen. Hydrogen er en svært lettantennelig gass som kan brukes som drivstoff til kjøretøyer eller i industriell virksomhet. Brukt som drivstoff er restproduktet bare vann – uten utslipp av CO₂. I et klimaperspektiv er derfor flytende hydrogen et gunstig alternativ.

Det er to måter å fremstille hydrogen på: enten fra vann eller naturgass. I det førstnevnte tilfellet brukes elektrisitet, noe som innebærer svært begrensede utslipp hvis elektrisiteten kommer fra fornybare kilder som vann- og vindkraft. Dette gir såkalt grønt hydrogen.

Det andre alternativet, å fremstille hydrogen av naturgass, gir høye CO₂-utslipp. Dette er såkalt grått hydrogen. Men ved å bruke karbonfangst og -lagring fjernes denne ulempen, og denne typen fremstilling blir dermed et lavkarbonalternativ.

I 2020 startet Equinor og samarbeidspartnerne Air Liquide (operatør) og kraftkonsernet BKK (nå Eviny) utviklingen av et prosjekt for flytende hydrogen basert på naturgass. Anlegget ble planlagt etablert på Mongstad industripark. På Mongstad kunne hydrogenprosjektet dra nytte av både raffineriet og kompetansen på testsenteret for karbonfangst og lagring (TCM).

Planen er at hydrogen særlig skal kunne benyttes som drivstoff innen skipsfarten og at en dermed skal bidra til avkarbonisering av maritim sektor (Liquid to hydrogen project LH2). Dette er i samsvar med klimamålsettingen lagt av regjeringen i samarbeid med næringslivet for avkarbonisering av maritim sektor.[REMOVE]Fotnote: Equinor årsrapport 2020.

Produksjon av flytende hydrogen fra naturgass i kombinasjon med karbonfangst og -lagring åpner nye forretningsmuligheter for Equinor, selv om markedet for hydrogen fremdeles er lite.

Energiomstillingsplan 2022

I 2022 holder Equinor fast på klimaplanen fra to år tidligere. Utslippsmålene for 2030 er de samme. Utslippene fra egenopererte felt på norsk sokkel skal halveres innen 2030.

På noen områder signaliseres en sterkere satsing enn før. Mens Statoil i perioden 2012 til 2016 brukte 3,6 prosent av sine totale investeringer i fornybarprosjekter (hovedsakelig vindkraft og investeringsfond), ble det i 2022 lansert investeringer innen fornybar energi og lavkarbonløsninger i mye større skala.[REMOVE]Fotnote: https://www.vg.no/stories/okonomi/i/K5XgX/statoil-har-brukt-20-av-500-milliarder-kroner-paa-fornybarprosjekter Innen 2030 vil Equinor bruke mer enn halvparten av de årlige bruttoinvesteringer innen dette segmentet.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/no/baerekraft; https://cdn.sanity.io/files/h61q9gi9/global/74a692d8a6c7103e6d7a96059ea7d71368dc79fc.pdf?energiomstillingsplan-2022-equinor.pdf

I 2022 har situasjonen i verden forandret seg raskt. Russlands angrep på Ukraina, vestlige sanksjoner mot Russland og landets struping av gass til Europa har skapt en energikrise og et sterkt press i energimarkedene. Hvordan det påvirker Equinors mål om å utvikle en lønnsom fornybarvirksomhet, satsing på ny teknologi for å skape og bygge nye lavkarbonmarkeder, verdikjeder og næringer, er for tidlig å si.