Anders Opedal – mellom industritradisjon og energitransisjon

Opedal har dype røtter i norsk industritradisjon. Barne- og ungdomsårene tilbrakte han i Sauda, som var svært avhengig av en tungindustriell hjørnesteinsbedrift. Det har gitt erfaring med hvordan et lokalsamfunn har blitt formet av en svært konkurranseutsatt bransje. Som nyutnevnt konsernsjef har Anders Opedal blant annet lagt vekt på inspirasjon fra prosessindustriens omstillingsevne.[REMOVE]Fotnote:«– Å jobbe på smelteverket som sommervikar sammen med dem som jobbet der fast gjorde at jeg fikk veldig respekt for hvordan prosessindustrien i Norge stadig forbedret seg i intens internasjonal konkurranse. De har alltid klart å fornye seg, og er fortsatt ledende innenfor flere segmenter. Så etterhvert som olje- og gassindustrien blir en mer marginal industri tror jeg vi skal se godt til hva prosessindustrien i Norge har fått til, sier Opedal.» Schultz, Jakob, Solgård, Jonas og Christensen, Jonas: Ny Equinor-sjef Anders Opedal: – Vi vil gradvis bli færre. Dagens Næringsliv. (Publ. 10.08.2020.)

Senere har han også erfart endringsevnen til petroleumsindustrien. De store forandringene i Opedals tid i Statoil/Equinor har vært knyttet til delprivatiseringen, fusjonen med en del av Norsk Hydro, økende internasjonalisering, samt det å forholde seg til klimaspørsmålet. Forgjengeren Eldar Sætre var i stor grad involvert i å definere disse prosessene. Fra Opedal begynte i Statoil i 1997 til 2020 har han vært minst ett trinn under Sætre i selskapshierarkiet. Opedals rolle har dermed i stor grad vært å stå for stadig mer sentrale deler av den operasjonelle utførelsen av disse strukturendringene.

Tradisjon og transisjon

I hvilken grad er så energitransisjonen (her forstått som overgangen til et bredere og mer klimavennlig energitilfang) forbundet med industritradisjonen?

Ett svar på dette er at det er åpenbare overføringsverdier. Et praktisk eksempel er at erfaringen med bygging av oljeplattformer kan brukes i utviklingen av havvindsanlegg.

Et supplerende og til dels alternativt syn er at mye av industritradisjonen utfordres gjennom energitransisjonen. Slik sett er det en betydelig avstand mellom prosess- og petroleumsindustri og løsningen på det grønne skiftet.

Bildet er selvsagt sammensatt – for å lykkes med energitransisjonen er det mange mulige veier. Tittelen i denne artikkelen, «Anders Opedal – mellom industritradisjon og energitransisjon» har derfor en flertydig funksjon. Det er blant annet gjennom å definere styrker og svakheter ved forbindelseslinjene mellom denne tradisjonen og transisjonen at Opedal vil kunne definere sin – og Equinors – profil.

Opedals verden

La oss begynne jakten på perspektiver som kan hjelpe å kartlegge enkelte av Opedals forutsetninger for utformingen av en slik profil.

Industrikulturen som preget Sauda er av Opedal ikke bare opplevd gjennom egen oppvekst. Den er også fordøyd gjennom lesing av sambygdningen Kjartan Fløgstads mangfoldige univers[REMOVE]Fotnote:Skarsaune, Erlend: Industriens førsteelsker. Stavanger Aftenblad 24.04.2021, s. 23. Fløgstad belyser det universelle og spesielle ved et slikt industristed – særlig arbeiderklassens utvikling i et lokalsamfunn med en dominerende og hierarkisk oppbygd hjørnesteinsbedrift. Den delen av det skjønnlitterære forfatterskapet som handler om Lovra (et fiktivt Sauda) er romanene Dalen Portland (1977, Samlaget); Fyr og Flamme (1980, Gyldendal) og Grand Manila (2006, Gyldendal). Ellers har Fløgstad også skrevet smelteverkshistorie med boka Arbeidets lys. Tungindustrien i Sauda gjennom 75 år (1990, Samlaget). – selvsagt uten nødvendigvis å dele forfatterens venstreradikale orientering.

Fløgstad portretterer i sin bok om smelteverkets historie et industrimiljø i Sauda som langt på vei er dominert av en konjunktursensitiv bedrift. Han tegner også et bilde av en industri med en identitet i endring, blant annet knyttet til miljøutfordringer[REMOVE]Fotnote: Fløgstad 1990, s. 207. – ikke helt ulikt det selskaper som Equinor opplever i dag.

Det er selvsagt ikke mulig å peke på enkeltavgjørelser i Opedals karriere som alene kan forklares ut fra en slik bakgrunn, men den er viktig for å kunne forstå den typen industri- og ingeniøridentitet han selv har framhevet[REMOVE]Fotnote: Skarsaune 2021, s. 23-24. Opedal har selv poengtert betydningen av oppveksten i Sauda: «– Equinor bygger industri. Vi utvikler energi, og dermed bygger vi også samfunn. Her sitter nok oppveksten i Sauda dypt i meg. Der ble energi brukt til å bygge et samfunn, et lokalsamfunn avhengig av hjørnesteinsbedriften.» (Skarsaune, Erlend: Koronapandemien gjorde Anders Opedal sikker på at han ville ha Equinor-jobben. E24.no. (Oppdatert 12.08.2020.))  https://e24.no/olje-og-energi/i/8mrnPG/koronapandemien-gjorde-anders-opedal-sikker-paa-at-han-ville-ha-equinor-jobben  (Besøkt 02.03.2022) – og som kan ha betydning for helhetssynet på spørsmålene han vil være med på å avgjøre framover.

Utdannelse og veien mot konsernledelse

Innrammet av dette høyst industrialiserte lokalsamfunnet – inkludert en viss personlig arbeidserfaring gjennom seks somre i smelteverket – vokste Opedal opp i en familie med akademisk tradisjon, i og med at begge foreldrene var lærere.

Opedal fulgte opp dette og reiste til Trondheim for å utdanne seg til sivilingeniør fra daværende Norges Tekniske Høgskole (NTH, nå NTNU).[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2018, s. 116. Deretter fikk han stillinger hos leverandørselskapene Schlumberger og Baker Hughes knyttet til analyse og boring. Dette ga ham viktige perspektiver fra denne delen av bransjen.

I 1997 meldte Opedal overgang fra leverandørindustrien til operatørindustrien, da han ble ansatt i Statoil (Statfjords driftsorganisasjon).[REMOVE]Fotnote: Ibid. Etter flere år i ulike lederstillinger ble han i 2007 anskaffelsesdirektør og i 2010 direktør for selskapets prosjektportefølje. Han tok også en MBA (Master of Business Administration) ved Heriot-Watt University.[REMOVE]Fotnote: Ibid.

Mot toppen

Etter at Eldar Sætre overtok som konsernsjef i 2014 og den påfølgende endringen av lederkabalen i 2015, ble Opedal for første gang tatt inn i konsernledelsen. Fra 1. april 2015 ble han selskapets første konserndirektør for effektiv og sikker drift (COO).[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2015, s. 102, note 2. Denne rollen hadde han til 30. november 2016.[REMOVE]Fotnote:Statoils årsrapport 2016, s. 195, note 11. I denne stillingen stod han blant annet i spissen for omfattende sparetiltak.

Deretter var han utstasjonert som direktør for Utvikling og produksjon internasjonalt Brasil, og 17. august 2018 ble han konserndirektør for Utvikling og produksjon Brasil (DPB).[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2018, s. 130, note 14. Aktivitetene i Brasil ble fra dette tidspunkt reorganisert som et eget forretningsområde med egen konserndirektør.  

15. oktober samme år ble Opedal konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD).[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2018, s. 116.

På toppen

Fra 2. november 2020 er Opedal Equinors konsernsjef.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2020, s. 130. Han er den første med ingeniørbakgrunn som klatrer til topps i selskapet, og han er den andre som blir rekruttert internt, etter sin forgjenger Eldar Sætre. Situasjonen var også noe spesiell, da Sætre både gikk av etter eget ønske og i tillegg informerte styret om sitt ønske om å fratre i god tid på forhånd. Styret fikk dermed romslig med tid til å finne etterfølgeren.

Både når det gjelder utdanning og erfaring skiller altså Opedals varierte bakgrunn seg i noen grad ut sammenlignet med tidligere konsernsjefer.

Med denne kompetansen står han i spissen for et selskap med et mandat fra styret om «[-] å akselerere Equinors utvikling som et bredt energiselskap, og å øke verdiskapingen for våre aksjonærer gjennom energitransisjonen.»[REMOVE]Fotnote:Equinor 2020. Anders Opedal tar over som konsernsjef i Equinor 2. november 2020, (publ. 10.08.2020) https://www.equinor.com/no/news/archive/20200810-management (Besøkt 16.02.2022.) Ambisjonen er å være klimanøytral innen 2050.[REMOVE]Fotnote: Equinor 2020. Equinor annonserer ambisjon om å bli et klimanøytralt selskap innen 2050 (publ. 02.11.2020) https://www.equinor.com/news/archive/20201102-emissions (Besøkt 23.02.2022.)

Hjørnesteinen

Opedal er oppvokst i et lokalsamfunn med en hjørnesteinsbedrift. Overføringsverdien mellom smelteverket i Sauda og Statoil/Equinor er helt klart begrenset. Men til tross for dette er Equinor – med sin sentrale plassering i en dominerende bransje – på ett vis Norges hjørnesteinsbedrift. Gjennom 50 år  har eieren helt eller delvis vært staten. Opp gjennom årene har meningene vært mange om selskapets makt og innflytelse – og klimaavtrykk. Slik sett bærer selskapet med seg en distinkt tradisjon i møtet med dagens energiutfordringer.

Nettopp i dette møtet mellom industritradisjon og energitransisjon er det Opedal kan gi sitt bidrag til at Equinor skal kunne fylle rollen som en ansvarlig nasjonal hjørnesteinsbedrift i fremtiden.

Å overbevise aksjonærer og omgivelsene ellers om varig verdiskaping kombinert med ambisiøse og realiserbare klimatiltak er ingen enkel jobb. Men lykkes dette arbeidet, har selskapet med Opedal i spissen vært med på å lede de lange linjene i moderne norsk industrihistorie i en grønnere retning.