Trøbbel og standhaftighet i Libya

Libya er landet med de største oljereservene i Afrika, og er dermed også et av verdens mest oljerike land.[REMOVE]Fotnote: «OPEC Share of World Crude Oil Reserves, 2018», OPEC. https://www.opec.org/opec_web/en/data_graphs/330.htm, besøkt 20.09.2021. De første oljefeltene ble påvist i 1959. I 1970, ett år etter at Muammar al-Gaddafi kuppet makten i landet, ble Libyas statlige oljeselskap National Oil Corporation (NOC) opprettet, og landet ble medlem av OPEC. Med Gaddafi som leder, fikk libyske myndigheter raskt et forsuret forhold til USA. Forholdet til Vesten ble verre utover 1980-årene. Lave oljepriser etter prisfallet i 1986 satte landet i en vanskelig økonomisk situasjon. I 1996 ble landet påført harde FN-sanksjoner som følge av Gaddafi-regimets angivelige rolle i terrorbombingen av et passasjerfly over den skotske byen Lockerbie i 1988. Sanksjonene ble imidlertid opphevet i 1999, og etter at USA i 2006 fjernet Libya fra sin liste over land som sponset terrorisme, økte de utenlandske investeringene i landet betydelig.[REMOVE]Fotnote: Encyclopedia Britannica, s.v. «Libya,» av Mukhtar Mustafa Buru. 21.09.2021. https://www.britannica.com/place/Libya

Hydro, Saga og Statoil i Libya før fusjonen

Equinors nåværende engasjement i Libya har røtter tilbake til midten av 1990-årene da Hydro definerte landet som et kjerneområde. Hydro antok da at det innenfor landets grenser fantes store mengder uoppdaget olje. Det halvstatlige, norske oljeselskapet så ikke på det som et spesielt stort problem at Libya ble pålagt harde internasjonale sanksjoner som følge av Gaddafi-regimets støtte til terrorisme – snarere tvert imot. Ledelsen i selskapet skal i stedet ha sett på særlig amerikanske og britiske selskapers motvilje mot å investere i landet som en fordel, og la vekt på at dette innebar et mildere konkurranseklima.[REMOVE]Fotnote: Einar Lie, Oljerikdommer og internasjonal ekspansjon: Hydro 1977-2005, 3 vol., bind 3, Hydros historie 1905-2005 (Oslo: Pax forlag, 2005), 403-06.

Hydros aktiviteter i Libya var ikke stort i omfang.[REMOVE]Fotnote: Smst.. Det private norske oljeselskapet Saga Petroleum hadde allerede et engasjement i landet, og dette overtok Hydro i 1999 etter at Saga ble kjøpt opp og delt mellom Hydro og Statoil. Saga-delen av engasjementet skulle senere få alvorlige følger da Hydros olje- og energidivisjon fusjonerte med Statoil.

Statoil hadde på sin side knapt startet opp i Libya før fusjonen. Selskapet etablerte et kontor i hovedstaden Tripoli i 2005. Det skjedde i forbindelse med at selskapet hadde fått tildelt to letelisenser av fem års varighet sammen med en rekke andre oljeselskaper. Kontoret ble åpnet i desember 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp). Da fremhevet Peter Mellbye, direktør for Statoils internasjonale avdeling for undersøkelse og produksjon, at man håpet at nyvunnen erfaring fra det fortsatt ferske engasjementet i Algerie ville komme til nytte. Det var planlagt å iverksette seismiske undersøkelser i 2007, og å sette i gang med første leteboring i 2008.[REMOVE]Fotnote: «Libya office officially opened», Equinor 12.12.2006. https://www.equinor.com/en/news/archive/2006/12/12/LibyaOfficeOfficiallyOpened.html. Besøkt 20.09.2021.

Libya-saken og styreleder Reiten

Den 26. september 2007 – bare tre børsdager før fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassdivisjon skulle bli virkelighet – gikk alarmklokkene i Statoil om mulig korrupsjon i forbindelse med Hydros virksomhet i Libya. Informasjonen nådde offentligheten den 1. oktober. Hydro skrev da i en børsmelding at det i en gjennomgang av selskapets virksomhet var kommet frem mistenkelige forhold i konsulentavtaler knyttet til Hydros aktiviteter i landet.[REMOVE]Fotnote: Becker, Cecilie Langum. «Korrupsjonsmistanke i Hydro», Dagens Næringsliv 01.10.2007. https://www.dn.no/korrupsjonsmistanke-i-hydro/1-1-1006655. Besøkt 20.09.2021.

Mistankene dreide seg i all hovedsak om utbetalinger til den libyske konsulenten Abdurrazag Gammudi, og saken hadde sitt utspring i Sagas aktiviteter i landet, som Hydro altså hadde overtatt. Saga startet konsulentutbetalingene i januar 1999 med sikte på å få tilgang til et nytt leteområde. Da Hydro overtok, falt imidlertid interessen for leteområdet bort fordi selskapet ikke var sikker på om konsulentavtalene var akseptable etter Hydros eget etiske regelverk. Samtidig kom dette til å innebære at Hydro betalte hele 6,85 millioner dollar i honorar for å avvikle avtaleforholdene i 2000 og 2001. Dette ble gjort med sikte på å trekke seg ut av Libya, noe som likevel ikke skjedde fordi Hydro endte opp med å anse sin virksomhet i landet som etisk forsvarlig. På toppen av dette ble også 300 000 dollar utbetalt til en av operatørene på et av feltene der Hydro hadde lisens – en tilsvarende betaling på 900 000 dollar skal ha blitt stoppet av etiske hensyn.[REMOVE]Fotnote: «Uregelmessigheter i Hydros Libya-engasjement», ABC Nyheter 01.10.2007. https://www.abcnyheter.no/penger/2007/10/01/53096/uregelmessigheter-i-hydros-libya-engasjement. Besøkt 20.09.2021; Bjerke, Espen. «ALT OM LIBYA-SKANDALEN», Dagens Næringsliv 01.10.2007. https://www.dn.no/alt-om-libya-skandalen/1-1-1008770. Besøkt 20.09.2021.

Saken var alvorlig på grunn av Gammudis tette bånd til libyske myndigheter – konsulenten skal nemlig i praksis ha vært en mellommann mellom selskapene og Gaddafi-regimet.[REMOVE]Fotnote:  Andersen, Tor Øyvind og Sindre Heyerdahl. «HYDROS LIBYA-SKANDALE: Statoil-topper går på dagen», E24 07.10.2008. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/dO4oJA/hydros-libya-skandale-statoil-topper-gaar-paa-dagen. Besøkt 20.09.2021. Det ble stilt spørsmål ved Hydros kjennskap til dette forholdet. Det nye StatoilHydro sin konsernsjef Helge Lund tok i samråd med selskapets styre initiativet til en ekstern granskning av saken. Det amerikanske advokatfirmaet Sidley Austin LLP ble engasjert og skulle samarbeide med det norske Simonsen Advokatfirma DA. StatoilHydros konsernrevisjon skulle bistå, og samtlige av Hydros konsulentavtaler innenfor petroleumsvirksomhet ble gjennomgått på nytt.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2007, 56.

Dette skjedde ikke mange årene etter at Statoil hadde vært involvert i en korrupsjonsskandale i Iran, som førte til konsernsjef Olav Fjells avgang. Hydros daværende konsernsjef Eivind Reiten hadde da hevdet at Hydro på sin side ikke hadde noen grunn til å gå mer gjennom egne konsulentavtaler tilknyttet sin internasjonale olje- og gassvirksomhet.[REMOVE]Fotnote: Becker, Cecilie Langum. «Korrupsjonsmistanke i Hydro», Dagens Næringsliv 01.10.2007. https://www.dn.no/korrupsjonsmistanke-i-hydro/1-1-1006655. Besøkt 20.09.2021.

Det kan stilles spørsmål ved om Reiten, som den 1. oktober 2007 ble styreleder i det nye StatoilHydro, burde visst bedre – eller om han ikke fortalte den fulle sannheten. Selv hevdet Reiten i dagene etter avsløringene at han ikke visste noe om utbetalingene.[REMOVE]Fotnote: Skaalmo, Siri og Per Arne Lium. «- Reiten visste ingenting», Dagens Næringsliv 07.10.2008. https://www.dn.no/-reiten-visste-ingenting/1-1-1238885. Besøkt 21.09.2021. Det er imidlertid blitt hevdet at Hydros konsernledelse behandlet utbetalingene grundig og at konsernsjefen må ha visst om dem.[REMOVE]Fotnote: Sjølie, Øystein. «- Reiten må ha kjent Libya-problemer», E24 02.10.2007. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/QoJp9A/reiten-maa-ha-kjent-libya-problemer. Besøkt 08.10.2021.

Reiten satt uansett ikke lenge som styreleder. Han gikk av den 4. oktober 2007 – bare tre dager etter at saken hadde kommet ut i offentligheten, og fusjonen mellom Statoil og Hydro var realisert.[REMOVE]Fotnote: Bjørndal, Bente og Martin Riber Sparre. «- Det er veldig bittert». Dagens Næringsliv, 04.10.2007. https://www.dn.no/-det-er-veldig-bittert/1-1-1008724. Besøkt 08.10.2021. Saken gikk ikke bare utover Reiten. StatoilHydro-toppene Tore Torvund og Morten Ruud, som tidligere hadde vært høyt oppe i Hydro-hierarkiet, så seg nødt til å gå av omtrent ett år senere da det i to granskningsrapporter ble slått fast at de visste mer om utbetalingene enn tidligere antatt.[REMOVE]Fotnote: Andersen, Tor Øyvind og Sindre Heyerdahl. «HYDROS LIBYA-SKANDALE: Statoil-topper går på dagen», E24 07.10.2008. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/dO4oJA/hydros-libya-skandale-statoil-topper-gaar-paa-dagen. Besøkt 20.09.2021; Andreassen, Trine. «StatoilHydro-direktører må gå», Dagsavisen, 07.10.2008. https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2008/10/07/statoilhydro-direktorer-ma-ga/. Besøkt 08.10.2021. Libya-saken var blitt en stor ripe i lakken for en fusjon som skulle spille på alle styrkene til to av Norges viktigste industriselskaper.

Statoils fortsatte engasjement i Libya og den libyske borgerkrigen

Korrupsjonsskandalen betød likevel ikke at StatoilHydros, og senere Statoils og Equinors, engasjement i Libya gikk mot slutten. Equinor er fremdeles inne som lisenspartner i Murzuq-bassenget sørvest i landet og Mabruk-feltet i nord med andeler på henholdsvis 20 og 25 prosent. Der er libyske selskaper inne som operatører, og Libyas nasjonale oljeselskap NOC og Total er blant Equinors øvrige samarbeidspartnere.[REMOVE]Fotnote: «Libya». Equinor. https://www.equinor.com/where-we-are/libya. Besøkt 08.10.2021. Driften av disse feltene har imidlertid ikke foregått – og foregår heller ikke per 2021 – uten problemer.

Siden 2011 har det vært krevende å drive oljevirksomhet i Libya. Opprøret mot diktatorstyret ble da en del av den såkalte arabiske våren og endte i en borgerkrig der NATO, med Norge som viktig bidragsyter, til slutt gikk aktivt inn med bombefly etter et FN-mandat. Gaddafi ble styrtet og drept. Landet har siden vært preget av borgerkrig og strid mellom ulike regjeringer som har gjort krav på makten, og har i forlengelsen av det også vært et arnested for terrorgrupperinger – blant annet den islamske staten (IS).

Oljehistorikeren Helge Ryggvik har hevdet at den norske statens svært aktive rolle i NATOs invasjon i Libya må ses i forbindelse med landets oljeressurser.[REMOVE]Fotnote: «Libya, olja og Statoil». Gnist 3/2011. https://marxisme.no/libya-olja-og-statoil/. Besøkt 08.10.2021. Representanter for den norske regjeringen har distansert seg fra en slik kobling. Daværende statssekretær i Utenriksdepartementet (UD), Espen Barth Eide (Ap), mente at Norges deltakelse i bombingen måtte ses uavhengig av næringslivsinteresser.[REMOVE]Fotnote: Zondag, Martin H.W. «– En bransje der man bruker de mulighetene som finnes». NRK 24.09.2011. https://www.nrk.no/urix/_-statoil-vil-ha-mer-olje-i-libya-1.7805554.. Besøkt 08.10.2021. Også statsminister Jens Stoltenberg (Ap) uttalte seg kritisk til muligheten for at enkeltland skulle få fordeler som følge av bombingen.[REMOVE]Fotnote: Smst..

Uansett hvilke intensjoner som forelå, så det umiddelbart ut til at norske petroleumsinteresser kunne komme godt ut av utfallet av krigen når det gjaldt tilgangen til olje. Guma El-Gamaby, representant for Det nasjonale overgangsrådet i Libya, uttalte allerede sommeren 2011 at land som bisto i bombingen sannsynligvis kom til å bli prioritert når det gjaldt utdelingen av oljekontrakter – poenget ble senere gjentatt av rådets leder Mustafa Abdel-Jalil.[REMOVE]Fotnote: Smst.. Det er naturligvis vanskelig å si om dette fikk direkte praktiske konsekvenser uten å vite mer om sonderingene mellom UD, norske myndigheter og Statoil, og uansett var norske myndigheter sannsynligvis svært opptatt av å unngå at eventuelle utdelinger av kontrakter skulle bli fremstilt som en slags seiersbonus.[REMOVE]Fotnote: Smst.. Likevel er det klart at Statoil etter 2011 har økt sitt engasjement i Libya ved at lisensandelene har økt fra 5 til 25 prosent i Mabruk og fra 2,4 til 20 prosent i Murzuq.[REMOVE]Fotnote: Smst.; «Libya». Equinor. https://www.equinor.com/where-we-are/libya. Besøkt 08.10.2021.

Selskapet har imidlertid ikke sluppet unna de voldsomme etterdønningene av borgerkrigen av den grunn, og krigshandlingene i 2011 var ikke den siste hendelsen som skulle få Statoil til å sende ansatte hjem på grunn av sikkerhetsvurderinger. Uro i 2013 fikk også selskapet til å trekke ansatte ut av landet midlertidig, og på grunn av sikkerhetssituasjonen ble virksomheten både på Mabruk og i Murzuq stengt ned i 2014.[REMOVE]Fotnote: NTB. «Libya gjenåpner oljefelt». NRK 31.12.2013. https://www.nrk.no/urix/libya-gjenapner-oljefelt-1.11443371. Besøkt 08.10.2021; «Libya». Equinor. https://www.equinor.com/where-we-are/libya. Besøkt 08.10.2021. Dette innebar også at Statoil forbød egne ansatte å reise inn i landet, men selskapet opprettholdt likevel en tilstedeværelse i Libya gjennom fem lokalt ansatte.[REMOVE]Fotnote: Langved, Åshild. «Nekter ansatte å dra til Libya». Dagens Næringsliv, 23.10.2015. https://www.dn.no/politikk/libya/is-den-islamske-stat-/nekter-ansatte-a-dra-til-libya/1-1-5490088. Besøkt 08.10.2021.

Produksjonen på Murzuq-feltet ble startet opp igjen i 2017, men siden da har flere aksjoner fra ulike militser forårsaket midlertidige stopp i produksjonen.[REMOVE]Fotnote: «Libya». Equinor. https://www.equinor.com/where-we-are/libya. Besøkt 08.10.2021; «Some Libyan oil facilities restart operations – companies, engineers». Reuters 20.09.2020. https://www.reuters.com/article/uk-libya-oil-idUSKCN26B0A9. Besøkt 08.10.2021. Produksjonen på Mabruk-feltet er per 2021 ikke gjenopptatt, og det er usikkert når sikkerhetssituasjonen tillater en åpning.[REMOVE]Fotnote: «Libya». Equinor. https://www.equinor.com/where-we-are/libya. Besøkt 08.10.2021.