Sør-Korea – en sentral byggeplass

I løpet av et par generasjoner har Sør-Korea forvandlet seg fra en fattig jordbruksnasjon til å bli et av Asias rikeste land. Etter Koreakrigen mellom 1950 og 1953 har det vært en enorm økonomisk vekst i landet. Dette har skjedd gjennom en kombinasjon av statlig kontroll og markedsøkonomi, samt bruk av importerte råvarer til produksjon av ulike eksportartikler.[REMOVE]Fotnote: https://www.fn.no/Land/soer-korea

Mange byggeoppdrag

Sør-Korea har gjennom flere tiår vært en av verdens største skipsbyggingsnasjoner. Landet er også kjent for blant annet fabrikasjon av flere bilmerker og produksjon av elektronikk. Verftene i Sør-Korea har vist seg å være svært konkurransedyktige også når det gjelder bygging av offshoreinstallasjoner. Det har resultert i flere oppdrag for Statoil, som har bestilt plattformer og fartøy som brukes til leting, produksjon og transport av olje og gass.

Etter hvert som Statoil inngikk kontrakt for flere av sine byggeoppdrag i Sør-Korea, ble det i 2014 aktuelt å opprette et landkontor der. De ansattes oppgave var å støtte teamene som overvåket byggeprosjektene. De tre verftene som har utført oppdragene, er Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME), Hyundai Heavy Industries (HHI) og Samsung Heavy Industries (SHI). Både Hyundai og Samsung er to store, familieeide grupper av foretak (konglomerater) som kalles chaebol.

Daewoo (DSME) har bygget installasjoner til både britisk og norsk sokkel. Brorparten av Statoils moduler til tungoljefeltet Mariner på britisk sokkel, som Statoil/Equinor er operatør for, er bygget på DSME. Videre har verftet bygget et lagerskip til Heidrun, som var ferdig i mars 2015, og skrogene til de halvt nedsenkbare plattformene Gjøa, Kristin og Åsgard B. Moduler til Gina Krog-plattformen ble også bygget ved DSME.

Hyundai (HHI) har ikke hatt så mange oppdrag for Statoil, men bygget dekket og understellet til Aasta Hansteen (2018).

Samsung (SHI) har bygget dekket til Mariner-plattformen på britisk sokkel og dessuten to borerigger for Oseberg og Gullfaks. Videre har verftet levert dekket til Valemon-plattformen, som sto ferdig i 2014. Verftet hadde også oppdraget med å bygge en plattform til Martin Linge-feltet, og dessuten en stigerørsplattform og en prosessplattform til Johan Sverdrup-feltet. Sistnevnte ble i stor grad ferdigstilt i Sør-Korea, og testet grundig, før den ble transportert til Norge.[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/where-we-are/south-korea lest 07.12.2021.

Høy aktivitet og flere ulykker

Samtlige av disse byggeoppdragene havnet i Sør-Korea i de travle oppgangsårene før oljekrisen satte inn i 2014–2015. Dette var en periode da verftene hadde fulle ordrebøker, og det gjaldt å ikke miste plassen i køen.

Den høye aktiviteten ser ut til å ha ført til større risiko for arbeiderne ved verftene. I norske medier vakte det oppmerksomhet da det i løpet av et halvår i 2016 skjedde tre arbeidsulykker ved Statoils byggeprosjekter på verft i Sør-Korea.[REMOVE]Fotnote: https://e24.no/olje-og-energi/i/On5XRb/fellesforbundet-om-verftsulykkene-i-soer-korea-minst-ti-doede-paa-jobb-for-det-norske-oljeeventyret

I juli 2016 skjedde en fallulykke på Aasta Hansteen-plattformen på Hyundai-verftet som resulterte i dødsfall. Den omkomne var ikke ansatt i Statoil. Ulykken skjedde til tross for at Statoil i Sør-Korea hadde 90 egne ansatte som fulgte opp byggearbeidet. Det var ansatt lokale HMS-inspektører som kjente kultur, språk og forholdene i landet.[REMOVE]Fotnote: https://e24.no/naeringsliv/i/WbKxpL/mann-doede-etter-ulykke-paa-statoil-rigg-i-soer-korea lest 07.12.2021. Det var likevel ikke nok til å forhindre ulykken i å skje.

Hyundai hadde en skyhøy ulykkesfrekvens denne våren, bare i mars og april omkom fem arbeidere på oppdrag fra andre enn Statoil. Koreanske myndigheter reagerte da med å stenge verftet en tid.[REMOVE]Fotnote: https://www.tu.no/artikler/dodsfallene-fortsetter-samme-uke-som-solberg-besokte-verftet-omkom-ytterligere-tre-arbeidere/346603 

Den 5. mai 2016 døde en person som jobbet på Cat J-prosjektet på Samsung Heavy Industries etter en arbeidsulykke 21. april. Verftet bygde da to oppjekkbare borerigger eid av Gullfaks- og Oseberg-lisensene. [REMOVE]Fotnote: https://e24.no/olje-og-energi/i/On5XRb/fellesforbundet-om-verftsulykkene-i-soer-korea-minst-ti-doede-paa-jobb-for-det-norske-oljeeventyret

Den verste arbeidsulykken skjedde 1. mai 2017 på Samsung-verftet. Seks arbeidere omkom og 22 ble skadd da to kraner kolliderte og en 32 tonn tung kran veltet under bygging av plattformen til Martin Linge-prosjektet. Verftet stengte etter den alvorlige ulykken, noe som medførte en forsinkelse for de andre byggeprosjektene, blant annet til Johan Sverdrup-feltet.[REMOVE]Fotnote: DN, 05.05.17, «Statoil-plattformer på hold etter ulykke i Sør-Korea». I etterkant ble Martin Linge-plattformen tauet uferdig fra Samsung-verftet for å ferdigstilles i Norge.[REMOVE]Fotnote: https://e24.no/olje-og-energi/i/50q7lz/9-regelbrudd-avdekket-paa-ulykkesplattformen-martin-linge 

I etterkant ble Statoil/Equinor, sammen med oljeselskapet Total, oljeserviceselskapet TechnipFMC, og det koreanske Samsung-verkstedet klaget inn for brudd på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv av «OECDs kontaktpunkt», en organisasjon i Norge. Anklagene gikk ut på at forpliktelser om å gjøre løpende risikovurderinger under byggingen ikke ble overholdt. Organisasjonen som sto bak anklagene har ingen dømmende makt, og kunne bare komme med ikke-bindende vurderinger i sakene som klages inn. Den rettslige prosessen etter den tragiske ulykken foregikk i Sør-Korea.[REMOVE]Fotnote: https://frifagbevegelse.no/forside/equinor-er-klaget-inn-for-brudd-pa-oecdregler-etter-kranulykke-i-sorkorea-6.158.620854.6483c465d9

Fra verft til vind

Etter Johan Sverdrup-prosjektet har ikke Equinor inngått flere byggekontrakter i Sør-Korea. Siden 2019 er det i stedet mulighetene for å delta i flytende vindkraft-prosjekter i Sør-Korea som har hatt størst oppmerksomhet.