Petroleumsutvinning i Storbritannia

Allerede tidlig på 1980-tallet etablerte Statoil et datterselskap, Statoil UK, med base i London. Selskapet drev med salg av olje og gass internasjonalt, samt konsentrerte seg om det britiske markedet for plastråvarer.[REMOVE]Fotnote: Skorge, Wenche 1987. Statoil aktiv i London. Statoil 1987, nr. 3, s. 5. https://www.nb.no/industriminne/items/098ed849418f3a0b817f64cc0f26b290?page=3&searchText=London (Besøkt 01.06.2022.)

Men ambisjonene inkluderte også engasjement på britisk sokkel. I 1985 søkte Statoil sammen med British Petroleum (BP) om en blokk i den 9. konsesjonsrunden med BP som operatør og som dominerende eier.[REMOVE]Fotnote: Statoil og BP søker sammen. Status 1985, nr. 1, s. 7.

Direktøren i Statoil UK, Peter J. Tronslin, poengterte i 1987 at det var «mange gode grunner til at Statoil nå satser for fullt på London og Storbritannia. For det første er London et av verdens viktigste sentre for råoljehandel. For det andre er Storbritannia Europas eldste og største oljenasjon. Her finnes mye fremragende teknologi, mye å lære og mange interessante samarbeidspartnere. Sist, men ikke minst, ønsker Statoil å komme med som operatør på britisk sokkel, fordi den britiske delen av Nordsjøen fortsatt byr på muligheter.»[REMOVE]Fotnote: Skorge 1987, s. 5. (Råoljehandelen hadde på denne tiden tre store globale sentra: London, New York og Tokyo) (Smst.)

To år senere var den første operatøroppgaven i boks (på blokk 22/1c), samt andeler i seks blokker. På dette tidspunktet var det mellom 60 og 70 ansatte i Statoil UK.[REMOVE]Fotnote: Hansen, Thorvald Buch 1989. Gjennombrudd i Storbritannia. Statoil skal bore i britisk farvann. Statoil Magasin 1989, nr.3, s. 37-38.  https://www.nb.no/industriminne/items/b554878e5451d8756b12568d36993ace?page=37&subSite=statfjord&searchText=%22Statoil%20UK%22 (Besøkt 01.06.2022.)

I 1997 var antall ansatte økt til mer enn 200, og samme år produserte Statoils datterselskap 36 000 oljeekvivalenter hver dag, en betraktelig økning sammenlignet med tidlig på 1990-tallet. En viktig del av årsaken til veksten var oppkjøpet av energiselskapet Aran Energy i 1995. 1997 var også året der Statoil fikk tildelt fem operatørskap og i tillegg fire lisenser.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 1997, s. 25; 1995, s. 23-24. Fra 1998 bidro Schiehallionfeltet utenfor Shetland til ytterligere økning i produksjonen.

Mariner, Mariner East og Bressay

I 2007 kjøpte Statoil seg inn i flere britiske tungoljefelt. Eierskapet utgjorde 44,4 prosent i Mariner, 60 prosent i Mariner East og 81,6 prosent i Bressay.[REMOVE]Fotnote: StatoilHydros årsrapport 2007, s. 80. Selskapet ble også operatør for disse feltene, som ligger ikke så langt vest/sørvest for Friggfeltet.

I 2010 kjøpte Statoil seg opp til en 65,1 prosents eierandel i Marinerfeltet,[REMOVE]Fotnote: Bjørheim, Camilla 2010. Statoil vokser på britisk sokkel. Stavanger Aftenblad 24.09.2010. s. 17. og i desember 2012 ble det bestemt å bruke 39 milliarder kroner på å bygge ut feltet.[REMOVE]Fotnote: Statoil bak største britiske felt på ti år. (u. forf.)  Stavanger Aftenblad 22.12.2012. Produksjonen startet i august 2019.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2019, s. 36.

Equinor solgte i 2020 halvparten av eierandelene sine i Bressay (40,8 prosent) til det britiskbaserte petroleumsselskapet Enquest. Samme selskap overtok også som operatør.[REMOVE]Fotnote: Equinor selger halvparten av britisk tungoljefelt https://e24.no/olje-og-energi/i/VbKXP4/equinor-selger-halvparten-av-britisk-tungoljefelt (Besøkt 08.06.2022.)

Utgard og Barnacle

I september 2019 startet også produksjonen fra gass og kondensatfeltet Utgard som ligger på både norsk og britisk kontinentalsokkel. Equinor Energy er operatør, og eier 38 prosent på britisk sokkel, samt 38,4 prosent på norsk sokkel. Første brønn ble boret i september 2018.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2021, s. 44; 2018, s. 32. En 21 kilometer lang rørledning transporterer gass og kondensat til Sleipnerfeltet.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2019, s. 28. Produksjonen fjernstyres fra Sleipner.[REMOVE]Fotnote: Ibid, s. 41.

I desember 2019 startet produksjonen på oljefeltet Barnacle, der Equinor UK er operatør. Feltet ligger nær midtlinjen mellom Norge og Storbritannia og er tilknyttet Statfjord B-plattformen.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2021, s. 44. Om operatørstatus for Mariner, Utgard og Barnacle, se Equinor, Annual report and Form 20-F 2021, s. 42. Eierandelen til Equinor i feltet er på 44,3 prosent.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2019, s. 41.

Rosebank

Tungoljefeltet Rosebank, som ligger nordvest for Shetland, ble oppdaget i 2004 av Chevron. Her hadde Statoil en eierandel på 30 prosent fram til selskapet solgte seg ut i 2013.[REMOVE]Fotnote: 1) Statoils årsrapport 2009, s. 57. 2) Equinor to take control of Rosebank west of Shetland  (publ. 01.10.2018) https://www.offshore-mag.com/field-development/article/16803568/equinor-to-take-control-of-rosebank-west-of-shetland  (Besøkt 01.06.2022.) I 2018/2019 kjøpte Equinor Chevrons andel på 40 prosent i feltet og overtok også operatøransvaret.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2018, s. 33 og 39. Målet var å bruke de erfaringene selskapet hadde oppnådd blant annet i utbyggingen av Johan Castberg-feltet for å øke lønnsomheten i Rosebank.[REMOVE]Fotnote: Hovland, Ketil Malkenes 2018. Equinors comeback på Rosebank-feltet: Vil «ta en Castberg». (publ. 27.10.2018)  https://e24.no/boers-og-finans/i/A2152z/equinors-comeback-paa-rosebank-feltet-vil-ta-en-castberg (Besøkt 18.05.2022.) Feltet er et av de største feltene på britisk sokkel som ikke er utbygd.

Equinor sitter nå med flere felt (Mariner, Utgard og Barnacle) som relativt nylig har startet opp produksjon (2019), samt et stort uutbygd felt (Rosebank). Framtiden vil vise hvor stor relativ vekt disse fossile satsingene vil få sammenlignet med havvindsatsingen på britisk sokkel.