Oljeleting i Uruguay

Selv om Statoils største utenlandssatsing fant sted i Nord-Amerika, i USA og Canada, var leteaktiviteten i Latin-Amerika etter 2010 ganske massiv. Den omfattet en lang rekke land, og inntredenen i Uruguay i 2016 var med på å befeste dette. Kjerneområdet var Uruguays naboland Brasil hvor Statoil også hadde vært til stede siden 2001, og hadde fått operatøransvar for et produserende felt – Peregrino. Statoil hadde vært enda lengre til stede i Venezuela, hvor selskapet produserte tyktflytende tungolje. Dessuten drev selskapet leteaktivitet offshore i Surinam fra 2013, Colombia fra 2014, Nicaragua fra 2015, Mexico fra 2016, og etter hvert Argentina fra 2017.

Minst og mest vellykket

Uruguay er et av de minste landene i Sør-Amerika med 3,4 millioner innbyggere. Landområdet ligger mellom Brasil og Argentina. Landet regnes som et av Latin-Amerikas mest vellykkede på mange områder.[REMOVE]Fotnote: https://www.doingbusiness.org/content/dam/doingBusiness/country/u/uruguay/URY.pdf Uruguay har blant annet relativt velfungerende demokratiske institusjoner, noe som delvis kan skyldes at landet ikke ble utnyttet i samme grad som andre tidligere latinamerikanske kolonier.

Landet er ikke noe «oljeland». Økonomien i Uruguay er preget av jordbruk og eksport av jordbruksprodukter. Kvegdrift og sauehold dominerer jordbrukssektoren, med eksport av kjøtt, ull og skinn. De siste årene har også soyabønner blitt en viktig eksportvare.[REMOVE]Fotnote: https://www.fn.no/Land/uruguay

Statoil kjøper seg inn i lisenser

Statoils første kjøp i Uruguay skjedde 1. februar 2016 da selskapet kjøpte en 15 prosents eierandel i en letelisens i Pelotas-bassenget fra Total. Blokk 14 som lå om lag 200 kilometer utenfor kysten av Uruguay, ble tildelt Total i 2012.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad, 01.02.2016, «Statoil kjøper seg inn i letelisens i Uruguay». Total var operatør, og hadde en eierandel på 50 prosent etter salget. Den siste partneren var ExxonMobil med en eierandel på 35 prosent.

Da Statoils kjøp ble offentliggjort, kunne letedirektør Nicholas Alan Maden si det samme som han hadde sagt ved inntredenen i flere andre land: «Med denne transaksjonen posisjonerer vi oss i nok ett basseng med oppsidepotensial som er lite utforsket. Dette er i tråd med vår letestrategi om tidlig tilgang i stor skala, og styrker Statoils langsiktige internasjonale portefølje».[REMOVE]Fotnote: Nettavisen, 01.02.16, «Statoil kjøper lisensandel i Uruguay». Dette uttrykte moderate forventninger.

Blokken dekket et område på 6690 kvadratkilometer med havdyp på 1850 til 3500 meter. Før Statoils inntreden hadde Total allerede fullført et omfattende datainnsamlingsprogram, som inneholdt ny 3D-seismikk som dekket hele blokken. Leteboringen startet første halvår 2016. Etter hvert som resultatene forelå, ville partnerne beslutte hvilke skritt som skulle tas videre.[REMOVE]Fotnote: Equinor pressemelding, 01.02.2016, «Statoil kjøper seg inn i letelisens i Uruguay».

Parallelt signerte Statoil den 15. februar 2016 en avtale med det irske oljeselskapet Tullow, med hovedkontor i London. Avtalen gjaldt kjøp av en eierandel på 35 prosent i naboblokken, leteblokk 15, i Pelotas-bassenget. Tullow beholdt operatørskapet i blokken med 35 prosent eierandel, mens det japanske oljeselskapet INPEX eide den resterende andelen.  Blokk 15 dekket et område på mer enn 8000 kvadratkilometer og lå i vanndyp mellom 2000 og 3000 meter.

Også Tullow hadde gjennomført et omfattende datainnsamlingsprogram i blokken, og planen var å samle inn mer 3D-seismikk før det ble tatt en beslutning om en skulle gå videre med leteboring.[REMOVE]Fotnote: E-24, 15.02.2016, «Statoil kjøper seg opp i Uruguay».

Ut av Uruguay

Statoils, etter hvert Equinors, engasjement i utforskningen av de to blokkene utenfor kysten av Uruguay bar ikke frukter, verken i form av funn, operatørskap eller utbygging. Som følge av Equinors endrede letestrategi om å konsentrere seg om noen kjerneområder, trakk selskapet seg ut av Uruguay da forpliktelsene selskapet hadde tatt på seg, var innfridd.

En lignende utvikling skjedde i flere av landene selskapet hadde gått inn i etter 2010. Tilbaketrekkingen på flere fronter skyldtes dels lave oljepriser etter 2014, og som følge av selskapets endrede utenlandsstrategi med konsentrasjon om et færre antall land som kjerneområder.

I 2020 kunne Equinor rapportere om avskrivinger på 74 millioner amerikanske dollar som var brukt på leteaktiviteten i Uruguay.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2020: 304. Noen gevinst var det ikke snakk om. Uruguay var dermed en del av historien om å redusere selskapets geografiske virkeområde til 15 land, i motsetning til rundt 30 i 2014.