Gassco – bakgrunn, etablering og funksjon

Å kontrollere transporten fra installasjoner på kontinentalsokkelen til terminaler på land gir betydelig makt. Ikke minst gjelder dette rørledninger og prosessanlegg for gass – installasjoner som krever store og stedbundne investeringer. Allerede fra Arve Johnsens tid har derfor kontroll over transportleddet hatt høy prioritet hos Statoil/Equinor.

Fra midten av 1980-tallet av skjedde det betydelige strukturelle endringer når det gjaldt gasstransport. Forandringene var blant annet nært knyttet til en sterkere samordning mellom de norske petroleumselskapene. Senere stod også relasjonen til EUs gassdirektiv og Statoils delprivatisering sentralt.

Samordning

Røttene til en formalisert samordning av gasseksport fra norsk kontinentalsokkel gjennom et eget organ går tilbake til midten av 1980-tallet. Da ble Gassforhandlingsutvalget (GFU) opprettet av norske myndigheter. Medlemmer i utvalget var Statoil, Hydro og (til 1999) Saga Petroleum. Selv om Statoil også nå satt i førersetet blant selskapene, hadde selskapet tidligere hatt en enda mektigere rolle.[REMOVE]Fotnote: Tamnes, Rolf 1997. Oljealder 1965-1995 (Norsk utenrikspolitisk historie, bind 6), s. 207-208.

Salgsavtalene som ble inngått av GFU, var ikke knyttet til definerte felt. Hvilke felt som skulle involveres, ble fastsatt av Olje- og energidepartementet. I den sammenheng spilte Forsyningsutvalget (FU) en sentral rådgiverrolle. FU ble etablert i 1993 og hadde medlemmer fra både Oljedirektoratet og oljeselskaper.[REMOVE]Fotnote: Om GFU/FU, se: Pedersen, Morten og Nygård, Håvard 2005. «Norsk gass til Europa». I: Norsk sokkel nr. 2. Her gjengitt fra https://www.npd.no/fakta/nyheter/generelle-nyheter/2005/Norsk-gass-til-Europa-/ (Besøkt 02.05.2022.)

Den videre utviklingen når det gjelder gasseksport fram til begynnelsen av 2000-tallet må sees i sammenheng med flere større kontekster, først og fremst Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen (som trådte i kraft 1. januar 1994), samt delprivatiseringen av Statoil.

Gassmarkedsdirektiv og delprivatisering

I 1998 ble EUs gassmarkedsdirektiv vedtatt etter lang tids tautrekking. Direktivet var en viktig komponent i markedsliberaliseringen av gassmarkedet, en prosess som hadde pågått helt fra slutten av 1980-årene.[REMOVE]Fotnote: NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU. Utenriksdepartementet. (Del 3, kap 19.1.4.) Snart skulle direktivet for alvor komme på agendaen i Norge. EU mente at GFU hindret fri konkurranse – og at det var et brudd på EØS-avtalens paragraf 53 “som omhandler ulovlig prissamarbeid og andre former for kartellvirksomhet.”[REMOVE]Fotnote: Ibid. Etter trusler fra EU-kommisjonen om milliardbøter, avviklet norske myndigheter i 2001 GFU og godtok å innlemme direktivet i EØS-avtalen.[REMOVE]Fotnote: Full gass i kampen mot milliardbøter (NTB), Stavanger Aftenblad 29.09.2001, s. 8. Konkret innebar dette at også andre enn eierne av gassinfrastrukturen skulle gis anledning til å bruke systemet på de samme premissene.[REMOVE]Fotnote: Berrefjord, Ole 2003. «Gassco AS – etableringsårene i tilbakeblikk». Årbok 2003, Norsk Oljemuseum, s. 36. Pedersen og Nygård 2005.

Når det gjaldt delprivatiseringsprosessen av Statoil, ble det etter hvert klart at staten ville selge seg ned med inntil 1/3 av aksjene i selskapet. I tillegg fikk selskapet anledning til å kjøpe 15 prosent av SDØE-andelene[REMOVE]Fotnote: SDØE = Statens direkte økonomiske engasjement. som hadde blitt overført fra Statoil til staten gjennom vingeklippingen av selskapet på 1980-tallet.

Slik ble både gassmarkedsdirektivet og delprivatiseringen av Statoil sentrale komponenter i omstruktureringen av olje- og gassvirksomheten som fant sted i Norge rundt år 2000.  Omstruktureringen er her relevant fordi den også ledet til nye måter å organisere fremtidens forvaltnings- og operatøroppgaver på. For eksempel ledet kravet i EUs gassmarkedsdirektiv om likebehandling av aktørene til en diskusjon om organiseringen av operatørskapet til gassinfrastrukturen.

Løsningen ble å etablere Gassco i 2001. Et sentralt spørsmål var også hvordan statens gjenværende SDØE-andeler skulle forvaltes. Dette ble løst ved etableringen av Petoro i 2001. Både Gassco og Petoro hadde altså det til felles at de var nyetablerte selskaper som et resultat av endringene rundt år 2000. I tillegg hadde begge historiske bånd til Statoil. For Gasscos del bestod forbindelsen i at det som operatør for gassinfrastruktur langt på vei overtok en type oppgave som hadde blitt ivaretatt av Statoil.

Gassled

Som en del av omleggingen av norsk petroleumsvirksomhet i denne perioden, arbeidet også norske myndigheter for å samordne eierforholdene når det gjaldt gassinfrastrukturen tilknyttet norsk sokkel.  Dette ble løst ved å etablere selskapet Gassled fra 1. januar 2003.

Overfor dette selskapet er Gasscos rolle å være operatør (driftsansvarlig) for Gassleds gasstransportinfrastruktur. Det innebærer blant annet å sikre en så effektiv utnyttelse av kapasiteten som mulig. I tillegg kommer kartlegging og oppfølgning av framtidens behov i transportsystemet. Gassco har, i tillegg til sin relasjon med Gassled, også avtaler med en rekke andre aktører.[REMOVE]Fotnote: «Zeepipe terminal, Dunkerque terminal DA, Valemon Rich Gas Pipeline, Utsira High Gas Pipe, Knarr Gas Pipeline, Haltenpipe, Nyhamna, Polarled og Vestprosess DA.» (Gassco, årsrapport 2020, s. 6. https://gassco.no/contentassets/eea250112ca64631b555b431561d4b10/gassco-aarsrapport-2020-norsk-orginal-godkjendt-endelig.pdf (Besøkt 02.05.2022.))

Gassco i dag

Selskapet har sitt hovedkvarter nord for Kopervik på Karmøy, samt kontorer i fire andre europeiske land (Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia).

En viktig del av Gasscos arbeid med planlegging av framtidens transportmuligheter for gass, knytter seg til Barentshavet. Her finnes vesentlige deler av framtidige, forventede ressurser på den norske kontinentalsokkelen. Et viktig spørsmål er i hvilken grad en utbygging av gasstransportløsninger i og fra Barentshavet vil være lønnsom. Dette henger sammen med evne og vilje til koordinering av ressursutnyttelsen i området.[REMOVE]Fotnote: Se Gassco, årsrapport 2020, s. 21-22.

Gassco var i 2020 operatør for leveranser av 107 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) naturgass til europeiske gasskunder – det utgjør en energimengde på 1178 terawattimer (TWh).[REMOVE]Fotnote: Gassco, årsrapport 2020, s. 17. Fastlands-Norge hadde et energiforbruk på 235 TWh i 2018 – altså rundt en femdel av energimengdene som ble eksportert.[REMOVE]Fotnote: NVE: Samlet energibruk. https://www.nve.no/energibruk-effektivisering-og-teknologier/energibruk/samlet-energibruk/?ref=mainmenu (Besøkt 02.05.2022.) Siden starten har Gassco levert 1968 milliarder Sm3 naturgass.[REMOVE]Fotnote: Gassco feirer 20 år. https://www.gassco.no/media/nyheter/gassco-feirer-20-ar/ (Besøkt 02.05.2022.)