Det er et yndig land – eller?

Det var i forbindelse med utlysningen av første konsesjonsrunde på dansk sokkel, som skulle holdes i 1982, at Statoil henvendte seg til departementet med en anmodning om godkjennelse til å delta i denne. Men Stortinget hadde i 1981 slått fast at Statoils utenlandsengasjement skulle begrense seg til enkelte konsesjoner på nederlandsk sokkel og konsulentbistand i Kina.[REMOVE]Fotnote: Innst. S. nr 93 (1981-82): 12. Innstilling fra energi- og industrikomitéen om Den norske stats oljeselskap A/S, selskapets plan for virksomheten i 1982, årsberetning og regnskap for 1980 og melding om virksomheten i første halvår 1981. Statoils eget styre mente derimot at selskapet både hadde erfaring nok og kapasitet til oppgaver i andre land. I tillegg hadde selskapet i stigende grad de siste fire-fem årene fått henvendelser fra ulike utenlandske oljeselskap om samarbeid og regnet med å delta i produksjon i andre land.[REMOVE]Fotnote: Innst. St. nr 97 (1983-84). Innstilling fra energi- og industrikomitéen om Den norske stats oljeselskap A/S, selskapets plan for virksomheten i 1984, årsberetning og regnskap for 1982 og melding om virksomheten i første halvår 1983.

Flertallet i energi- og industrikomiteen, bestående av Høyre og Kristelig Folkeparti, sa likevel nei. Etter deres mening skulle ikke Statoil engasjere seg utenlands, verken når det gjaldt leting og utvinning, foredling eller annen industriell virksomhet. Arbeiderpartiet, som utgjorde mindretallet, hadde derimot ingen innvendinger til utenlandssatsing, uten at det endret resultatet. Første konsesjonsrunde på dansk sokkel kom og gikk dermed uten norsk medvirkning.

Starten på dansk oljehistorie

Danmark var allerede før de lyste ut sin første konsesjonsrunde, en oljeproduserende nasjon. Utforskingen av den danske sokkelen har en like lang historie som den norske, og det første funnet ble gjort allerede i 1966, ett år før Balder-funnet på norsk sokkel. At danskene kom så sent i gang med konsesjoner skyldes at A.P. Møller i 1962 hadde fått enerettsbevilgning på den danske sokkelen fram til 2042. Men i 1980 endret politikerne mening og monopolstatusen ble opphevet da Folketinget i 1981 fratvang industrikonsernet en del privilegier.

Da andre konsesjonsrunde ble satt i gang i 1985, hadde også det norske Stortinget skiftet mening. Statoil fikk tillatelse til å søke om lisenser i utlandet. Sammen med fire partnere, de to danske selskapene Lønsmotakernes Dyrtidsfond – som hadde utspring i den danske fagbevegelse og EAC Energi A/S, datterselskapet til Øst-Asiatiske Kompagni, australske Broken Hill Propriety Petroleum og den norske Skeie-gruppen fra Kristiansand fikk Statoil tre lisenser, to på dansk kontinentalsokkel og en på land. I tillegg ble selskapet pålagt en vesentlig oppgave med å bygge opp DANOP, det danske oljeselskap som var eid 50 prosent av staten og 50 prosent av nystartede DENERCO.[REMOVE]Fotnote: Status 1985. nr 11

Statoils første undersøkelser i Danmark

Statoil hadde allerede før konsesjonsrunden foretatt sine første seismiske undersøkelser på land nord for byen Tønder, noen kilometer nord for tyskegrensen.[REMOVE]Fotnote: Status 1985. nr 8. Landseismikk for første gang.

På dansk sokkel satte selskapet borekronen i havbunnen for første gang 1. juli 1987 i det som ble kalt Skagerak-lisensen. Statoil var med det det første internasjonale oljeselskap som boret på dansk sokkel. Felicia-brønnen ble boret i det Norsk-Danske Bassin.

Nesten fem tusen meter ned i undergrunnen ligger et tykt og vidstrakt lag av salt, 250 millioner år gammelt. Og under saltet en forhistorisk ørken. Statoil så på formasjonen som interessant. Den porøse sanden var et fortreffelig oppbevaringssted for olje og gass og saltlaget dannet en ugjennomtrengelig kappe. Samtidig visste de at sjansen for funn var små, og det ble heller ikke påvist petroleum.[REMOVE]Fotnote: Status 1987. nr 5 (kart i artikkelen)

I 1988 startet leteboringen på Sentralgraben. Alle funnene på dansk sokkel er gjort i eller i umiddelbar nærhet av denne. I en brønn på hele 5556 meter, den til da lengste brønnen boret på dansk sokkel, ble det påvist olje, kondensat og gass. Funnet var også Statoils første av betydning utenfor norsk sokkel. Amalie-feltet ble bygget ut.

Deretter fikk Statoil Lulita-feltet i en ekstra tildelingsrunde i 1990. Også her ble det gjort mindre funn og feltet ble erklært kommersielt i 1994.

Funn på Siri

I januar 1995 leverte Statoil søknad på leteblokker i fjerde konsesjonsrunde. Det var et siste forsøk på å gjøre et stort funn på dansk sokkel før en eventuell avvikling.[REMOVE]Fotnote: Statoil magasin. 1996 volum 18, nr. 4 Nå ville de prøve seg på et helt nytt leteområde, Ringkøping Fyn Høyden like utenfor Sentralgraben. Statoil fikk områdene de søkte på, deriblant blokk 5604/20 – Siri-feltet.

Like før jul i 1995 gjorde Statoil et oppløftende funn. Funnet av Siri var det største funn gjort på dansk sokkel de siste 18 årene, og det største funnet gjort av Statoil i 1995. Drøyt tre år etter funnet kunne Statoil starte produksjonen fra feltet. Siri-feltet ble satt i produksjon 1. mars 1999 og første oljelast gikk til raffineriet på Mongstad 11. april 1999.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 1999.

Feltet ble det første på dansk sokkel som var satt i produksjon av en utenlandsk operatør, og det første utenfor Sentralgraben. Med en gjennomsnittlig produksjon på omkring 50 000 fat per dag står Siri per 2022 for en femtedel av Danmarks samlede oljeproduksjon. Statoil har fått stor anerkjennelse av danske myndigheter for gjennomføringen av prosjektet.

Etter ti år på dansk sokkel hadde Statoil gjort tre funn som var erklært kommersielle – gassfeltet Amalie og oljefeltene Lulita og Siri.

Moroa varte ikke lenge. Statoil var bare operatør for lete- og utbyggingsfasen. I 1999 ble produksjonen satt i gang og det danske oljeselskapet DONG overtok operatørskapet. Uten eget operatørskap solgte Statoil all sin lete- og produksjonsvirksomhet på dansk sokkel til DONG i 2002.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2002.