Angola – krig, korrupsjon og 100 milliarder kroner
Saga Petroleum var allerede på plass i landet, og hadde hatt kontor i Luanda siden midten av 1980-tallet. Norsk Hydro fulgte etter. I 1993 kom Statoil sammen med partner BP til den gamle portugisiske kolonien.[REMOVE]Fotnote: Sæbø, Maren. (2010. 25. august). DA Debatt. Et oljeeventyr. Framtida ligger ikke lenger i Nordsjøen, den ligger i Guineabukta.
På denne tiden var Angola på vei til å bli en stor oljenasjon. Samtidig herjet en av Afrikas verste kriger landet. Oljen som ble produsert, var med på å finansiere slakteriene. En raskt stigende oljepris gjorde samtidig eliten i Luanda styrtrike, uten at Angolas befolkning fikk ta del i rikdommen. Angolas oljesektor ble anslått å være en av de mest korrupte i verden.
Angola kan sies å være et eksempel på et land som er rammet av ressursforbannelsen. Til tross for rike olje- og diamantforekomster, er den økonomiske veksten negativ og fattigdommen høy. Landet er i realiteten det minst utviklede og fattigste landet i Afrika.[REMOVE]Fotnote: Tvedten, Inge. (2009). Norges oljemakt. Chr. Michelsen institutt. Newspaper Op-Ed | 2009
Det alliansen BP/Statoil ønsket seg var operatørskap på felt i havområdene, men alliansen ble bare tilgodesett med eierandeler i ulike blokker. I 1996 og 1998 ble det gjort betydelige funn i blokkene hvor BP/Statoil hadde eierskap. Problemet var at det var relativt kostbare utbyggingsprosjekter, og de skulle utføres i et land preget av krig. Men oljeselskapene lærte seg å leve med den angolanske borgerkrigen.
De innledet et samarbeid med Sonangol EP, det statseide oljeselskapet som ble stiftet i 1976. Ikke bare var det et oljeselskap, det var konsesjonstilbydere, reguleringsmekanisme og partner for alle utenlandske selskap. Det var som om Statoil skulle vært et statseid oljeselskap, Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet i ett.
På grunnlag av funnene som var gjort, framsto Angola som alliansens største kommersielle suksess ved oppløsningen av samarbeidet i 1999. Blokkene alliansen hadde sikret seg betydelige andeler i, viste seg å inneholde store mengder olje.
Etter alliansens oppløsning i 1999 har Statoil, senere Equinor, hatt store interesser i Angola. Til tross for kriger og korrupsjon er landet blitt Equinors viktigste produksjonsland utenfor Norge.[REMOVE]Fotnote: Equinor.no. lastet ned 28.1.2021. https://www.equinor.com/where-we-are/angola
Store inntekter
Ifølge tall E24 og Stavanger Aftenblad har hentet inn fra konsulentselskapet Rystad Energy har Equinor tjent rundt 11 milliarder dollar, eller rundt 100 milliarder kroner i Angola fram til 2020.[REMOVE]Fotnote: E24. 6. desember 2020. Anslår at Equinor har tjent 11 milliarder dollar i Angola.
Men i 2016 dukket det opp en sak som fikk stor oppmerksomhet i Norge. Frigitt dokumentasjon som fikk korrupsjonseksperter til å slå alarm viste at internasjonale oljeselskaper skulle betale et beløp tilsvarende flere milliarder kroner i finansiering til et forskningssenter. Problemet var at senteret ikke fantes, og det var ingen spor av reelle planer om å bygge det. Equinor hadde overført 420 millioner kroner til forskningssenteret og 295 millioner kroner til uspesifikke sosiale prosjekter, uten rett til innsyn i bruken av pengene. Utbetalingene var en del av en lisenstildeling i 2011. Pengene skulle overføres til Sonangol i årlige bidrag.
I februar 2022 kom saken opp for Stortinget etter at Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde levert en innstilling. Der anerkjente Equinor at de ikke ville gått inn i slike avtaler i dag, men sto samtidig fast på at utbetalingene til Angola var lovlige.[REMOVE]Fotnote: Innst. 386. S (2020-2022) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper 2019 Equinor vet fortsatt ikke hvor pengene har tatt veien.[REMOVE]Fotnote: Anders Fjellberg, Ola Myrset og Eirik Billingsø Elvevold. (2020. 24. januar). E24. https://e24.no/olje-og-energi/i/GGzbMV/equinor-har-betalt-420-millioner-kroner-til-et-forskningssenter-i-angola-som-aldri-er-bygget Det er ikke lett å balansere økonomi og etikk i et av verdens mest korrupte land.
I 2020 var Equinor partner i åtte angolanske offshore-produserende felt i Kongo-bassenget på den angolanske kontinentalsokkelen som til sammen hadde en egenproduksjon på rundt 120 000 fat oljeekvivalenter per dag. Det er i tillegg påvist betydelige reserver. «Disse uutnyttede feltene gjør Angola til et viktig land for vår internasjonale vekst i årene som kommer.»[REMOVE]Fotnote: https://www.equinor.com/where-we-are/angola
