Sikrer langsiktig riggkapasitet
De tre riggene tilhører den såkalte Cat D-klassen. Dette er halvt nedsenkbare flyterigger som opprinnelig ble utviklet og bygget av Songa Offshore for å dekke Statoils behov for borekapasitet på norsk sokkel. Riggene ble ferdigstilt i 2015 og 2016 og har siden operert på norsk sokkel, med unntak av Transocean Endurance, som har vært i Australia siden 2023.
Den samlede kontraktsverdien er oppgitt til mer enn én milliard amerikanske dollar. Den effektive dagraten vil overstige 400 000 dollar når kontraktene starter. En dagrate er betalingen for å disponere en rigg per døgn. I tillegg kan det påløpe kostnader knyttet til mobilisering, tilleggstjenester og andre operasjonelle aktiviteter.
Avtalen innebærer ikke at Equinor kjøper riggene. Transocean beholder eierskapet, mens Equinor sikrer seg tilgang til riggkapasiteten og tilhørende tjenester over flere år. For Transocean gir kontraktene en betydelig og langsiktig inntektsbase. For Equinor innebærer de større forutsigbarhet i tilgangen på spesialisert borekapasitet.
Et langsiktig samarbeid
Avtalen fra 2026 er en videreføring av et allerede etablert samarbeid mellom Equinor og Transocean. I mars 2023 inngikk selskapene blant annet nye kontrakter for Transocean Encourage og Transocean Enabler. Samtidig etablerte de en strategisk samarbeidsavtale med mål om å videreutvikle teknologi, styrke sikkerheten, øke effektiviteten og redusere klimagassutslippene fra boreoperasjonene.[REMOVE]Fotnote: Equinor. (28. mars 2023). To riggkontrakter og samarbeidsavtale med Transocean. To riggkontrakter og samarbeidsavtale med Transocean – Equinor
For Equinor er tilgang på riggkapasitet viktig for å gjennomføre planlagte boreprogrammer og feltutbygginger. Manglende tilgang på egnede rigger kan føre til forsinkelser og økte kostnader. Behovet må ses i lys av selskapets langsiktige produksjonsambisjoner på norsk sokkel.
Equinor har uttalt at ambisjonen er å opprettholde en produksjon på 1,3 millioner fat oljeekvivalenter per dag på norsk sokkel i 2035. Om lag 70 prosent av produksjonen er forventet å komme fra nye brønner. Tilgang på borekapasitet blir derfor en viktig forutsetning for å nå produksjonsmålet. Avtalen med Transocean er en del av Equinors langsiktige strategi for å sikre nødvendig kapasitet til boring og videreutvikling av eksisterende felt.[REMOVE]Fotnote: Equinor. (1. juli 2026). Sikrer riggkapasitet for høy produksjon på norsk sokkel. Sikrer riggkapasitet for høy produksjon på norsk sokkel – Equinor
For Transocean bidrar lange kontrakter til å sikre inntekter og bedre utnyttelse av riggflåten. Langsiktige avtaler reduserer samtidig eksponeringen mot svingninger i det internasjonale riggmarkedet.
Et riggmarked i bedring
Avtalen ble inngått i en periode med betydelig oppgang i riggmarkedet. I løpet av 2026 har nye kontrakter vist en tydelig økning i dagratene, og markedet for moderne, halvt nedsenkbare rigger med kapasitet for krevende operasjoner har vært særlig sterkt. I Norge er markedet så godt som mettet.
Også det internasjonale markedet for dypvannsboring har hatt en positiv utvikling. For boreskip lå dagratene ved inngangen til 2026 rundt 400 000 dollar, før de steg mot 450 000 dollar senere på året. Enkelte kontrakter har ligget vesentlig høyere. Shell inngikk eksempelvis en kortere kontrakt med Transocean til en dagrate på 517 000 dollar.[REMOVE]Fotnote: Finansavisen. 13. oktober 2026. – Det norske markedet er utsolgt. Analytiker om riggmarkedet: – Har tatt seg kraftig opp i år | Finansavisen
På norsk sokkel har også Odfjell Drilling inngått avtaler til høye rater. Selskapet fornyet mot slutten av 2026 kontrakten med Equinor for Deepsea Atlantic. I tillegg inngikk riggselskapet en treårig intensjonsavtale med Vår Energi om Deepsea Bergen, med en oppgitt dagrate på rundt 473 000 dollar.[REMOVE]Fotnote: Finansavisen. (10. november 2026). Kan tjene over 500 000 dollar dagen. Odfjell Drilling sikrer riggkontrakt frem til 2031 | Finansavisen
Dagrater fra ulike kontrakter er ikke direkte sammenlignbare. Kontraktslengde, riggtype, mobiliseringskostnader, årlige prisjusteringer og inkluderte tjenester kan variere. Dagratene kan derfor ikke sammenlignes direkte, fordi kontraktene kan omfatte ulike kostnader og tjenester.[REMOVE]Fotnote: Finansavisen. 14. oktober 2026. – Har tatt seg kraftig opp i år.
Bakgrunnen for Cat D-konseptet
Historien til de tre riggene går tilbake til begynnelsen av 2010-tallet. På dette tidspunktet var aktivitetsnivået på norsk sokkel høyt, og Statoil ønsket å sikre langsiktig tilgang til riggkapasitet. I 2011 var 34 borerigger i operasjon på norsk sokkel, hvorav 20 arbeidet for Statoil. Konkurransen om tilgjengelige rigger var stor, og riggratene hadde steget.[REMOVE]Fotnote: Meland, Trude og Ryggvik, Helge. (2024). Norsk rigghistorie: gjennom storm og stille. Wigestrand.
Statoil mente at de avanserte sjettegenerasjonsriggene var overdimensjonerte og for kostbare for enkelte boreoppgaver på norsk sokkel. Selskapet ønsket å utvikle et riggkonsept som var bedre tilpasset boring på middels havdyp og utbygging av mindre funn. Målet var å redusere borekostnadene og sikre tilgang på rigger gjennom langsiktige avtaler.
Løsningen ble Cat D-konseptet. Statoil inviterte riggselskaper til å konkurrere om å bygge og drive rigger, som Statoil skulle ha bruksrett til gjennom langsiktige kontrakter. I 2011 valgte selskapet det relativt unge norske riggselskapet Songa Offshore til å bygge og drifte fire rigger. Kontraktene hadde en uvanlig lang varighet på 20 år.
Valget av Songa vakte oppsikt i riggnæringen. Mer etablerte aktører som Odfjell Drilling, Seadrill og Transocean hadde deltatt i konkurransen. Statoils modell utfordret den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom oljeselskap og riggeier. Ved å sikre seg langsiktige bruksrettigheter til spesialtilpassede rigger fikk Statoil større kontroll over kapasiteten og kostnadene. Modellen møtte skepsis fra deler av riggnæringen, som fryktet at den ville svekke den etablerte rollefordelingen og konkurransen mellom operatører og riggselskaper.
Songas økonomiske utfordringer og Transoceans oppkjøp
For Songa Offshore ble Cat D-satsingen mer krevende enn forventet. Byggingen ved DSME-verftet i Sør-Korea var preget av forsinkelser, kostnadsoverskridelser og tekniske utfordringer. Dette bidro til finansielle problemer for selskapet. Situasjonen ble ytterligere forverret av oljeprisfallet i 2014, og Songa måtte gjennom flere omfattende refinansieringer for å sikre ferdigstillelsen av riggene og videre drift.
I 2017 ble Songa Offshore kjøpt av amerikanske Transocean i en transaksjon verdsatt til mer enn 26 milliarder kroner. Med oppkjøpet overtok Transocean de fire Cat D-riggene – Songa Equinox, Songa Endurance, Songa Encourage og Songa Enabler, samt de langsiktige kontraktene med Statoil.
Om lag ti år etter oppkjøpet er Cat D-riggene fortsatt en viktig del av borekapasiteten på norsk sokkel. Avtalen fra juni 2026 innebærer at tre av de fire riggene får nye langsiktige oppdrag for Equinor, med en samlet kontraktsvarighet på sju riggår og en verdi på mer enn én milliard dollar.
arrow_backEquinor 50 år