Om prosjektet Statoil/Equinor 50 år

Resultatet av dokumentasjonsprosjektene for Ekofisk, Frigg, Valhall, Statfjord og Draugen ligger samlet på www.Industriminne.no. Den brede erfaringen med dette arbeidet var en viktig del av bakgrunnen for at museet i 2019 fikk oppdraget med å lage nettsiden til Equinors 50-årsjubileum.

I likhet med de andre industriminnenettsidene består det av et stort antall artikler både på norsk og i engelsk oversettelse.

For at det skal være enkelt å orientere seg er nettsiden delt inn i fire hovedtemaer: «Styring av og i Equinor», «I Norge og verden», «Teknologi og miljø» og «Økonomi og samfunn». De mest visuelle og intuitive inngangene til innholdet er «Tidslinjen» og «Kartet». På tidslinjen kan en følge historien fra år til år. I kartet kan en veksle mellom et Norgeskart med punkter hvor en kan klikke inn på Equinor-opererte felter, landanlegg og kontorer, eller verdenskartet der en kan velge å få vite mer om Equinors engasjementer i de fleste land der selskapet er eller har vært engasjert.

I tilknytning til artiklene er det knyttet et bredt antall kilder; bilder, film, lyd og lenker til rapporter og avhandlinger. Søkefunksjonen gjør det lett og raskt å finne fram til den informasjonen en er ute etter.

Artiklene blir til

Det er en omfattende prosess å lage en slik nettside. Arbeidet på Norsk Oljemuseum startet i januar 2020.

En prosjektgruppe ved Universitetet i Oslo (UiO) under ledelse av professor Einar Lie var da allerede godt i gang med forberedelsene til å utarbeide et historieverk i to bind om selskapets historie. Deler av grunnlaget for arbeidet med bokverket er flere masteroppgaver, samt et doktorgradsprosjekt og en postdoktorstilling. Til selve bokprosjektet ble det ansatt to forfattere: Eivind Thommassen til bind 1 og Marten Boon til bind 2.

Arbeidet studentene og forfatterne av bokverket ved UiO har utført, har vært til nytte for forfatterne ved Norsk Oljemuseum. Men siden arbeidet med å skrive artikler til nettsiden skjedde parallelt med at bokverket ble til, har forfatterteamet ved Norsk Oljemuseum drevet egen forskning.

Forfatterne er: Björn Lindberg, fagsjef og geolog, Ole Jone Eide, seniorforsker og historiker, Trude Meland, forsker og historiker, Julia Stangeland, pedagog og historiker, samt prosjektleder Kristin Øye Gjerde som er seniorforsker og historiker. Dessuten har flere personer bidratt med enkeltartikler. Alle artikler som publiseres på nettstedet Equinor 50 år.no er det forfatterne og Norsk Oljemuseum som står fullt og helt ansvarlige for.

Rolf E. Gooderham har oversatt alle artiklene til engelsk.

Kilder og litteratur

Forfatterteamet har pløyd gjennom et rikholdig litteratur- og kildemateriale, som grunnlag for artiklene som er skrevet.

En viktig primærkilde er styreprotokoller. Siden Arkivverket har digitalisert Statoils styreprotokoller fra 1972 frem til 1992, har disse vært tilgjengelige for oss på www.digitalarkivet.no

Videre har vi på fjernarkivet Iron Mountain i Risavika fått tilgang til styrepapirer og konsernledermøter fram til 2002. Men tilgangen til selskapets interne arkiver etter 2002 har av tekniske og juridiske årsaker vært begrenset. Noe har vi likevel fått på forespørsel.

Nasjonalbibliotekets www.Bokhylla.no er et uvurderlig hjelpemiddel. Der er det mulig å grave i Stortingsprotokoller, digitaliserte bøker, tidsskrifter og aviser. Statoils egne internmagasin Status, og kvartalsmagasinet Statoil som også er tilgjengelige hos Nasjonalbiblioteket, har vært flittig benyttet.

Mye er skrevet om Statoil, alt fra Arve Johnsens memoarer til blant annet Bjørn Vidar Lerøen og Håkon Laviks bøker om deler av selskapets historie. Statoils historie er en viktig del av Norsk oljehistorie, som ble utgitt i tre bind i 1990-årene. Videre finnes det et stort antall forskningsrapporter hvor Statoil/Equinor har blitt satt under lupen – for å nevne noe. Men det er relativt lite litteratur som på en helhetlig måte dekker selskapets historie de siste femten årene. Der har Marten Boons kapittelutkast til historieverkets bind 2 vært til stor hjelp.

På Equinors egne hjemmesider er det også et rikholdig materiale. Særlig årsrapportene er viktige kilder, men også granskingsrapporter om virksomheten har blitt benyttet. En annen kilde er avisartikler, som kan gi gode pekepinner om vesentlige hendelser. Som Norges største selskap har Equinor naturlig nok blitt viet mye spalteplass opp gjennom årene.

Et helt team

For å lage en fullt fungerende nettside trengs det spesialkompetanse på mange områder. Uten bilder, film, lenker, søkeside og et funksjonelt og innbydende layout, kommer ikke budskapet til sin rett.

Prosjektteamet består, i tillegg til forfatterne, av blant andre to fotografer, Shadé Barka Martins og Rune Egenes, som har ansvar for foto og film. Bibliotekar Synnøve Hageberg sørger for å gjøre relevant litteratur søkbar og lenker den opp til artikler. Flinke folk på Nasjonalbiblioteket sørger for at søkefunksjonen fungerer på en god måte. Nettselskapet Netpower har tilrettelagt strukturen i nettsiden og har gitt siden et innbydende og funksjonelt design.

Sist, men ikke minst må nevnes innspill fra publikum via sosiale medier. Denne kontakten har bidratt til at museet har fått kjennskap til historier, bilder, film og gjenstander fra privatpersoner til museets samling som vi ellers ikke ville fått tak i.

At Norges suverent største selskap fyller 50 år, er en viktig hendelse i både norsk og internasjonal industri- og energihistorie. Derfor håper vi at interessen fra publikum vil være levende til stede ved hjelp av blant annet dette nettstedet.