Storbritannia – ikke et hvilket som helst utland

Et særpreg ved Storbritannia er de mangefasetterte historiske røttene til Norge. En side ved dette er kulturell utveksling gjennom århundrene. I nyere tid har blant annet det sikkerhetspolitiske samarbeidet vært viktig.

Innenfor disse rammene har et gjennomgangstema – særlig de siste drøye 100 årene – vært fordeling og forvaltning av naturressurser i og under havområdene i tilknytning til de to landene. På dette området har det vært både betydelig friksjon og godt samarbeid.

For mange er det en overraskelse at de to landene i 1951 fikk løst en 40 år gammel seig og bitter konflikt om fiskerirettigheter utenfor norskekysten gjennom en avgjørelse ved den internasjonale domstolen i Haag. Dette var bare få år etter avslutningen av andre verdenskrig, som nære allierte.

Langt lettere gikk det på 1960-tallet. Da ble de to naboene enige om midtlinjen i Nordsjøen som delte den grunne og lovende kontinentalsokkelen. Dermed kunne begge land for alvor starte utforskingen av hvilke ressurser som lå under havet.

Konsekvensene av midtlinjens plassering på sokkelen viste seg klart når det gjaldt Statfjord. Nordsjøens største oljefelt lå på begge sider av grenselinjen. Over 80 prosent av reservoaret ble liggende på norsk side, en fordeling som i mange år hadde stor betydning for Statoils økonomiske fundament.

Petroleumsutvinning og havvind

Statoil/Equinor har hatt et betydelig engasjement på britisk sokkel når det gjelder petroleumsutvinning. Viktige felt i denne sammenheng er blant andre tungoljefeltene Mariner og Rosebank. Selskapet kjøpte seg inn og ble operatør for Mariner i 2007. Produksjon startet opp i 2019. Rosebank er et av de største uutbygde feltene i Storbritannia. Her sitter selskapet på 40 prosent av eierskapet, samt har operatøransvar.

Havvind har vært et viktig satsingsområde de siste årene – og vil bli svært sentralt framover i fornybarsatsingen på den britiske sokkelen. Dette gjelder både bunnfaste vindturbiner (Sheringham Shoal og Dogger Bank) og flytende vindturbiner (Hywind Scotland).

Den teknologiske utviklingen av slike bunnfaste og flytende konstruksjoner har interessante historiske paralleller til petroleumsvirksomhetens historie.

Rørledninger

Storbritannia er en betydelig importør av norsk petroleum gjennom rørledninger. Per 2022 forsynte Equinor Storbritannia med mer enn en fjerdedel av gassbehovet. En av de viktigste gassrørledningene – der også Statoil/Equinor har spilt en framtredende rolle – er Langeled. Gassen stammer i stor grad fra Ormen Lange i Norskehavet. Norsk Hydro var operatør for utbyggingen av feltet fram til AS Norske Shell overtok i desember 2007.[REMOVE]Fotnote: Tønnesen, Harald og Hadland, Gunleiv 2012. Olje- og gassfelt i Norge. Kulturminneplan (2. utg.) Norsk Oljemuseum, s. 189. Equinor Energy AS har per 2022 en eierandel i feltet på i overkant av 25 prosent.[REMOVE]Fotnote: Ormen Lange https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/ormen-lange/ (Besøkt 01.06.2022.) 

Gassen føres først til prosessanlegget på Nyhamna nordvest for Molde. Herfra går den videre som tørrgass til Easington på Englands østkyst. På veien er den innom Sleipner som fungerer som et gassknutepunkt. Her blir gassen fra Ormen Lange blandet med gass fra andre steder, slik at kvaliteten blir god nok. Dessuten gir knutepunktfunksjonen til Sleipner mulighet til å eksportere gassen til det europeiske kontinentet, hvis det skulle være behov for det.[REMOVE]Fotnote: Se Tønnesen og Hadland 2012, s. 236.

Statoil hadde prosjektansvaret og stod for leggingen av Langeled. Driftsstart for ledningen var i 2006 (Sleipner – Easington), og i 2007 (Nyhamna – Sleipner).[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2007, s. 31. Den har en samlet lengde på 1166 km.[REMOVE]Fotnote: Tønnesen og Hadland 2012, s. 236.

En annen gassrørledning er Vesterled, som kom i drift i 2001 og som knytter Heimdal til mottaksterminalen St Fergus i Skottland (via den eldre Frigg Norwegian Pipeline).[REMOVE]Fotnote: Hadland, Gunleiv. Friggrørledning del av Vesterled (publ. 04.04.2018) https://frigg.industriminne.no/nb/2018/04/04/norsk-friggrorledning-del-av-vesterled/ (Besøkt 01.06.2022.) I tillegg kommer sammenbindingsledninger og britiske samlerørledninger.[REMOVE]Fotnote: Om britiske samlerørledninger, se f.eks. Tønnesen og Hadland 2012, s. 231 (ff.)

Verdt å nevne er også oljerørledningen Norpipe, som binder Ekofiskområdet sammen med Teesside i Storbritannia. Dette var den første eksportrørledningen fra norsk sokkel som kom i drift – i 1975.[REMOVE]Fotnote: Tønnesen og Hadland 2012, s. 223.  For øvrig var Storbritannia så sent som i 2021 det største mottakerlandet av norsk olje.[REMOVE]Fotnote: Se tabellen «Norske oljeleveranser i 2021, fordelt på første leveransepunkt.» https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/ (Besøkt 03.06.2022.)

Organisasjon og ledelse

Det er også viktig å poengtere at ved siden av Statoils/Equinors rolle i Storbritannia når det gjelder petroleumsutvinning, havvind og eksport, har også briter hatt en betydelig organisatorisk innflytelse på selskapet.

Det kanskje viktigste eksemplet er alliansen med British Petroleum (BP) i 1990-årene. En sentral målsetting var å samarbeide om letevirksomhet og produksjon i lovende områder i Afrika og Asia. Dette gjorde Statoil mer fortrolig med internasjonal virksomhet.

I selskapets nyere historie har dessuten flere britiske statsborgere bekledt sentrale posisjoner i ledelsen og styret.

Eksempler fra konsernledelsen:

• Al Cook, konserndirektør Global strategi & forretningsutvikling (GSB) fra 2018 til 2020, konserndirektør Leting og produksjon internasjonalt (EPI) fra 1. januar 2021.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2018, s. 117; 2021, s. 136.
• Tim Dodson, konserndirektør Leting (EXP) fra 2011 til 2020.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2017, s. 102 og 103; Equinors årsrapport 2020, s. 149.
• John Knight, konserndirektør Global strategi & forretningsutvikling (GSB) fra 2011 til 2018.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport, 2017, s. 102; Equinors årsrapport 2018, s. 130.
• John Hubbard, konserndirektør Internasjonal undersøkelse og produksjon fra 2000 til 2003.[REMOVE]Fotnote: New head of international E&P (publ. 09.08.2000.)  https://www.equinor.com/news/archive/2000/08/09/NewheadofinternationalEP (Besøkt 20.05.2022.) Bakken, Laila Ø. 2003. Statoil-direktør går av (publ. 12.09.2003) https://www.nrk.no/okonomi/statoil-direktor-gar-av-1.553358 (Besøkt 20.05.2022.)

Eksempler fra styret:

• Roy Franklin, fra 2007 til 2013, og fra 2015 til 2019. De fire siste årene var han nestleder i styret.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2017, s. 97; Equinors årsrapport 2018, s. 109; 2019, s. 117.
• Barbara Judge, fra 2010 til 2013.[REMOVE]Fotnote: Statoils årsrapport 2010, s. 119; 2013, s. 89.
• Anne Drinkwater, fra 2018.  Valgt som nestleder i styret fra 1. juli 2022.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2021, s. 131 Valg til Equinors styre (publ. 07.06.2022.)  https://www.equinor.com/no/nyheter/20220607-valg-equinors-styre?utm_source=newssubscription&utm_medium=email (Besøkt 08.06.2022.)
• Jonathan Lewis, fra 2018. Gjenvalgt som styremedlem fra 1. juli 2022.[REMOVE]Fotnote: Equinors årsrapport 2021, s. 131 Valg til Equinors styre (publ. 07.06.2022.)  https://www.equinor.com/no/nyheter/20220607-valg-equinors-styre?utm_source=newssubscription&utm_medium=email (Besøkt 08.06.2022.)
• Michael D. Lewis, fra 1. juli 2022.[REMOVE]Fotnote: Valg til Equinors styre (publ. 07.06.2022.)  https://www.equinor.com/no/nyheter/20220607-valg-equinors-styre?utm_source=newssubscription&utm_medium=email (Besøkt 08.06.2022.)

Om vi drar sammen noe av informasjonen over, ser vi at det fra 2007 kontinuerlig har sittet britiske statsborgere i konsernledelsen og/eller styret. 2018 var et spesielt år: I konsernledelsen fikk John Knight avløsning av Al Cook som konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) samtidig som Tim Dodson satt som konserndirektør for Leting (EXP). I styret ble to nye britiske styremedlemmer valgt inn (A. Drinkwater, J. Lewis), samtidig som Roy Franklin var nestleder i styret. Fra 1. juli 2022 sitter igjen tre briter/britiske statsborgere i styret, hvorav én (Drinkwater) er nestleder.

Kort oppsummert: Storbritannia og britene har hatt og har en betydelig – og til en viss grad underkommunisert – rolle i Statoils/Equinors historie. Med fornybarsatsingen på britisk sokkel er det grunn til å tro at landet kommer til å spille en enda viktigere rolle for selskapet i årene som kommer.