Petoro – den lille, anonyme kjempen

Equinors vidstrakte hovedkvarter på Forus er et velkjent landemerke for de aller fleste i Stavanger. Langt færre legger merke til en relativt beskjeden bygning som er nabo med byens konserthus. Her forvalter i dag drøyt 60 ansatte store deler av inntektene fra norsk petroleumsproduksjon – siden starten i 2001 har det blitt over 2000 milliarder kroner. Hva er historien bak at så få tar hånd om så mye på vegne av så mange?

Av Ole Jone Eide, Norsk Oljemuseum

- Petoros kontor i Stavanger. Foto: Shadé B. Martins/Norsk Oljemuseum

Petoro er et statlig aksjeselskap som siden Statoils børsnotering i 2001 har forvaltet betydelige deler av kontantstrømmen (inntekter og utgifter) fra petroleumsvirksomheten på – og i tilknytning til – norsk kontinentalsokkel. Selskapet representer både videreføring og endring av tidligere ordninger.

Kontinuitet

Kjell Pedersen var første administrerende direktør i Petoro. Foto: Harald Pettersen/Equinor

Fundamentet til Petoros virksomhet kan spores tilbake til diskusjonen i 1980-årene om grensene for Statoils innflytelse. Stridstemaet var om bruken av selskapets raskt voksende økonomiske muskler alltid ville være i samsvar med eierens (statens) samfunnsmessige interesser. Etter langvarig diskusjon kom de politiske partiene fram til et kompromiss:

Fra 1985 skulle en betydelig del av Statoils kontantstrøm skilles ut fra selskapet og komme under direkte kontroll av staten. Denne utskilte delen fikk navnet Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Statoil skulle forvalte SDØE på vegne av staten. Det betød blant annet at selskapet førte regnskap for SDØE og stod for salg av oljen og gassen. Ordningen med Statoil i forvalterrollen fortsatte til selskapet ble børsnotert i 2001. Etter børsnoteringen fikk det nyopprettede Petoro tildelt denne forvaltningsoppgaven. Selskapet er heleid av staten.

Endring

Selv om Petoros virksomhet hadde røtter tilbake til 1980-tallet, reflekterte etableringen av selskapet også betydelige endringer. Selskapet var nemlig ikke bare en ny aktør på petroleumsfeltet, men også en ny type aktør.

Petoro skulle ikke bli et oljeselskap i vanlig forstand, slik den forrige forvalteren (Statoil) hadde vært.[REMOVE]Fotnote: At selskapet ikke skulle få operatørskap er eksplisitt uttrykt i St.prp. nr. 36 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE (Olje- og energidepartementet), s. 13. Blant annet skulle ikke selskapet være operatør.[REMOVE]Fotnote:«Operatør: Den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten.» (Oljedirektoratets oljeordliste) https://www.npd.no/om-oss/informasjonstenester/oljeordliste/ (Besøkt 21.03.2022.) Ifølge vedtektene skal Petoro på statens vegne «ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette.»[REMOVE]Fotnote: Vedtekter for Petoro AS, § 2 https://www.petoro.no/Vedtekter_Petoro_AS_2020.pdf (Besøkt 21.03.2022.)

Vedtektene bygger på et eget kapittel i petroleumsloven.[REMOVE]Fotnote: Lov om petroleumsvirksomhet [petroleumsloven] (29.11.1996) Kapittel 11. Forvalterordning for statens direkte økonomiske engasjement. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-11-29-72#KAPITTEL_11 (Besøkt 21.03.2022.) Her fremgår det at selskapet ikke har egne inntekter fra SDØE-andelene de forvalter, da det er staten som eier disse andelene. Selskapets driftsmidler bevilges av staten.[REMOVE]Fotnote: Lov om petroleumsvirksomher [petroleumsloven] (29.11.1996), § 11-2 Forvalterskapet. Selskapet er også unntatt fra forvaltningsloven.[REMOVE]Fotnote: Lov om petroleumsvirksomhet [petroleumsloven] (29.11.1996) § 11-9. Forholdet til forvaltningslovens bestemmelser m.v. Petoro skal ikke stå for salg eller markedsføring av olje og gass. Denne oppgaven ble videreført av Statoil. Petoro skal dessuten påse at statsoljeselskapet følger opp sine forpliktelser i henhold til instruks fra staten.

SDØE gjennomgikk en omstrukturering i forbindelse med delprivatiseringen. Statoil hadde gitt signaler om at selskapet ønsket størst mulig grad av kontroll over SDØE, slik at man kunne være rustet til å møte den internasjonale konkurransen. Til slutt endte det med at 15 prosent av SDØE-porteføljen ble solgt til Statoil, mens 6,5 prosent ble solgt til Norsk Hydro og andre selskaper. Statoil betalte 38,6 milliarder kroner for sin andel.[REMOVE]Fotnote: SDØE-avtalen klar. (publ. 03.05.2001) https://www.equinor.com/no/news/archive/2001/05/03/SDEAvtalenKlar.html (Besøkt 21.03.2022.)

Det vesentlige av det opprinnelige SDØE ble dermed værende under direkte statlig kontroll: Omtrent en tredel av petroleumsreservene på norsk sokkel har Petoro som rettighetshaver. På vegne av staten står også selskapet for «den største eierandelen i transportsystemer og tilhørende landanlegg.»[REMOVE]Fotnote: SDØE-fakta. https://www.petoro.no/om-petoro/sd%C3%B8e-fakta (Besøkt 21.03.2022.)

Tidslinje fra Statoil ble etablert til Petoro ble opprettet. Illustrasjon: Petoro

Sin egen kategori

Petoro inngår i en tradisjon i norsk oljehistorie der staten med varierende tilstedeværelse i selskaper har vært en premissleverandør for balansegangen mellom statsinteresser og forretningsdrift.

Innenfor disse rammene er Petoro et sentralt og nytt element i den endrede, statlige eierskapsstrukturen i petroleumsindustrien rundt årtusenskiftet.[REMOVE]Fotnote: For en analyse av Petoro fra et juridisk perspektiv, se: Kantanen, Eevamarjut. Petoro – partner og verdiforvalter: En rettslig analyse av den nye forvalterordningen for SDØE. Masteroppgave/spesialoppgave, Universitetet i Oslo 2003. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22426/kantanen.pdf?sequence=2&isAllowed=y (Besøkt 21.03.2022.)

Slik bærer Petoro med seg kontinuitet og nyskaping. Sammen med store forvaltningsverdier fordelt på et beskjedent antall ansatte, bidrar dette til en unik selskapsstruktur i norsk petroleumshistorie.