Olympisk ild med gass fra Statoil

Tenningen av OL-fakkelen skjedde 27. november 1993 i Morgedal, på fødestedet til Sondre Norheim – den moderne skiløpingens far.[REMOVE]Fotnote: https://www.teamnor.no/nyheter/2019/the-best-olympic-games-ever/

Fakkelstafetten som fulgte, skulle skape fest og blest om OL. Posten var arrangør og samarbeidet med lokalt kulturliv langs hele ruten. I løpet av 75 dager fraktet rundt 7000 løpere den tente fakkelen landet rundt på vei til Lillehammer. Det var en ære å være fakkelbærer og springe en etappe. På rundt 500 steder langs ruten ble det arrangert folkefester, før Vinter-OL startet på Lillehammer, 12. februar 1994.

Statoils oppgave var å holde liv i flammen langs ruten ved å forsyne fakkelen med gass. Selskapet var OLs offisielle leverandør av bensin og oljeprodukter, og skulle blant annet også levere propan til oppvarming og drift av teltanleggene under lekene. Dessuten sponset selskapet lekene med et kontanttilskudd på 60 millioner kroner.[REMOVE]Fotnote: Statoil Magasin, 1993.

Fakkelen til Gullfaks

For at flammen skulle komme ut til Gullfaks C, måtte fakkelbæreren ta med flammen i helikopter.

Den 10. desember 1993 lettet helikopteret fra Bergen med flammen om bord. Ti personer var valgt ut for å passe på ilden underveis. En av dem var mekaniker Frank Bogen fra Moss, som hadde vært på Gullfaks fra starten. Til daglig hadde han ansvaret for at boligkvarteret for 320 personer var i tipp topp stand.

Fakkelen måtte, på grunn av brannfare, fraktes i en spesialbygd «fjøslykt» ut til feltet.

Begivenheten ble behørig dekket av media. Tre helikoptre med TV og annen presse fulgte fakkelen ut til plattformen, 175 km ut i havet vest for Sognefjorden.[REMOVE]Fotnote: Moss Dagblad, 03.12.1993, «Fakkelbærer på Gullfaks».

Vel om bord tente sjefen for Postverket i Hordaland, Haldis Myking, en miniutgave av en OL-fakkel med OL-ilden fra lykten. Hun løp så nedover trappene i ni etasjer på plattformen til spisesalen der fakkelseremonien fant sted.

Blant gjestene om bord var tidligere OL-vinner Sten Stensen og presidenten for lekenes organisasjonskomite Gerhard Heiberg.

Etter seremonien ble det arrangert et underholdningsshow i plattformens kinosal med musikeren Tor Endresen og trompetisten Ole Edvard Antonsen som de mest kjente.

Og mens showet pågikk, og hele natten frem til returen neste dag, ble OL-ilden oppbevart i lykten på kontoret til plattformsjef Rune Botnevik. OL-ilden fortsatte så til Bergen og Voss før den dro videre.[REMOVE]Fotnote: Bergens Arbeiderblad, 11.12.1993, «OL-fakkelen til Gullfaks C». Turen til Gullfaks var ikke den eneste gangen OL-ilden var på flytur. Nyttårsaften 1993 gikk turen med fly til Svalbard, hvor det var en stor nyttårsfest.

Høydepunktet var selvsagt da OL-ilden ankom Lillehammer og kronprins Haakon på siste etappe tente flammen som – med gass fra Statoil – brant de 16 dagene lekene varte.

Brev til Statoils ansatte fra M Woldsdal 12.2.91