Gullfaks – det første «norske» feltet

I de første årene med oljeaktivitet på norsk sokkel var engelsk et både naturlig og nødvendig arbeidsspråk ettersom en stor del av arbeidskraften var utenlandsk og begrepene i mange tilfeller manglet norske motstykker. Etter hvert utgjorde norske arbeidstakere en større og større del, og nødvendigheten av engelsk som arbeidsspråk var ikke like påtrengende. Men den norske terminologien manglet.  

Olje på norsk

Allerede i 1975 (og igjen i 1976) bevilget Statoil 20 000 kroner til Norsk språkråd og Rådet for teknisk terminologi, hvilket bidro til å realisere Ordbok for petroleumsvirksomhet som listet opp norske, engelske og franske begreper brukt i industrien. Men den fantes nok ikke i baklommen til veldig mange boredekksarbeidere.

Unge norske ingeniører med voksende selvtillit og språkbevissthet bidro også til fornorskningen. 

Det var mye arroganse fra de amerikanske selskapene.  «Vi kan dette, og vi har drevet med dette i alle år, og dette er noe som dere nordmenn ikke trenger å bry dere om.» Og vi som den gangen var unge og satt og hørte på det, begynte å irritere oss enormt, fordi de oppførte seg på mange måter som om de kom til et U-land hvor det ikke var utdannet folk. Og sånn sett bestemte vi oss tidlig for at dette skulle vi klare sjøl. Og språk blir jo på mange måter en viktig del av dette helhetsbildet.[REMOVE]Fotnote: Jakob Bleie i intervju med Norsk termbank, 1996 (Norsk i hundre!: 146)

Denne holdningen, med avdelingsleder i Statoils leteavdelings Jakob Bleie som spydspiss, vant stadig mer terreng blant ansatte i bransjen. I tillegg til ønsket om å få bruke eget språk av hensyn til selvbildet kom en ytterligere faktor som bidro til fornorskningen – sikkerhet.  

En kelly er en kelly, men hva pokker er et drivrør?

Ifølge professor i lingvistikk Johan Myking kom den første store oljespråkdebatten i kjølvannet av Bravo-utblåsningen i 1977 med en diskusjon om hva «blowout» skulle hete på norsk. Engelsk ble ikke bare oppfattet som en trussel mot det norske språkets stilling. Det ble også ansett som en sikkerhetsrisiko. 

«Forskning viser at når kriser oppstår, så tyr man automatisk til sitt eget morsmål. Dersom man ikke har tilstrekkelig terminologi og fagspråk til å håndtere kriser er det klart snakk om en sikkerhetsrisiko,» sier professor Øivin Andersen, som deltok i pionerarbeidet.[REMOVE]Fotnote: https://forskning.no/sprak-partner-olje-og-gass/slik-fikk-oljebransjen-et-norsk-sprak/633112

Norsk på norsk

Gullfaks var det første oljefeltet som allerede fra letefasen bestod av norske partnere og med norsk operatør. Da funnet ble gjort i 1978 var Esso teknisk assistent, og i utbyggingsfasen var Conoco teknisk assistent. I 1982 vedtok Statoil at Gullfaksfeltet skulle ha norsk som arbeids- og administrasjonsspråk.  

«Sjå te å sjytta den valven på paipen på nordsiå»

Ettersom det ikke fantes petroleumsterminologi på norsk, ble driftshåndbøkene først skrevet på engelsk og deretter oversatt. Parallelt med dette foregikk et terminologisk prosjekt ved Universitetet i Bergen (Terminol), hvor det ble laget en ordbank («Gullfila») med faglige begrep i norsk språkdrakt. Prosjektet var det største terminologiske enkeltprosjektet i Norge. Arbeidet med ordbanken ble videreført og resulterte senere i utgivelse av en ordbok både på papir og i digitalisert form.[REMOVE]Fotnote: Petroleumsordliste. 1988, Kunnskapsforlaget. NOT for Windows, 1994

Oppdraget med fornorskning var ikke bare enkelt. Oversettelsen av datatekst og skilting startet i september 1985 og varte til mai 1986. Prosjektet involverte 11 terminologer og en rekke fagfolk som tok for seg 25-30 000 tekststrenger i datasystemer og opp mot 30 000 skilt til utstyr, koplingsskap, styrepanel, oversiktstavler og lignende. 

Det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan dukke opp problemer når terminologer skal oversette tusenvis av oljefagtermer som ofte er forkortet, kan være feilstavet og attpåtil misvisende på originalspråket. At arbeidet kan være slitsomt kan følgende utdrag fra sluttrapporten illustrere: «Når f.eks. NCS og HCS begge er skrivefeil for MCS som står for MAIN CONTROL STATION og skal hete HOVEDKONRTROLLENHET (sic!)» Andre utfordringer oppstår når terminologene oppdager inkonsekvenser eller direkte feil i materialet de skal oversette: «Hvordan opptrer vi som filologer midt i ingeniørenes bed?»[REMOVE]Fotnote: Oppsummering av et fornorskningsprosjekt – skilt og datasystemer på Gullfaks A. Norske Språkdata nr. 12 

Løsningen ble, ifølge sluttrapporten, at UiB-prosjektet leverte lister over slike problemer til fagfolk som deretter fikk vurdere dem. Avtalen med UiB var verd 1,6 millioner, og i alt brukte Statoil fem millioner kroner over flere år for å sikre en norsk standard på opplæringsmateriell, driftshåndbøker og skilt for Gullfaks A.  

Med dette fikk Statoil etablert en norsk fagterminologi, og når Hydro-opererte Oseberg også valgte norsk som eneste arbeidsspråk, ble det engelskspråklige monopolet på sokkelen brutt. 

Oljeprisfallet i 1986 kan også sies å ha fått språklige konsekvenser, ettersom norsktalende arbeidere da ble billigere enn amerikanske. På det viset ble den norske fagterminologien styrket offshore – eller utaskjærs om du vil.