En aktiv stat 

Etter at den norske stat i 1962 mottok den første henvendelsen fra Phillips Petroleum Company om å lete etter olje og gass på norsk sokkel, ble det tatt et viktig politisk grep: Stortinget vedtok 21. juni 1963 en lov som befestet statens rett til undersjøiske naturforekomster. Norge fordoblet dermed sitt areal. Første skritt var tatt i forberedelsene på en mulig oljealder.[REMOVE]Fotnote: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1963-06-21-12 

Samme år ga staten tillatelser til å gjennomføre magnetiske og seismiske undersøkelser på norsk sokkel til store multinasjonale oljeselskaper. Data som selskapene samlet inn, la grunnlag for hvor selskapene ønsket å søke om letekonsesjon. 

Selskaper som Esso og Shell var fra Midtøsten vant til at de fikk eiendomsretten til oljen når de fikk konsesjon i et område. Slik ønsket ikke norske myndigheter å ha det. Erfaringene fra tidligere tiders vannkraftutbygging ble brukt for å unngå at de mektige oljeselskapene fikk full kontroll.

Første konsesjonsrunde

Da første konsesjonsrunde ble lyst ut 9. april 1965, var det med utgangspunkt i et regelverk som bygde på de gamle konsesjonslovene. De ivaretok statens rett til inntekter og eiendomsrett over ressursene i undergrunnen. Oljeselskapene kunne søke om tillatelse til leting, utbygging og drift over en begrenset periode, deretter ville rettighetene gå tilbake til staten, og oljeselskapet måtte eventuelt søke på nytt.  

Før første konsesjonsrunde ble lyst ut, ble den sørlige delen av norsk sokkel delt inn i et rutenett bestående av 314 blokker. Statens oljeråd ble opprettet for å følge opp tildeling av blokkene som ble utlyst. Ekspedisjonssjef Jens Evensen i Utenriksdepartementet var oljerådets leder.

Industridepartementet tildelte i første omgang 78 utvinningstillatelser til åtte selskapsgrupperinger. Blant aktørene var noen av verdens største oljeselskaper som Esso, Shell og Amoco. Phillips som hadde vært først ute med å vise interesse, fikk tildeling sammen med Fina og Agip i Phillipsgruppen. Norsk Hydro var med som deltaker i Petronord-gruppen, sammen med syv franske selskaper. Det norske selskapet NOCO fikk tildelinger sammen med Amoco i AmocoNoco-gruppen. 

For å administrere den økende saksmengden, ble det i 1966 opprettet et oljekontor i Industridepartementet. Oljekontoret ble opprettet midlertidig siden en ikke visste om det ville bli funnet olje på norsk sokkel.    

Først Cod – så Ekofisk

I juli 1966 var Esso først ute med å sette boret i sjøbunnen, og Esso var også først ute med å finne spor av olje på det som senere ble kalt Balder-feltet. Phillips Petroleum Company påtraff olje på Cod i 1968. Samtidig ble det boret så mange tomme brønner at oljeselskapene var i ferd med å miste troen på norsk sokkel. Våren 1969 var flere selskaper i ferd med å stenge kontorene og sende folk hjem.  

Det var likevel fortsatt håp om å finne olje, og da måtte staten være beredt. Dersom det ble funnet olje i drivverdige mengder «må kontorets bemanning styrkes betydelig» sto det i stortingsmelding nr. 95 for 1969–70. «Det vil i så fall kunne bli aktuelt å opprette et eget direktorat for kontinentalsokkelsaker, eventuelt også et statsoljeselskap til å forestå statens forretningsmessige interesser i utvinning av petroleum.»[REMOVE]Fotnote: Stortingsmelding nr. 95 for 1969–70. Dette lignet en plan.  

Plutselig gikk det troll i ord. Ikke før var stortingsmeldingen lagt frem, før det ble funnet olje på Ekofisk i oktober 1969.[REMOVE]Fotnote: https://ekofisk.industriminne.no/nb/hjem/ Olav K. Christiansen i Industridepartementet ble orientert om funnet lille julaften 1969, og våren 1970 fikk Oljekontoret hendene fulle. I stedet for å være opptatt av om oljeselskapene ville trekke seg ut, fikk Oljekontoret en strøm av henvendelser om å foreta flere boringer. Det resulterte i stor aktivitet og flere nye funn.  

Sverre Walter Rostoft (H) var industriminister i den borgerlige regjeringen ledet av Per Borten (Sp). Han uttalte 9. september 1970 til NRK at olje «kan bety forferdelig mye, den kan faktisk innlede en helt ny æra i Norge […] vi må regne med nye funn […] det vil skape noen nye bedrifter, men først og fremst skaffe arbeid til den eksisterende industrien.»[REMOVE]Fotnote: NRK skolekringkasting 09.09.1970.

Hør NRK radio, 20. november 1975: 1970: Olje i Nordsjøen (Jubileumsserien 1925-1975)[REMOVE]Fotnote: Programleder: Tor STEINUM: Hendelser ute og hjemme.
Om Oljefunnene i Nordsjøen årsskiftet 1969/70. (Ekofisk 691200/ 70000).
Ed SEABOURN (mv) (på engelsk) (Boresjef på plattformen Ocean Viking som boret
for Phillipsgruppen. Fant olje like før årsskiftet 1969/70): Da vi fant
oljen. Alle i Philips fikk vite det samme natten. 1’05» (2’40»)
Jens EVENSEN (mv) (ekspedisjonssjef): Spørsmål om
kontinentalsokkellov kom opp ved årsskiftet 1961/62. Tatt opp i
rettsavdelingen i Utenriksdepartementet. Norge det første landet
i Nordsjøområdet som tok opp disse spørsmål. Møtt med skepsis i
andre departementer. Loven om kontinentalsokkelen den første loven
som ble utferdiget i UD’s regi. Tok opp spørsmålet om delelinjer
med de andre Nordsjø-statene. 200 m/ utnyttelseskriteriet. Harde
forhandlinger, men det gikk greitt. Grenselinjene rent matematisk
beregnet. 2’20» (9’20»)
Sverre Walter ROSTOFT (mv) (industriminister i 1969): Oljeselskapene
lite optimistiske etter prøveboringene. Lurte på å trekke seg
tilbake i begynnelsen av 1968. Regjeringen utløste en del tilleggsblokker.
Frigg-feltet et resultat av de konsesjonene som ble gitt da.
Viktig å få oljeselskapene til å fortsette prøveboringene.
(Philippsgruppen overveide i 1969 å ta pause i letingen, men hadde
ikke oppfylt kravet til boringer på de blokkene de var tildelt).
Den siste sjansen viste seg å bli det store funnet! Regjeringen
hadde inntil da hatt liten tro på oljeletingen i Nordsjøen,
eksempel finansminister Ole Myrvoll s bemerkning da jeg fortalte
om resultatene av prøveboringene. Stor interesse for oljen i
Nordsjøen blant politikerne etter at Ekofisk-feltet var funnet. (15’45»)
Industriminister Sverre Walter ROSTOFT (mv): Om produksjonen
på Ekofisk-feltet (1970) (kutt) (arkiv). 1’15» (17’15»)
Ole MYRVOLL (mv) (tidligere finansminister) (mv): (Møte 1971 med
Industridepartementets oljekontor om nasjonaløkonomisk
virkning av oljefunnene). Statens inntekter beregnet til
ca 600-800 millioner kroner pr år i kommende 20-års periode.
Svarte til intektene av tobakksavgiften! Gir et bilde av hvor
raskt utviklingen har gått. 1’00» (19’05»)
«Olje-dilla» Einar Rose (gramm). 2’35» (22’20»)
Norsk oljeproduksjon offisielt startet.
Statsminister Trygve BRATTELI (mv) taler (kutt) (arkiv). 0’50» (23’35»)
Johan B. HOLTE (mv) (generaldirektør Norsk HYDRO 1967-77): Norsk
Hydro: Tilbud fra franske oljeselskaper om å delta i oljeleting
i Nordsjøen (1963). (Ble med i Petronordgruppen). Kom med på
Ekofisk-feltet ved en «byttehandel» mellom Petronordgruppen og
Phillips for å spre risikoen ved prøveboringene. Forstod ikke
med en gang hvor stor betydning oljen skulle få for oss. 2’50» (27’15»)
Bjørn LUND (mv) (fondsmegler): Hydro-aksjene i 1970. Det norske
oljeselskaps aksjer. «Oljefeberen». 2’05» (29’45»)
Jens EVENSEN (mv): Oljen gitt Norge en ny og viktigere
posisjon internasjonalt. Viktig at vi fører en selvstendig og
uavhengig oljepolitikk. Bør gå langsomt fram – av flere
grunner. 2’40» (34’00»)