Den norske stats oljeselskap opprettes

Hendelsen fikk ikke mye oppmerksomhet i media. I den opphetede stemningen som var uken før folkeavstemningen om medlemskap i EF, var det denne saken, som nesten splittet befolkningen i to, som preget nyhetene.  

Industriminister som generalforsamling 

Selskapets styre hadde industriministeren som sin generalforsamling. I første omgang betydde det Finn Lied (Ap). Men siden folkeavstemningen om EF 25. september 1972 endte med Nei-flertall, måtte statsminister Bratteli gjøre som lovet, og tre av. I stedet dannet Lars Korvald (KrF) 18. oktober 1972 en mindretallsregjering og Ola Skjåk Bræk (V) overtok som leder for Industridepartementet.

Men det var Finn Lied som var den første generalforsamlingen, og hans primære oppgave var å skaffe selskapet et styre. Som arbeiderpartimann var Lied klar på hvem han ønsket som leder av styret. Hans nære venn og allierte høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge (Ap) ble utnevnt som styreformann. Generaldirektør Vidkun Hveding (H) ble viseformann, stortingsrepresentant Aksel Fossen (Ap) og direktør Per M. Hansson (H) ble styremedlemmer. Dosent Åge Solbakken fra NTH ble varaformann. Styrets første oppgave var å lyse ut lederstillingene i oppstartsfasen samt andre stillinger.

Vedtektene

Generalforsamlingen fastsatte også midlertidige vedtekter for selskapet, da det var forutsatt «at styret i tiden fremover arbeider videre med selskapets vedtekter med sikte på å få disse mer fullstendig tilpasset de forutsetninger som er lagt til grunn i Stortingsproposisjon nr. 113 og Innst. S: nr. 316.» 

De midlertidige vedtektene, eller selskapets formål, fikk et tillegg som det ble strid om på et senere tidspunkt. I proposisjonen og innstillingen sto det formulert slik: «Den norske stats oljeselskap A/S har til formål selv, eller gjennom deltagelse i andre selskaper å drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.» Tillegget som kom til nå, var: «og annen virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette.» Forandringen kom etter forslag fra Hauge på et møte i Industridepartementet 13. september 1972.

Endringen ga det nye statlige selskapet muligheter til å drive med mye mer enn leting etter og produksjon av olje og gass. Dette skjedde i det stille og ble ikke protokollført. Verken styret som ble oppnevnt i det samme møtet, Stortinget og antagelig heller ikke regjeringen ble informert.[REMOVE]Fotnote: Hanisch, T. J., Nerheim, G., & Norsk petroleumsforening. (1992). Fra vantro til overmot? (Vol. 1, ): 284 – 285. 

Den 19. september, dagen etter generalforsamlingen, sendte Jens Christian Hauge ut innkalling til det første styremøtet 5. oktober hvor det ble lagt vekt på å få ansatt en dyktig administrerende direktør.

Første styremøter 

I det første styremøtet på Hauges kontor i Indekshuset i Drammensveien 40 i Oslo, ble ingen av søkerne til direktørstillingen ansett å være tilstrekkelig kvalifisert, og det ble derfor besluttet å gå utenom søknadsbunken. Styret hadde lagt merke til statssekretæren i Industridepartementet, Arve Johnsen, som en dyktig mann og en utpreget ledertype, som på grunn av regjeringsskiftet kunne være ledig for oppdraget. Ledersjiktet under administrerende direktør skulle det annonseres etter i norsk presse og utenlandske oljetidsskrifter.[REMOVE]Fotnote: Statoil ASA, Styremøteprotokoller, 05.10.1972, Arkivverket (digitalarkivet.no)   

Finn Lied oppmuntret Arve Johnsen til å søke på stillingen selv om søknadsfristen var utløpt. Johnsen veide for og imot og bestemte seg til slutt for å søke. Etter kort tid ble han innkalt til Hauges kontor, en blanding av bibliotek, arbeidsplass, arkiv og kunstgalleri. Arve Johnsen hadde stor respekt for Hauges legendariske innsats under 2. verdenskrig, og likte både mannen og atmosfæren. De diskuterte blant annet selskapets muligheter, hvilke oppgaver en måtte gå i gang med og ansettelse av nøkkelpersonell. Et par dager senere var det et nytt møte der også Vidkunn Hveding deltok.[REMOVE]Fotnote: Johnsen, Arve, Utfordringen: Statoil-år, 1988: 20.  

Det neste styremøtet ble holdt 25. oktober i Stavanger på Hotel Atlantic. Dagen før møtet var styret på høflighetsvisitt hos fylkesmann Gunnar Hellesen, ordfører Arne Rettedal og finansrådmann Konrad B. Knutsen – trioen som var vant med å legge forholdene til rette for oljeindustrien i Stavanger. Under styremøtet fortalte Hauge og Hveding at de hadde fått et godt inntrykk av siviløkonom og jurist Arve Johnsen, og styret besluttet enstemmig å ansette ham som administrerende direktør.[REMOVE]Fotnote: Statoil ASA, Styremøteprotokoller, 25.10.1972, Arkivverket (digitalarkivet.no)    

De ringte Johnsen umiddelbart og inviterte ham til Stavanger for å møte styret. Johnsen var forberedt på dette, fant en passende flyavgang samme dag og traff først styret, og deretter var det pressekonferanse.   

En nøktern direktør 

Den 1. desember 1972 reiste Arve Johnsen til Stavanger og hadde sin første arbeidsdag i Den norske stats oljeselskap a.s. Selskapet hadde en leilighet i Lagårdsveien 80 i Stavanger som Johnsen til å begynne med brukte som kontor.[REMOVE]Fotnote: Johnsen, Arve, Utfordringen: Statoil-år, 1988: 14. Leiligheten var umøblert da Johnsen ankom, og den første natten ble tilbragt i sovepose på gulvet.  

NRK radiointervju med Arve Johnsen første dag på jobb, 1. desember 1972.

Johnsen deltok på sitt første styremøte 5. desember 1972. Den nye direktørens spartanske linje viste seg også i hans valg av servering til styret. Til det første møtet kjøpte han inn lapskaus som ble servert på papptallerkener og bød dessuten på øl og flatbrød. I senere styremøter ble standarden hevet.[REMOVE]Fotnote: Smst..  

En viktig sak i styremøtet var ansettelse av en ledergruppe. Johnsen hadde allerede gjennomgått 475 søknader og hadde foretatt sine prioriteringer av hvem som skulle intervjues. Han ville opprette en prosjektrettet organisasjon og ønsket ikke folk som var altfor opptatt av formelle stillinger og titler. Det var enighet om å føre en nøktern politikk når det gjaldt lønn. De ansatte skulle eie hus og bil selv. Seks gjennomgangsleiligheter ble stilt til disposisjon.[REMOVE]Fotnote: Statoil ASA, Styremøteprotokoller, 05.12.1972, Arkivverket (digitalarkivet.no)   

Etter mindre enn en uke i stillingen hadde arbeidet med å bygge en organisasjon og ta fatt på selskapets oppgaver for alvor begynt.

1971-72 St.prp. 113 Opprettelse av statens oljedirektorat og et statlig oljeselskap m.m.

Innst. S. nr 316 (1971-72) Innstilling fra industrikomtiéen om opprettelse av statens oljedirektorat