Den første oljekrisen

Bakgrunnen for OPECs oljeboikott var konfliktene mellom Israel og deres arabiske naboer. Dette hadde pågått helt siden staten Israel ble opprettet i 1947. Den 6. oktober 1973 brøt den fjerde krigen i området løs på jødenes helligste dag: Yom Kippur. Israel kom i krig med Egypt, Jordan og Syria som angrep Israel for å gjenvinne territorier tapt i tidligere kriger. USA støttet Israel med militært utstyr, noe som bidro til at forhandlingene om oljepris som pågikk mellom OPEC og kjøperlandene ble politisk betent.

OPEC-landene besluttet å iverksette tiltak mot land som støttet Israel militært og økonomisk. Dette omfattet både nedskjæring av produksjonen, eksportforbud overfor enkelte land og en betydelig økning av råoljeprisen. Hensikten var å påvirke industrilandenes politikk i Midtøsten. De arabiske produsentlandene krevde at Vest-Europa og USA skulle legge press på Israel, slik at de grensene som gjaldt før Seksdagerskrigen i 1967, kunne gjenopprettes.

Under et møte 16. oktober 1973 vedtok de seks OPEC-landene ved den arabiske gulfen betydelige prisøkninger for olje. De forente arabiske emirater, Kuwait, Irak, Iran, Saudi-Arabia og Qatar besluttet ensidig å heve referanseprisen med 70 prosent. På neste møte ble det vedtatt å redusere oljeproduksjonen med 25 prosent. Land som ikke støttet Israel, inkludert Storbritannia og Frankrike, skulle likevel få all den oljen de ønsket. Andre land skulle få redusert sine leveranser med 5 prosent i måneden, mens USA og Nederland, som støttet Israel, ikke skulle få olje i det hele tatt.

Aksjonen fikk alvorlige konsekvenser for industrien og oljemarkedet. De oljeimporterende landene sto splittet tilbake, men klarte etter en stund å samle seg i en egen organisasjon, IEA (Det internasjonale energibyrået). Den reduserte tilgangen på olje førte til at oljeprisene føk i været. Like før jul 1973 var de kommet opp i 11,65 dollar fatet. Det innebar en økning på 400 prosent på tre måneder.

Denne firedoblingen av prisen førte til at verdens oljeforbruk, som hadde vært stigende gjennom hele århundret, stagnerte. Oljeforbruket sank både i 1974 og 1975. Verden var kastet ut i en krise med økonomisk nedgang og inflasjon. Forbruksveksten ble erstattet av måtehold og det ble investert i alternative energikilder.

I USA ble det igangsatt leting i gamle oljeområder, blant annet i Texas. I nye områder, som Nordsjøen, ble det besluttet å intensivere oljeletingen. At det tok tid før antall brønner boret per år i realiteten økte, er en annen sak. Oljekrisen gjorde det enda mer attraktivt enn før å sikre forsyninger av det strategisk viktige råstoffet fra et politisk stabilt område. Dette kom Statoil og de andre aktørene på norsk sokkel til gode.