Bestemme styre og styret bestemmer

Først måtte et styre på plass. Det var bestemt at det var selskapets generalforsamling, representert av ansvarlig statsråd, som skulle utpeke styrerepresentantene. Ansvarlig statsråd i juni 1972 var Finn Lied fra Arbeiderpartiet.

Konstituerende generalforsamling fant sted 18. september 1972. Til stede som stifter var industriminister Finn Lied. Fra departementet møtte ellers departementsråd O.C. Müller, statssekretær Arve Johnsen (som senere tiltrådde som administrerende direktør i samme selskap), ekspedisjonssjef Knut Dæhli, byråsjefene Harald A. Sommernes og Karl-E. Manshaus i Industridepartementets oljeavdeling og konsulent Nils Heilemann. Dessuten representanter fra Riksrevisjonen og representant for det kommende styret, høyesterettsadvokat Jens Chr. Hauge.[REMOVE]Fotnote: SAST/A-101656/0001/A/Aa/Aaa/L0001. Protokoll fra konstituerende generalforsamling for den norske stats oljeselskap A/S. Hentet fra: https://www.digitalarkivet.no/oe10511205100002

Lied hadde, sammen med sin statssekretær Arve Johnsen, tidlig klart for seg hvem de ønsket seg som styreformann. Regjeringen bifalt Lieds forslag om å gi oppdraget til hans nære venn og allierte, Jens Chr. Hauge.[REMOVE]Fotnote: Njølstad, O. (2008). Jens Chr. Hauge: Fullt og helt. Oslo: Aschehoug: 630 Hauge og Lied kjente hverandre godt, de hadde begge vært motstandsmenn under andre verdenskrig. Begge tilhørte dessuten Arbeiderpartiets indre krets og var på 1960-tallet med på å utforme Arbeiderpartiets partiprogram.[REMOVE]Fotnote: Wicken, Olav. (2014. 12. oktober) Finn Lied i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 26. juni 2020 fra https://nbl.snl.no/Finn_Lied

Hauge var jurist og politiker. På grunn av sitt arbeid som Milorg-leder under andre verdenskrig, ble han etter 1945 forsvarsminister i en alder av 30 år. Han var ansvarlig for opprettelsen av Forsvarets Forskningsinstitutt i 1946, hvor den senere industriminister Lied i 1957 ble forskningssjef. I 1952, da Hauge gikk av som forsvarsminister, fikk han en nyopprettet stilling på partikontoret på Youngstorget, hvor han aktivt deltok i utformingen av den norske industripolitikken. Da Hauge gikk av som styreleder i 1974, var det nettopp Finn Lied som etterfulgt ham.

Generaldirektør, Vidkunn Hveding, ble selskapets viseformann. Han var sivilingeniør og høyrepolitiker. Hvedings yrkeserfaring fra ulike deler av energiforsyningen, og hans lederkompetanse fra samme bransje, gjorde ham til en faglig ekspert. Han hadde også med seg en bred internasjonal erfaring inn i styrevervet, med rådgivnings- og konsulentvirksomhet blant annet i Etiopia, Brasil og Kuwait, samt en rekke verv i industri og skipsfart.

Generalforsamlingen utnevnte videre stortingsrepresentant, Aksel Fossen, fra Arbeiderpartiet, krigsseiler i seks år og en av de mest respekterte industripolitikere Norge hadde. «Kraftsosialisten» fra Odda ble han kalt.[REMOVE]Fotnote: Stortinget – Møte torsdag den 22. oktober 2009 kl. 10. Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Aksel Fossen 

I tillegg kom direktør, Per Mauritz Hanssen, ved Kaarbøs mekaniske verksted i Harstad fra Høyre inn.  Til slutt ble dosent Aage Solbakken, som var ansatt ved NTHs institutt for industriell kjemi, utnevnt som styrets vara.

Sammensetningen av styret gir inntrykk av et politisk kompromiss mellom datidens største partier. To fra Arbeiderpartiet og to fra Høyre. Felles for dem alle var at de hadde kompetanse fra ulike felt, industri og politikk som var relevant for Statoils virksomhet.

Styret som ble valgt, skulle sitte fram til ordinær generalforsamling i 1975.

Selskapet trenger ansatte

«Nasjonal styring og kontroll» var, fra og med tidlig 1970-tall, den overordnede målsettingen for norsk oljepolitikk. For Statoil betydde det teknologisk kontroll. En måte å oppnå det på, var å bygge en organisasjon som behersket alle teknologiske utfordringer ved å operere i Nordsjøen på plass så raskt som mulig og det betydde igjen å ansette det beste teknologisk, kompetente mannskap.[REMOVE]Fotnote: Stortinget – Møte torsdag den 22. oktober 2009 kl. 10. Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Aksel Fossen 

Allerede dagen etter den konstituerende generalforsamlingen i Den norske stats oljeselskap A/S, sendte Hauge ut møteinnkallelse til selskapets første styremøte. Møtet ble avholdt 5. oktober 1972 i Drammensveien 40 i Oslo. Styrets mest presserende oppgave var å gi selskapet en daglig ledelse. Først måtte en handlekraftig og visjonær direktør på plass. Stillingen ble lyst ut, men Hauge kunne raskt konstatere at søknadene var «nokså meget av en skuffelse». Hauge, sammen med Lied og departementsråd O.C. Müller ble enige om å se seg om etter andre kandidater. Flere ble vurdert, men valget falt på avtroppende statssekretær Arve Johnsen.[REMOVE]Fotnote: Njølstad, O. (2008). Jens Chr. Hauge: Fullt og helt. Oslo: Aschehoug: 631 Han var utdannet siviløkonom og jurist, hadde erfaring fra oljebransjen så vel som fra det oljepolitiske toppsjikt. «En mann alle styrets medlemmer kjente som en usedvanlig dyktig mann og en utpreget ledertype» som det står i styrereferatet.[REMOVE]Fotnote: Protokoll styremøte Den norske stats oljeselskap a.s. 5.10.1972. SAST, Pa 1339 – Statoil ASA, A/Ab/Aba/L0001: Styremøteprotokoller, 05.10.1972 til 14.12.1978, 1972-1978, s. 9

Flere kandidater trengte ikke, ifølge Hauge, å hentes inn.

På samme styremøtet fikk formannen styrets velsignelse til å sette inn stillingsannonser i en rekke av landets aviser og delvis i utenlandske oljetidsskrifter.[REMOVE]Fotnote: Protokoll fra styremøte i Den norske stats oljeselskap A/S (1972. 5. oktober) Hentet fra: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-db60034661000003.jpg Det nye selskapet etterspurte «dynamiske personer» mellom 30 og 50 år med utdanning og praksis innen områder som geologi, geofysikk, petroleumsteknologi, petrokjemisk industri, internasjonal finans og økonomi samt administrasjon. Det var ledergruppen som først skulle på plass.

I desember 1972 var administrerende direktør Arve Johnsen ansatt, og de første samtalene med aktuelle kandidater til andre stillinger kunne begynne. Det ble ikke utarbeidet stillingsbeskrivelser. Den nye direktøren ville ha medarbeidere med selvstendige standpunkter, driftserfaring og besluttsomhet.[REMOVE]Fotnote: Johnsen, A. (1988). Utfordringen: Statoil-år. Oslo: Gyldendal.s.26 De som ønsket formelle stillinger eller titler, ble avvist. «Jeg var fast bestemt på ikke å ansette folk med slike nykker», skriver Johnsen i sin første memoarbok.[REMOVE]Fotnote: Johnsen, A. (1988). Utfordringen: Statoil-år. Oslo: Gyldendal.s.26

Selskapet hadde få problemer med å rekruttere kompetente nordmenn i økonomiske og administrative oppgaver eller i generelle ingeniørstillinger. Petroleumskompetanse var det verre med.