Statex og samarbeid med Kongsberg Våpenfabrikk
Prosessering av seismikk krever både datakraft og teknologisk innsikt, og det ferdige produktet leveres til geologer for tolkning av hvor det er sannsynlig å finne petroleum, og hvor mye. Som Statex-direktør Bjørn Haug Hansen sa, så skulle man «sortere lydene fra ulydene samt regne ut hva lydene indikerer». Bakgrunnen for etableringen var at de to eierne så fordeler ved å kombinere den innsikt og erfaring med datastyrte systemer som Kongsberg Våpenfabrikk hadde, med Statoil sin rolle som betydelig bruker av datatjenester.
Før Statex ble opprettet, dominerte Geophysical Services Inc (GSI, et datterselskap av Texas Instruments) seismisk prosessering på norsk sokkel. Dette ble løst med en avtale både om teknologi og at Statex overtok GSI sin tradisjonelle del av markedet. Varaformannen i Statoils styre, Åge Solbakken, skrev i november 1973 et skarpt notat til styret der han gikk imot etablering av Statex og begrunnet det med at Statoil hadde nok oppgaver som det var, og at det allerede eksisterte et geofysisk selskap i Norge. Det at Statoil på sikt hadde ambisjoner om å bygge opp en seismisk databank med informasjon som selskaper forplikter å dele med myndighetene, ble også oppfattet som problematisk, ikke minst av Oljedirektoratets (OD) representanter.[REMOVE]Fotnote: Hanisch, Tore Jørgen, Fra vantro til overmot 1992: 293.
Denne oppgaven ble tillagt OD som fortsatt mottar og administrerer all seismikk som samles inn på norsk sokkel.
Like fullt ble Statex vedtatt etablert mot nevnte Åge Solbakken og Vidkunn Hvedings stemmer.
Den norske hovedaktøren innen seismikk, privateide Geco, som ble etablert i 1972, var utad ikke bekymret for konkurransen ettersom Statex «skal satse spesielt på databehandling, mens Geco også driver med registreringsarbeid på feltet», uttalte administrerende direktør Anders Farestveit.[REMOVE]Fotnote: Bergens Tidende 21.01.74
Det viste seg likevel at Statex ville drive med innsamling av seismikk, og fikk allerede i første driftsår et større oppdrag for Oljekontoret (en del av Industridepartementet) med seismisk innsamling utenfor Finnmark.[REMOVE]Fotnote: Bjerke, Halvor Kr. På dypt vann: et høyteknologisk eventyr 1989: 16
Allerede i 1974 ble halvparten av all databehandling for norsk sokkel utført av Statex, så inntoget i markedet gikk fort. Mye av oppdragsmengden kom fra statlig hold og fra Statoil selv. Det var på denne tiden en viss rivalisering mellom OD og Statoil og kamp om å rekruttere og bygge opp kompetanse innen seismikk. Denne rivaliseringen kom også til uttrykk i oppdragsfordeling, hvor det sies at Statoil ga 70 prosent av sine oppdrag til Statex, men OD ga 70 prosent av sine til Geco.[REMOVE]Fotnote: Bjerke, Halvor Kr. På dypt vann: et høyteknologisk eventyr 1989: 17
Statex ble lokalisert på Ullandhaug i Stavanger og skulle nyte godt av nærheten til kunnskapsmiljøene i tilknytning til Distriksthøyskolen. Selskapet vokste raskt og hadde innen utgangen av 1974 rundt 50 ansatte og var på stadig jakt etter flere.[REMOVE]Fotnote: Johnsen, Arve Utfordringen 1988: 93
Allerede ett år etter oppstart ble det klart at Statex ville gjøre annet enn å samle inn og tolke seismikk – de ville etablere et laboratorium for analyser av boreprøver. Dette kom i stand etter en kamp med Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds Kontinentalsokkelkontor i Oslo som også var interessert i å etablere og drifte et slikt laboratorium.[REMOVE]Fotnote: Dagbladet 07.04.1975
Igjen kom mesteparten av oppdragsmengden fra Statoil, men selskapet gjorde også analyser for andre selskap på sokkelen, en type analyser som tidligere måtte gjennomføres i utlandet.
Gitt eierskapet ble Statex av mange sett på som Statoils arm inn i seismisk aktivitet og som en trussel mot mangfoldet på norsk sokkel. Det er uvanlig at et oljeselskap er dominerende eier i et selskap som driver tjenesteyting til oljeindustrien, og det kan lett sås tvil både om tildeling av oppdrag og om flyt av informasjon fra konkurrenter til morselskapet.[REMOVE]Fotnote: Bjerke, Halvor Kr. På dypt vann: et høyteknologisk eventyr 1989: 18
Videre var det delte meninger om hvorvidt Statex var «statlig» eller var et selskap som konkurrerte på like vilkår som andre aktører i samme bransje. Var for eksempel navnet Statex en sammenslåing av State+Exploration, eller Stavanger+Texas som det ble foreslått i enkelte avisartikler?[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad 20.07.74
En rekke politikere og debattanter var også av den mening at Statoil ved etableringen av Statex samt opprettelsen av CCB-basen på Ågotnes (A/S Coast Center Base Ltd. & Co.) både gikk ut over sitt opprinnelige mandat, samt truet mangfoldet og konkurransen på norsk sokkel.[REMOVE]Fotnote: Aftenposten 06.06.75 og 03.06.75. Dette viste tilbake til diskusjoner rundt endringen i formålsparagrafen til Statoil, som ble gjort uten at Stortinget ble informert (se annen artikkel).
Etter hvert innså både Geco og Statex at Norge i denne tidlige fasen av oljealderen var for lite til å kunne utvikle to konkurransedyktige miljøer på et så avansert teknologisk område. Det ble innledet samtaler om sammenslåing tidlig i 1976, som ledet til etablering av Geophysical Company of Norway (Geco) med Det norske Veritas (DNV) og Kongsberg Våpenfabrikk som like store eiere. Sammenslåingen ble effektiv i 1977 og Statoil solgte sine eierinteresser til Kongsberg Våpenfabrikk og var med det ute av innsamlings- og prosesseringsbransjen.
