Kongen av Forus
Siden Stortinget ved opprettelsen av Statoil 14. juni 1972 hadde bestemt at Statoils hovedkontor skulle ligge i Stavanger kommune, var det en selvfølge at kontoret gjorde nettopp det. Stavangers handlekraftige ordfører Arne Rettedal (H) var en selvsagt gjest blant de 90 inviterte.
Styreformann Finn Lied sto for åpningstalen, nøktern og konsis i sin form: «Dette bygget er for oss et hensiktsmessig administrasjonssenter som inneholder de nødvendige funksjonsenheter vårt selskap har bruk for», sa han.
Etter talene var det omvisning i grupper og arkitekten Einar Throne-Holst fortalte blant annet om kontorlandskapsløsningen, som det typisk nok ble en del diskusjon rundt, versus cellekontor. Helt siden brukergruppen hadde sitt første møte i 1975 var det et spørsmål som hadde vært livlig diskutert.[REMOVE]Fotnote: Møte i brukergruppen 23.05.1975.
Ett av høydepunktene under åpningen var et utsøkt koldtbord tilberedt av Magde Frøvik og staben i kantinen. Rettedal takket for maten.[REMOVE]Fotnote: Status nr. 15/79, «Forus i fokus». For de ansatte i Statoil var det godt å komme på plass. Forus skulle bli basen hvor organisasjonen kunne vokse sammen og vokse videre, men da måtte også neste byggetrinn, Forus II, på plass. Hovedledelsen, informasjonsavdelingen, juridisk avdeling og undersøkelsesavdelingen ble igjen i Lagårdsveien 78 fram til Forus II var ferdig.
Mange steder
Bare fire år før Forus I sto ferdig hadde Statoil tatt i bruk et 11 etasjer høyt nybygg i Lagårdsveien 78 i Stavanger. Det var nabobygget til Lagårdsveien 80 hvor Arve Johnsen fikk sitt første kontor i Stavanger høsten 1972.
I 1972 var det tilsynelatende god plass i Lagårdsveien 80, siden Oljedirektoratet etablerte seg med kontorer i samme bygg. Men aktivitetsnivået i oljenæringen økte kraftig i 1970-årne, og det var i løpet av få år klart at Lagårdsveien 80 var en høyst midlertidig løsning for begge de statlige organene.
Da en privat utbygger bygde en høyblokk i Lagårdsveien 78 var det beleilig for Statoil å leie den, mens selskapet var på jakt etter tomt for å bygge selv. Da den sto ferdig i januar 1975, flyttet de 170 som var ansatt på det tidspunktet inn i høyblokken. Bare i løpet av dette året fordoblet antall ansatte seg. Selv om selskapet bare hadde vært i virksomhet i tre år drev det nå med leting, utvinning, transport, petrokjemi og markedsføring av avgiftsolje, samt samarbeid om raffinering og markedsføring av petroleumsprodukter. Alle aktivitetene var i oppstartsfasen og trenge mer bemanning.
Med en stadig strøm av nye ansatte kunne arbeidsforholdene virke kaotiske. Arve Johnsen ba folkene sine om å være fleksible og tålmodige: «Vi lever på feltmaner og må regne med å være mobile og innordne oss en del uregelmessigheter både hva angår arbeidssted, kontakt over avdelingsgrensene og miljø», sa han i talen til de ansatte julen 1975.[REMOVE]Fotnote: https://tv.nrk.no/serie/mitt-liv/sesong/2/episode/3
Administrasjonsavdelingen holdt til i første, tredje og femte etasje i Lagårdsveien 78.[REMOVE]Fotnote: Status nr. 23/75. Basen til administrerende direktør var i andre etasje sammen med juridisk avdeling og informasjonsavdelingen pluss kantinen. Undersøkelsesavdelingen holdt til i 6. og 7. etasje, mens avdeling for petroleumsteknologi og produksjon var i etasjene 8., 9. og 10. Huseier bodde selv i 11. etasje med separat heis.
Men selv etter at Lagårdsveien 78 var tatt i bruk, var plassen for liten og Statoil var spredd fysisk over en mengde steder i Stavanger. Lagårdsveien 8 i kjelleren til tidligere Grudes konfeksjonsfabrikk (der politistasjonen er i dag) ble benyttet som midlertidige kontorer. Ellers leide Statoil kontorer til sine ingeniører og prosjektmedarbeidere i lokalene til nedlagte Tou bryggeri. Foredling og markedsføring holdt til i Verksgata 46 og Pedersgata 14. Foredlingsavdelingen fikk være i Lagårdsveien 80 etter at markedsføring flyttet over til nabobygget. Økonomiavdelingen holdt til i Musegaten og Database-seksjonen holdt til i Flintegata 2. Senere ble det overtatt av en reservoargruppe, som jobbet med Oseberg og Troll-området. Også på hotel Atlantics nybygg midt i sentrum leide Statoil en tid kontorer til finansavdelingen. Statoil-ansatte som jobbet på oljebasen på Dusavik ble ikke berørt av flytteprosessene.
Hovedkontoret på Forus
Et nytt administrasjonsbygg var høyst nødvendig på grunn av den sterke personalveksten. Jakten på en egnet tomt i Stavanger startet derfor tidlig. Arve Johnsen var i første omgang på befaring i en gammel hermetikkfabrikk, men den egnet seg dårlig. Det luktet fisk, arealene var for små og parkeringsplassen liten.[REMOVE]Fotnote: Johnsen, Arve, Utfordringen: Statoil-år: 155–157.
På Forus var det rikelig med ubebygget områder som Forus Tomteselskap bydde villig frem, godt støttet av byens politiske ledelse. Forus var blitt brukt til militære formål under krigen da tyskerne bygde flyplass der. Det var flatt, og grunnen var gammel myr som var blitt drenert. I 1970-årene var Forus mest kjent for travbanen og motorveien som var under bygging mellom Stavanger og Sandnes.
Arve Johnsen var ikke så begeistret for området da han så det første gangen. Den myrlendte grunnen gjorde at et bygg måtte pæles. Fordelen var at det var gode veiforbindelser og det var kort vei til flyplassen. Våren 1976? aksepterte Statoils styre tilbudet fra Forus Industritomteselskap om kjøp av 50 dekar og opsjon på ytterlige 30 dekar tomt.[REMOVE]Fotnote: Styresak 2/76 – 9, «Administrasjonsbygg på Forus».
For Tomteselskapet var dette gull verdt. Tomtesalget hadde gått tregt, men etter at Statoil kjøpte, var det flere som fulgte etter. Det var begynnelsen på utbyggingen av det som skulle bli det viktigste næringsområdet for Stavanger, Sandnes og Sola kommuner som alle grenset til Forus.[REMOVE]Fotnote: Gjerde, K.Ø. og Roalkvam, G. (2012). Oljebyen 1965-2010 (Vol. 4): 69 – 72.
Første byggetrinn skulle romme kontor, laboratorier, kantine og fellesrom for rundt 560 ansatte på 15 000 m2. I første omgang ble det bygd tre treetasjes kontorblokker. I hvert landskap var det plass til 85 personer slik at hver person hadde 9 m2 til disposisjon. Utenom kom møterom og diverse spesialrom, tekjøkken og en oase i midten med grønne planter. Arkiv, datarom, post, sentralbord, telex, trykkeri og lager befant seg i første etasje i blokk A.[REMOVE]Fotnote: Status nr. 2/79.
I andre byggetrinn ble det bygd to nye treetasjes blokker med 440 kontorplasser – hvorav tre fjerdedeler var cellekontorer. De to blokkene var bygd med en lysgård i midten og på taket av første etasje i denne lysgården var det en takterrasse med beplantning, skjermet for vær og vind. Ledelsen holdt til i den ene blokken og der var blant annet et beredskapsrom. Innredningen var holdt i blått, mens det i første byggetrinn var holdt i grønt.
I byggetrinn to var det også en gymnastikksal på 10 *20 meter med dusj og garderober samt en utendørs treningsbane. Det ble også bygd barnehage med plass til 56 barn i alderen 0 til 7 år. Og selvsagt parkeringsplass med plass til 300 biler.
Arkitektonisk var Statoils kontorbygg på Forus preget av funksjonalisme. Med rette linjer, standard enheter og byggemateriale i betong, glass og metall var det ikke mye som pirret fantasien. Inne i byggene var det luftige ganger som skulle gjøre det greit å komme fra sted til sted i det indre landskapet. For Arve Johnsen var det menneskene som betydde noe – det var de som sto for et aktivt, levende og effektivt miljø.[REMOVE]Fotnote: Johnsen, Arve, Utfordringen: Statoil-år: 157.
Plasseringen utenfor bykjernen, men med lett adkomst til boområder, kommunikasjon og flyplass var et viktig kriterium som Statoil har fulgt også senere når selskapet har etablert seg i forskjellige byer i Norge, og deretter ute i verden.
