De ti oljebud
Hellem var jernbanearbeider fra Narvik og hadde sittet på Stortinget siden 1965. Han var fasinert av mulighetene oljeindustrien kunne gi og leste seg opp på nær sagt alt som fantes om olje.
For å få innblikk i oljeproduksjon dro komiteen han ledet og industridepartementets oljekontor i 1971 på studietur til England, USA og Canada. I England fikk komiteen kjennskap til ilandføring av olje. I Alaska fikk den se på oljeproduksjon hvor det var drivis, mens den studerte kunstige øyer for boring og produksjon i California. Ved Los Angeles var det kamuflerte boretårn og produksjonsanlegg i bybebyggelse. I tillegg fikk komiteen demonstrert teknisk utstyr for dypvannsproduksjon og forebygging mot oljesøl. I Canada var hovedhensikten med besøket å få vite mer om petroleumslovgiving, sikkerhetsmessige tiltak og administrasjon. Det var mye å lære av andre lands erfaringer.
Oljebudene
Den 7. juni 1971 la komiteen fram en innstilling som analyserte mange prinsipielle forhold. Analysen ble oppsummert i ti setninger som senere har blitt kalt «De ti oljebud». Rolf Hellem har æren for denne sammenfatningen som i stor grad fanget opp det som ble rådende norsk oljepolitikk i årene som fulgte.[REMOVE]Fotnote: Norsk Olje og gass, november 2016. «Mannen som skrev de ti oljebud»
1. At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel
2. At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje,
3. At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet,
4. At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og til natur- og miljøvern,
5. At brenning av utnyttbar naturgass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres, unntatt for kortere prøveperioder,
6. At petroleum på den norske kontinentalsokkel skal som hovedregel ilandføres i Norge, med unntak for det enkelte tilfellet hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning,
7. At staten engasjeres på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor petroleumsindustri og til oppbygging av et integrert oljemiljø med så vel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt,
8. At det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser,
9. At det nord for 62 breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen,
10. At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver. [REMOVE]Fotnote: Innstilling fra den forsterkede industrikomite om undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske naturforekomster på den norske kontinentalsokkel m.m. Stortingets Industrikomite i innstilling til K. (Innst. S. Nr. 294 (1970–71)). 7. juni 1971.
De ti setningene slo fast at det viktigste målet var å sikre nasjonal styring og kontroll. Norge skulle gjøre seg uavhengig av tilførsel av råolje. For å sikre dette skulle oljen ilandføres i Norge. Det skulle også skapes ny næringsvirksomhet basert på petroleum, og staten skulle støtte opp om et integrert norsk oljemiljø. I tillegg skulle det opprettes et statlig norsk oljeselskap for å ta seg av statens forretningsmessige interesser, og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.[REMOVE]Fotnote: Smst.. Erklæringen regnes som fundamental for den videre utvikling av lovverk og praktisk politikk innen petroleumssektoren, og det var tverrpolitisk enighet om innholdet i den.
arrow_backMulige og umulige oljeselskapsmodellerStortingsvedtaket bak statsoljeselskapetarrow_forward